Satt på spissen er det et krevende dilemma oljeselskapene står overfor. Skal de velge grønne prosjekter med middelmådig avkastning, eller fortsette som før og fokusere på olje- og gassprosjekter med høy lønnsomhet, men usikker utløpsdato? Det sistnevnte er kanskje fristende for endel selskaper i dag. Problemet er at man muligens ikke vil ha livets rett i det hele tatt i 2050, dersom man utelukkende har olje og gass i porteføljen. Olje er på vei ut, og langsiktige olje- og gasselskaper bør for lengst være i gang med “plan B”.
Det er mange oljeselskaper som sier at de kun skal drive med olje, men verden trenger jo mindre olje etter hvert. Torgrim Reitan, finansdirektør i Equinor
– Det er mange oljeselskaper som sier at de kun skal drive med olje, men verden trenger jo mindre olje etter hvert, innleder Torgrim Reitan i Equinor.
Den erfarne oljeveteranen og siviløkonomen spiller en nøkkelrolle når selskapet investerer i nye prosjekter, og han er godt kjent med nevnte problemstilling. I sin rolle som finansdirektør møter han mange av verdens største investorer, og han forteller om blandet tilbakemelding.
– Vi opplever stor støtte i omstillingsprosessen, og fornybarsatsningen vår er definitivt bedre enn sitt rykte. Samtidig møter vi også aktører som uttrykker bekymring for at satsningen vil utvanne den høye lønnsomheten i olje- og gassvirksomheten vår, og at vi ender med lavere avkastning, sier Reitan.
Omstillingen tar tid
Samtidig som flere investorer har uttrykt skepsis til Equinors fornybarsatsing, har andre uttalt at Equinor burde legge listen høyere og sikte mot en raskere omstilling. Men Reitan kan ikke blidgjøre alle, og han advarer om at fornyingen uansett vil være en langsiktig prosess.
– For Equinor vil overgangen til et bredere energiselskap ta tid, og olje og gass kommer til å være en svært viktig del av det vi gjør i mange tiår fremover. På kapitalmarkedsdagen i februar sa vi at norsk sokkel skal produsere på samme nivå i 2035 som i 2020. Men selv om vi opprettholder produksjonen, så gjør vi det med et mindre CO2-fotavtrykk. Med tanke på å redusere metanutslipp er vi allerede i verdensklasse, sier han.
Ifølge Reitan er Equinor i rute med energiomstillingen. Tanken er at fornybar energi over tid vil utgjøre en stadig større del av virksomheten.
– I dag investerer vi rundt 13 milliarder dollar i året, og rundt 20 prosent av totalinvesteringene går til fornybarprosjekter. Andelen grønne investeringer vokser imidlertid kontinuerlig, og i 2030 vil minst halvparten av våre investeringer gå til fornybar energi og lavkarbonløsninger, forteller han.
Med det er Equinors 2030-ambisjon identisk med investeringsnivået som Det internasjonale energibyrået IEA i fjor høst uttalte kreves for at oljeselskaper skal leve opp til Parisavtalen.
Oljepengene spruter
Midt i Equinors energiomstillingsprosess er lønnsomheten i selskapets olje- og gassdivisjoner ironisk nok skyhøy. På selskapets kapitalmarkedsdag kunne konsernsjef Anders Opedal fortelle at selskapets portefølje av vedtatte prosjekter har en breakeven-pris på snaut 35 dollar pr. fat. Med en oljepris på 75 dollar pr. fat er den gjennomsnittlige tilbakebetalingstiden på prosjektene halvannet år.
Sagt med andre ord, oljepengene spruter. Men til tross for den svært høye lønnsomheten er Equinor forholdsvis konservative med både utbytter og investeringer. Resultatet er ifølge Reitan et robust selskap.
– Equinor er sydd sammen slik at selskapet skal fungere like godt om oljeprisen skulle falle til 50 dollar fatet. Alt fra investeringer til utbyttepolitikk vil kunne opprettholdes. Så du kan si at vi har et svært høyt implisitt avkastningskrav på olje- og gassinvesteringene, forklarer han.
