Ved pressekonferansen torsdag etter Norges Banks rentemøte viste sentralbanksjef Ida Wolden Bache blant annet til flommen av utenlandsinvesteringer som en av faktorene som forklarer kronesvekkelsen i det siste.

Denne forklaringen har sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank tidligere pekt på, blant annet i en gjestekommentar i Finansavisen 29. juni i år («Kampen om kapitalen»). Der skrev Martinsen blant annet: «Alle ønsker seg til Silicon Valley, akkurat som under forløperen til dotcom-nedturen for 25 år siden. I begge perioder har dollaren vært sterk.»

Data viser en ekstremt tett samvariasjon mellom netto utenlandsinvesteringer i Norge og for eksempel kronekursen mot dollar. 

– Strømmen kan snu

Martinsen er glad for at også Norges Bank nå peker på dette.

– Dette har vi ment lenge, og det kan bidra til en bedre diskusjon om hvor kronekursen går, tror Martinsen.

– Hva skal til for at den negative investeringsstrømmen stanser opp eller til og med snur, slik at det er utsikter til en sterkere krone?

– For Norges del har kostnadsnivået sunket veldig mye. Vi har tatt mye av den store korreksjonen, og relative lønnskostnader er nede på nivået fra tidlig 2000-tallet. Men vi vet ikke hvor langt dette skal ned, sier Martinsen.

– For USA handler det i så fall om tendenser til at AI-boomen går over, tror han.

– Tre til fem år frem?

– Dette er en parallell til dotcom-boomen. Alle selskaper som prises kjempehøyt i dag vil ikke være like høyt priset om noen år. Og hvis investorer trekker pengene hjem, ikke bare til Norge, men også til øvrige Europa, vil det være negativt for dollaren.

Martinsen understreker at Norge «har fått det i begge beina»:

– Investorer har solgt seg ut av Norge, og samtidig kjøpt seg kraftig opp i USA. Begge deler kan reverseres, understreker han.

– Det mest åpenbare som kan påvirke kronekursen er derfor at det flater ut i Norge, ved at devalueringen er ferdig, og at litt av luften går ut av USA, slik at det ikke går like store pengestrømmer inn. Dette kan være en redning for kronekursen, men vil i så fall ikke skje raskt. Vi må kanskje tre til fem år frem i tid, tror han.

Norges Banks smertegrense

I mellomtiden vil Norges Bank være veldig på vakt for kronekursen, noe Norges Banks melding torsdag underbygger. Martinsen tror derfor man kommer langt med en veldig enkel modell for å fastlå utfallet av rentemøtet i desember:

– Hvis eurokursen er over 12,00, betyr det økt fare for nok en renteheving. Hvis kursen er under 11,25, betyr det at et rentekutt i desember kan være aktuelt.

Det siste året har kronen ligget mellom 11,25 og 12,00, med unntak av svært korte perioder med enda svakere kurs.

– Hvis kronen går utenfor dette intervallet, så stopper den ikke nødvendigvis på 12,05, men kan fort gå til 12,20 eller svakere. Det kan stresse Norges Bank litt, sier Martinsen.

– Omvendt, hvis vi får en rekke globale rentekutt, og det går tålelig bra med norsk vekst, kan man også tenke seg at kronen styrker seg en god del. Da kan det være aktuelt med et rentekutt i desember.