ARENDAL: Fredag morgen åpnet Morrow Norges første fullskala batterifabrikk, med brask og bram, rett utenfor Arendal. Både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og tidligere statsminister Erna Solberg (H) var til stede på åpningen, for å feire fabrikken statlige kroner har vært med på å muliggjøre.
– Jeg føler meg elektrifisert, sa Støre, før han klippet båndet og offisielt åpnet fabrikken.
Morrows toppsjef, Lars Christian Bacher, var like entusiastisk under sin åpningstale.
– Dette er historie som blir skrevet.
Deretter brukte Bacher anledningen til å fortelle forsamlingen, hvor det var en høy tetthet av politikere, om Morrows videre kapitalbehov.
– Morrow har søkt om et lån på 1,5 milliarder kroner gjennom de nye grønne finansieringsinstrumentene som ble vedtatt i årets statsbudsjett.
– Med et slikt lån vil denne fabrikken være fullfinansiert, og vi vil kunne skalere opp produksjonen i høst. Lånet vil være avgjørende for den fremtidige utviklingen av selskapet.
Batteriselskapet har tidligere mottatt et tilskudd på 345 millioner kroner fra Innovasjon Norge, mens private aksjonærer har investert rundt 3,2 milliarder kroner.
Til Finansavisen sier Bacher at Morrow har flere «opsjoner» når det gjelder finansiering.
– Vil dere overleve uten lånet?
– Jeg forstår at spørsmålet blir stilt, men det vi jobber med nå er å finne ut av hvordan vi skal få dette til. Men ja, vi vil overleve uten lånet, sier han, og legger til:
– Hvis vi ikke får lånet er det muligheter for å hente penger andre steder.
Støre: Hovedrisikoen må være privat
Statsministeren vil ikke svare Finansavisen på om Morrow vil få et slikt lån, men ut ifra åpningstalen virker sjansene gode.
– For å ha en lønnsom batteriindustri må kapitalen komme fra privat sektor, både norsk og internasjonal, og det har den gjort.
– Samtidig har min regjering og mine samarbeidspartnere i Stortinget utviklet en rekke verktøy for å legge til rette for denne lønnsomme industrielle utviklingen.
Det Støre refererer til som en «lønnsom industriell utvikling» ligger et stykke frem i tid, i alle fall i Norge. Ifølge Bacher vil fabrikken i Arendal bli lønnsom i slutten av 2026. I mellomtiden vil de altså få god hjelp fra regjeringen.
– Vi er veldig tydelige på at det å komme i gang med en slik ny industriell satsing, inviterer til at fellesskapet tar ansvar og er med å støtte, særlig i oppstarten av det som er en ny verdikjede på teknologi- og energisiden, sier Støre til Finansavisen, og legger til:
– Men hovedrisikoen her må være privat.
Han avviser også at ordninger lignende amerikanske Inflation Reduction Act (IRA), altså subsidier, vil bli aktuelt i Norge. Heller ikke Erna Solberg tar sikte på å innføre slike ordninger.
– Vi kan være med på noe risikoavlastning, men vi kan ikke matche alt det som skjer i utlandet, sier hun.
Satser på kinesisk vinner
Den nyåpnede fabrikken har kapasitet på opptil 3 millioner battericeller (1 gigawattime). Strategien er å produsere LFP-batterier, i motsetning til flere vestlige aktører, som har satset på NMC-batterier.
LFP-batterier, som lages av jern og fosfat, er billigere og sikrere enn NMC-batterier, som lages av nikkel, mangan og kobolt. NMC-batterier gir lengre rekkevidde for elbiler.
Kina er særlig gode på LFP-batterier, og står allerede for omtrent 100 prosent av verdens produksjonskapasitet av batteritypen. Både Harald Solberg i Norsk Industri og Ole Erik Almlid i NHO sier likevel til Finansavisen at de tror Norge, og altså Morrow, kan bli konkurransedyktige i det internasjonale markedet.
– Vi er konkurransedyktige på aluminium og flere andre områder man kanskje ikke skulle trodd Norge kunne bli konkurransedyktig på, sier Almlid.
NHO-sjefen tror heller ikke det er et hinder at Kina har lavere lønnskostnader, og ordninger som legger til rette for betydelig lengre arbeidsskift.
– Norge har arbeidstagere og arbeidsgivere som samarbeider godt, og det gir en stor innovasjonskraft.
Bacher selv har tidligere sagt til Finansavisen at det ikke vil være mulig å bli konkurransedyktige på pris før de har åpnet flere fabrikker. De fabrikkene ligger foreløpig et stykke frem i tid.
– Nå må vi fokusere på at denne fabrikken skal bli fullfinansiert først. Men når vi begynner med neste fabrikk vil det ta omtrent to år fra vi tar i mot investeringer til fabrikken er ferdig, sier batterisjefen.
