Rystad har lenge vært kjent som en guru i oljemarkedet, og de siste årene har han også blitt en ledende autoritet innen fornybar energi. Med selskapets rapport “Global Energy Scenarios 2023” ble det klart at han også er klimaoptimist. Rapporten konkluderer nemlig med at vi kan forvente en global temperaturøkning på mellom 1,6 og 1,9 grader – og at 1,5 grader faktisk er mulig.
Like fascinerende er historien om selskapet Rystad Energy, som siden gründeren gikk ut døren hos konsulentselskapet McKinsey for 20 år siden har blitt en stor bedrift med rundt 800 ansatte.
– Da jeg kom med ideen, så de på meg med et blikk som sa “du er altfor naiv – ingen vil klare det. Det er altfor komplekst, bare glem det”, minnes Rystad i dag.
De på meg med et blikk som sa ‘du er altfor naiv – ingen vil klare det. Det er altfor komplekst, bare glem det’.Jarand Rystad, Rystad Energy
Det skulle imidlertid vise seg at det var mulig, og nå går det så det griner – Rystad Energy vokser med 30 til 40 prosent i året, og det uten ekstern kapital. Hva la grunnlaget for eventyret, og hvordan er veksten mulig?
En idé blir til
Rundt år 2000 var det en bølge av megafusjoner i oljeindustrien. Mange av dem ble til avisoverskrifter her hjemme, og noen husker kanskje blant annet Chevron og Texaco, Total, Fina og Elf, Exxon og Mobil. På dette tidspunktet var Rystad konsulent i McKinsey og arbeidet med både telekom og finans. Men aller mest jobbet han med energi, og han var involvert i flere av datidens største konsolideringer.
I arbeidet støttet han seg på energidata fra ledende energy intelligence-leverandører. Men etter fire–fem prosjekter så Rystad at det var noe som ikke stemte.
– Vi skulle finne ut hva oljeindustriens lete- og investeringsbudsjetter ville bli fremover, og satt med produksjonsestimater fra alle verdens oljefelter. Problemet var at disse estimatene aldri stemte med top-down-estimatene for global oljeproduksjon. Det var alltid en X-faktor man ikke kunne forklare, innleder Rystad.
Han begynte dermed å utarbeide databaser "på si", med algoritmer som kunne generere en sannsynlighetsveiet fremtidig produksjon fra leting og oljefelt i produksjon.
– Dette er programmering, men det hjelper at jeg er fysiker, og har regnet på ting som trykknedgang og vanngjennomtrengning i reservoarer, legger han til.
– Hvor bommet de eksisterende leverandørene mest?
– De standardiserte databasene undervurderte systematisk fremtidig produksjon, og tok ukritisk utgangspunkt i oljeselskapenes egne, og altfor konservative, budsjetter.
Fordi Rystad så et skrikende behov for bedre databaser og estimater, tok han turen til sjefene i McKinsey for å overbevise dem om å investere i en global og mer korrekt database. Selv om svaret han fikk var nedslående, klarte han ikke å legge vekk tanken.
– Ideen fortsatte å surre i hodet mitt, og jeg tenkte “Ok. Istedenfor å forsøke å overbevise McKinsey, så gjør jeg dette selv”.
Databasen
Det første Rystad trengte, var kloke hoder som var gode til å regne og modellere.
– Den første som ble med, var Per Magnus Nysveen. Jeg har kjent ham helt fra barnsben av, og jeg visste at han er drivende dyktig. Og veldig uredd. Per Magnus hadde jobbet med noen dotcom-greier som hadde kollapset, så jeg tenkte at han var ledig på markedet. Han hadde jo ingen erfaring fra oljebransjen, men han er veldig dyktig til å regne. Og det er det du trenger – masse folk som er dyktige til å regne, sier Rystad.
Ikke lenge etter ble Jan Byrkjeland hanket inn. Både han og Nysveen jobber fortsatt i selskapet og er seniorpartnere. Det tok heller ikke lang tid før Rystad rekrutterte geologistudenter fra Blindern for å samle inn data og hjelpe til med å bygge databasen.
Nysveen tok over ansvaret for utviklingen, mens Rystad og Byrkjeland jobbet som konsulenter. Det tok tid å utvikle databasen, men den ble raskt viktig.
– De første årene kom mesteparten av inntektene fra regulær konsulentvirksomhet. Ofte var det oppkjøpsstudier, hvor vi hjalp norske eller internasjonalt oljeselskaper med å finne oljefelter som hadde spesifikke egenskaper som passet selskapets kompetanse. Vi foreslo også byttehandler. Selv om databasen ikke ble et selvstendig produkt som ga inntekter før i 2010, var den viktig helt fra starten fordi vi kunne differensiere oss, og vi vant oppdrag. Samtidig brukte vi den jo i arbeidet, forklarer Rystad.