– Er det ikke fristende å prioritere oljeinvesteringer når lønnsomheten er så høy?
Vi fortsetter å investere om lag ti milliarder dollar i året innenfor olje og gass, og så holder vi grønne investeringer separat. Det er ingen kannibalisering mellom dem. Torgrim Reitan, finansdirektør i Equinor
– Nei, vi fortsetter å investere om lag ti milliarder dollar i året innenfor olje og gass, og så holder vi grønne investeringer separat. Det er ingen kannibalisering mellom dem. Dessuten er det viktig å understreke at vi ikke slipper ting igjennom hvis ikke lønnsomheten er tilfredsstillende, forteller Reitan.
Også i et historisk perspektiv er dagens lønnsomhet påfallende høy.
– I fjor hadde vi en avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital på 25 prosent, sier Reitan, før han fortsetter:
– Frem mot 2035 forventer vi en avkastning på rundt 15 prosent, og ettersom vi står midt i en omstillingsprosess som medfører ekstra investeringer, er dette tall vi mener er svært sterke.
Reitan forteller at avkastningen de siste ti årene har vært ti prosent, endel høyere enn snittet i industrien, som han forteller ligger i intervallet 7,5 til åtte prosent.
God grønn historikk
Legger man kun forventet avkastning til grunn, virker ved første øyekast olje- og gassindustrien overlegen det man kan oppnå innen fornybar energi. Men Reitan argumenterer med at historikken forteller noe annet.
– I Storbritannia klarer vi 12–16 prosent avkastning på kapitalen vi har skutt inn i havvind, og vi mener det samme er realistisk i USA. Dette er bedre enn det historiske snittet i olje- og gassindustrien, og det er oppsiktsvekkende gitt den lave risikoen, sier han.
– Hvorfor er risikoen lavere?
– Havvind er en moden teknologi, og inntektene er i stor grad sikret gjennom fastprisavtaler med myndighetene. På den annen side er olje- og gassprosjekter direkte eksponert mot markedsprisene. Fra et risikoperspektiv er havvind noe helt annet, og man bør være litt forsiktig med å sammenligne avkastningstall direkte.
Reitan forklarer den industrielle tankegangen bak satsningen på havvind slik:
– Vi har lang erfaring i å bygge og drive store og komplekse prosjekter langt til havs. Dette er et opplagt konkurransefortrinn. Dessuten har vi store finansielle muskler, og ikke minst har vi både evne og mulighet til å tenke langsiktig. Sistnevnte har skapt betydelige verdier for oss innen olje og gass hvor vi har utsatt prosjekter for å gjøre dem enda bedre, for eksempel på Wisting-feltet i Barentshavet. Vi følger samme tankegang innen fornybar energi, og det bærer frukter.
Flaskehalsen
Equinor gikk relativt tidlig inn i havvind sammenlignet med andre oljeselskaper. Men det er mer enn dette som har bidratt til meravkastningen.
– Først og fremst har vi hatt en vellykket nedsalgsstrategi. Den største transaksjonen kom da vi solgte halvparten av USA-porteføljen til BP for 1,1 milliarder dollar, men vi har også gjort flere andre og mindre transaksjoner, sier Reitan.
En global spiller: Equinor har blitt en av verdens største aktører innen havvind. Bildet viser Dudgeon-prosjektet på østkysten av England. Prosjektet består av 67 turbiner på seks MW, og produserer strøm nok til 430.000 engelske hjem. Equinor har 35 prosent andel i prosjektet. Foto: Jan Arne Wold/Equinor
Til tross for eksepsjonell investeringskapasitet, og opplagte konkurransefortrinn, mener finansdirektøren at det er begrensninger i hvor fort selskapet kan gå frem.
