En ny runde med kronesvekkelse i sommer har fått diskusjonen om hva svekkelsen skyldes opp igjen. Her kan man i hvert fall ikke ignorere manglende politiske grep for å styrke produktivitetsveksten, mener seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
I februar la «Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser» frem sin rapport med kritikk av for lite tydelige avveininger mellom offentlige utgifter og skatteendringer. Utvalget mente at konsekvensene av slike valg burde belyses, og pekte på uklare skiller mellom ulike politikkområder, som mellom klima-, nærings- og energipolitikken. Rapporten ble omtalt i Revidert nasjonalbudsjett i år, uten Aamdal ser at kritikken og ønskene fra utvalget bidro til noen avklaring.
– Dermed er det utsikter til fortsatt svak krone, og Norges Bank gjør rett i å legge det til grunn i pengepolitikken, mener Aamdal.
– På flere politikkområder har man en tendens til å ønske å nå spesifikke mål, mål som har lite sammenheng med å styrke produktiviteten. Dette er mer en dreining over tid enn kritikk av et enkelt budsjettforslag.
Fra produktivitet til rettigheter
Aamdal peker på at mange av reformene på 1980- og 90-tallet hadde som formål å bedre økonomiens virkemåte.
– Etter 2000 har det mer vært snakk om å styrke eller innføre rettigheter, for eksempel til utdanning eller helsetjenester. Det kan være bra i seg selv, men styrker ikke produktiviteten, sier han.
– Og denne regjeringen har ført en aktiv næringspolitikk, med betydelig støtte i opposisjonen. Vi snakker om ulike støtteordninger og direkte eller indirekte subsidier til virksomheter som neppe hadde blitt etablert om man bare hadde privat kapital. Dermed er det snakk om bedrifter som ikke er veldig produktive.
– Ville grepene du etterlyser også kunne betydd noe for pengepolitikken på kortere sikt?
– Betydningen for pengepolitikken ville vært mer indirekte, men høy offentlig pengebruk bidrar til å svekke produktiviteten, og vil derfor også tyte ut i høyere inflasjon, som sentralbanken må håndtere. Og gjennom svekkelse av kronen kan disse effektene bli forsterket, sier Aamdal.
– Ikke for svak NOK
– Slik vi vurderer det, er ikke kronekursen vi har nå altfor svak. Den reflekterer den underliggende realøkonomiske utviklingen, altså fundamentale forhold, mener Aamdal.
– Målt i volum har vi ikke veldig høy eksport, og vi har heller ikke svak import. Det ser for eksempel ikke ut til at husholdningene avstår fra å feriere ute. Det er et tegn på at kronekursen ikke er mye for svak.
Aamdal viser til at grunnbalansen overfor utlandet, der man korrigerer for olje- og gasseksporten, bruk av oljepenger i økonomien og utenlandske selskapers overføringer av overskudd til hjemlandet, har vært svakt negativ det meste av tiden.
– Det er igjen en indikator på at kronekursen ikke er veldig mye for svak.
I helgen har sjeføkonomene Kjetil Olsen (Nordea Markets) og Marius Gonsholt Hov (Handelsbanken Capital Markets) debattert i Finansavisens spalter om hvor lite eller mye statsbudsjettet betyr for rentesettingen nå. Aamdal kaster seg ikke inn i denne debatten.
– Men ekspansive budsjetter har de siste årene isolert sett bidratt til en høyere rente, eventuelt til at utsiktene til rentekutt er skjøvet ut i tid, konstaterer han.
Aamdal peker på at Norges Bank i sine renteregnskaper viser til innenlandsk etterspørsel som en av faktorene som trekker rentebanen opp.
– Og revidert nasjonalbudsjett bekrefter at 2023- og 2024-budsjettene samlet sett løfter aktiviteten i år. Uten denne effekten kunne man tenkt seg at renten ble satt ned tidligere, men også at arbeidsledigheten kunne vært noe høyere.
– Skatt er dyrt
– Er du overrasket over at Finanspolitikkutvalgets forslag om omlegging av skattepolitikken er lagt i skuffen?
– Noen av forslagene går på tvers av politisk konsensus over tid, og derfor er det ikke unaturlig å tenke at det sitter langt inne å følge opp disse forslagene. Det er for eksempel få politikere som tør å røre boligskatten.
Aamdal viser til den vellykkede skattereformen i 1992:
– Den kom først etter flere kommisjoner og en lang dragkamp, og krisen i 1986-87 bidro til reformen. Det er litt vanskelig å se for seg en tilsvarende reform i dag.
Aamdal tror likevel, i likhet med Finanspolitikkutvalget, at skatteendringer ville kunne løftet produktivitetsveksten, og dermed bidratt til en sterkere krone:
– Det gjelder skatteendringer, og det gjelder skattenivået i seg selv. Det er ganske dyrt å kreve inn skatt, så et lavere skattenivå ville kunne redusert disse kostnadene og bidratt til høyere produktivitetsvekst. Et lavere skattenivå ville også kunne satt litt mer press på hvordan man bruker offentlige utgifter, tror han.