– Veldig heldige
Konsulentvirksomheten i selskapet gikk bra, godt hjulpet av fusjonsbølgen i oljebransjen.
– Etter sammenslåingene satt oljegigantene med mange felter de mente var for små og ressurskrevende å følge opp. Det kunne være en andel på for eksempel ti prosent, som i et stort og fusjonert selskap fremstod som litt irrelevant.
– Hvem var kjøperne?
– Mange kjøpere var mindre, entreprenørdrevne selskaper som vi hjalp med å ekspandere. De hadde kanskje bare budsjetter på et par hundre millioner dollar, men de hadde et genuint ønske om å videreutvikle feltene. For de store selskapene var det som ble solgt nærmest rusk i maskineriet, og de var happy med å bli kvitt det. Vi tjente godt med penger på å hjelpe de store oljeselskapene med å rydde opp i porteføljene.
Det hjelp også at det var gode tider i bransjen før finanskrisen, og at oljeprisen steg jevnt og trutt.
Alt som luktet av olje i årene 2004 til 2008 så ut til å vokse inn i himmelen. Olje- og gasselskaper over hele verden ville ha råd om hvordan de kunne vokse. Vi var veldig heldige som traff den supersyklusen.Jarand Rystad, Rystad Energy
– Alt som luktet av olje i årene 2004 til 2008 så ut til å vokse inn i himmelen. Olje- og gasselskaper over hele verden ville ha råd om hvordan de kunne vokse. Vi var veldig heldige som traff den supersyklusen, sier Rystad.
Skiferoljen
Noen år etter finanskrisen snudde amerikansk skiferolje det globale oljemarkedet på hodet. Rystad Energy var blant de første som forstod konsekvensene av horisontal boring og den raske teknologiske utviklingen.
– Vi var veldig tidlig ute med å lage en helhetlig database med en bottom up-tilnærming for amerikansk skiferolje. Dette var jo noe konkurrentene våre ikke hadde. Mange var gode på for eksempel Nordsjøen, men veldig få kunne skiferolje.
– Hvor godt traff dere på estimatene for utviklingen?
– De fleste mente jo vi presenterte helt urealistiske estimater for skiferoljeproduksjonen, og vi estimerte jo omtrent dobbelt så høy veksttakt som de andre. Men vi traff jo godt, faktisk var vi bare fem prosent under det som noen år senere viste seg å bli produksjon.
Fryktet ikke å bli gründer
Rystad forteller at det aldri var aktuelt å bringe ideen til andre selskaper enn McKinsey. Han var også bevisst på at han ikke ville ha ekstern kapital.
Man har en helt annen tålmodighet med seg selv, ikke sant? Det kan bli veldig stressende å ha eksterne investorer, for ikke å snakke om PE-fond, som sitter og trommer med fingrene.Jarand Rystad, Rystad Energy
– Man har en helt annen tålmodighet med seg selv, ikke sant? Det kan bli veldig stressende å ha eksterne investorer, for ikke å snakke om PE-fond, som sitter og trommer med fingrene. De vil ha resultater nå, og det ender ofte med at man tar snarveier, og ikke følger den strategien som gir best resultat på lang sikt. Så hele selskapet er selvfinansiert, og vi gjør nøyaktig hva vi vil, sier Rystad og smiler.
For de fleste sitter det langt inne å knuse sparegrisen og begynne for seg selv. Som regel betyr det knallhardt arbeid, utrygg økonomi og en overhengende fare for at satsningen aldri tar av. Rystad hadde imidlertid et avslappet forhold til å si opp en prestisjefull og godt betalt jobb for å bli gründer.
– Jeg var ganske trygg på at jeg hadde gode kunder som likte å jobbe med meg. I tillegg hadde jeg jo både nettverk og leads. Men det er klart, det ble enormt med arbeid, sier han.
“Rystad Oil & Gas”
I dag er Rystad Energy kanskje like kjent for fornybar energi som for olje og gass. Rystad visste at den grønne satsningen ville komme, men ikke når.
– Da jeg stiftet Rystad Energy, jobbet jeg jo bare med olje og gass, så jeg kunne jo kalt selskapet “Rystad Oil & Gas”. Men jeg forstod at på et eller annet tidspunkt ville fornybar energi få sitt gjennombrudd, og det ville bli et energiskifte. Jeg tenkte at med tid og stunder skulle vi inn i det markedet, og det er faktisk grunnen til at det ble “Rystad Energy”, og ikke “Rystad Oil & Gas”. Uansett klinger kanskje “Rystad Energy” bedre, humrer Rystad.