Det er ikke penger som er begrensningen; flaskehalsen er mangel på gode og lønnsomme fornybarprosjekter. Torgrim Reitan, finansdirektør i Equinor
– Det er ikke penger som er begrensningen, flaskehalsen er mangel på gode og lønnsomme fornybarprosjekter. De prosjektene vi investerer i nå, er prosjekter vi ervervet for fem–seks år siden, og da var ikke markedet like hett som det vi så en periode etterpå, sier Reitan, før han utdyper:
– Til syvende og sist handler dette om kapitaldisiplin, for vi har et sterkt underliggende ønske om at det vi gjør skal skape aksjonærverdier. Vi går ikke inn i prosjekter som ikke er lønnsomme, og faktisk har vi ikke vunnet havvindlisenser på flere år fordi alt har blitt veldig dyrt. Vi deltar i mange auksjoner, bare så det er sagt, men det begynner å bli en god stund siden vi har vunnet frem.
– Hva tenker du når dere taper auksjoner?
– Vi blir alltid skuffet når vi ikke vinner frem, men vi blir også glad for at vi ikke kjøpte oss inn til for høye priser. Eksempelvis ble prisene på de siste auksjonene i Tyskland, utenfor New York og i Storbritannia altfor høye.
Det må her legges til at en stund etter samtalen med Reitan vant Equinor en havvindlisens på totalt ca. to gigawatt (GW) utenfor Delaware på østkysten av USA. Budet var ca. 75 millioner dollar.
Nye grønne partnerskap?
Equinor har en lang tradisjon i å arbeide med partnere, først innen olje og gass, senere også innen havvind. Partnerskapene bidrar til diversifisering og gir Equinor muligheten til å realisere profitt ettersom prosjekter modnes, slik som i nevnte eksempel, hvor BP kom inn. Nye partnere kan også bidra med verdifull kunnskap og erfaring i nye faser av prosjektene, og ikke minst åpner det for at man har noen å dele regningen med.
Blant Equinors eiendeler er en stor portefølje av såkalte lavkarbonprosjekter. Disse inkluderer blant annet blått hydrogen, karbonfangst med transport og lagring, grønt hydrogen og strøm med karbonfangst og lagring. Foreløpig vet allmenheten lite eller ingenting om lønnsomheten i disse prosjektene. Men det vi vet, er at de representerer konstruksjonskostnader på flere hundre milliarder kroner.
Reitan er forsiktig med å uttale seg om planene for prosjektene.
– Vi har et klart ønske om å jobbe med partnere, også innen lavkarbonløsninger. Samtidig er dette en industri som fortsatt er i støpeskjeen, og endel ting, for eksempel hva som er optimale industristrukturer, har vi fortsatt ikke konkludert om.
– Kan du si noe om finansieringen av prosjektene?
– I utgangspunktet vurderes samme finansierings- og struktureringsverktøy som ellers i virksomheten, sier Reitan.
Skaper merverdier: Reitan forteller at Equinors evne, og mulighet til å tenke langsiktig, skaper merverdier. Foto: Thomas Bjørnflaten
Med kjøpet av tradingselskapet Danske Commodities, DC ble Equinor plutselig en av Europas største aktører innen krafthandel.
– På samme måte som DC bidrar til merinntekter på gassiden, ser vi at de skaper merinntekter for fornybarvirksomheten vår. Porteføljen vokser, og den blir stadig mer diversifisert, både med tanke på geografi, produksjon og teknologi. Dette skaper nye muligheter, og vi regner med at DC vil spille en stadig viktigere rolle i vår grønne satsning.
Kapital presiserer
Dette intervjuet ble gjennomført 21. juni. I ettertid har Equinor vunnet en havvindlisens i USA, som nevnt i artikkelen. Nylig meldte imidlertid selskapet at det har trukket seg fra flere havvindprosjekter, blant annet i Vietnam, Spania og Portugal. Konsernsjef for fornybar energi, Pål Eitrheim, uttalte til Stavanger Aftenblad:
– Vi kommer til å fokusere på færre markeder framover. Kostnadsøkningen gjør det dyrt å vokse
Equinor bekrefter til Kapital 6. september at de langsiktige fornybarmålene likevel ligger fast.