– Når bestemte du deg for å satse på fornybar energi?
– Vi så markedet komme rundt 2017–2018. Da tenkte vi: “Nå må vi bli verdens beste på å beskrive vindparker, solparker, batterier, grønne verdikjeder, karbonfangst og -lagring og hydrogenproduksjon”. Jeg er veldig engasjert i dette, og bruker veldig mye tid på det nå, sier Rystad.
Klimaoptimisten
Rystad gått fra å være en rendyrket “oljemann” til å bruke størstedelen av sin tid på fornybar energi. Han forteller at selv om suksessen til fornybar bygger på teknologiske fremskritt, er det produksjonsmetoder som er nøkkelen.
Energi er jo i realiteten like dyrt som på 70-tallet, og det er her energibransjen har sviktet litt.Jarand Rystad, Rystad Energy
– Det gamle energisystemet bygger på engineering av store prosjekter, og der har du egentlig en ganske moderat læringskurve. Energi er jo i realiteten like dyrt som på 70-tallet, og det er her energibransjen har sviktet litt. Med fornybar energi går vi nå over i manufacturing – altså masseproduksjon – og da blir lærekurven mye brattere. Det ser du på alt fra forbrukerelektronikk til klesproduksjon, hvor prisene har rast siden 70-tallet.
Rystad forteller at spesielt batterier og solkraft, men også vindturbiner, drar nytte av masseproduksjon, og det merkes på prisene.
– Det er masseproduksjon som legger grunnlaget for en raskere nedgang i kostnadene på energi. Spesielt solkraft blir viktig i energiomstillingen, fordi det er en disruptiv teknolgi, det er altså både billigere og bedre enn eksisterende teknologier. Det er nøkkelen for å oppnå eksponentiell vekst. Og i dag forventes det faktisk overkapasitet innen produksjon av både solkraftmoduler og batterier, så veksten som trengs for å kunne nå klimamålene er realistisk.
Konkurrerer med McKinsey
Databasen som Rystad begynte på for over 20 år siden er i dag sentral i det som er selskapets bærebjelke.
– Det største forretningsområdet til Rystad Energy er Subscriptions. Abonnementet kan koste flere millioner dollar i året, men det gir rundt ti nye rapporter hver dag med oppdaterte perspektiver på verdens energimarkeder. Og ikke minst får kundene får tilgang til detaljerte data for alle prosjektene, sier Rystad.
Det andre forretningsområdet er rådgivning, som kort fortalt er skreddersøm knyttet til en eller annen problemstilling en toppleder har.
– Egentlig er det ikke veldig forskjellig fra det jeg gjorde i McKinsey. Ofte er det i forbindelse med oppkjøp eller salg, men det kan også være former for benchmarking eller strategiutvikling. En problemstilling kan for eksempel være at et selskap lurer på om, eller hvordan, det skal satse på batterier.
– Så dere konkurrerer dere med McKinsey?
– Absolutt. Vi konkurrerer med dem over hele verden.
Utsiktene
Rystad jobber fortsatt som konsulent, men det blir naturlig nok blir mindre tid til det enn før. Selskapet er i hurtig vekst. Senest i vår hadde Rystad Energy rundt 700 ansatte, men dette tallet viser seg allerede å være utdatert.
– Vi vokser 30 til 40 prosent hvert eneste år, og det klarer vi med kontantstrømmen fra egen virksomhet. Nå har vi kommet opp i 782 ansatte, 287 av dem er i Norge, sier Rystad.
Mens intervjuobjektet tar en pause, tenker Kapitals utsendte så det knaker. Var det ikke veldig fullt i kantinen? Har de i det hele tatt plass til alle disse menneskene? Svaret kommer fort:
– Vi flytter om ikke så lenge. Det er jo ikke lenger plass til oss her på Aker Brygge. Vi skal snart inn i Aftenposten-bygget i Akersgaten. Vi tar sjette til niende etasje, og så har vi opsjon på fjerde og femte etasje.
Om fremtiden er det to ting Rystad er sikker på: Selskapet skal fortsette å vokse, og det skal forbli frittstående og selvstendig.
Det virker som reisen så vidt har begynt.
– Svært kunnskapsrik og en evig optimist
– Jarand har mange talenter, både analytisk og sosialt. Han har enormt med pågangsmot, mye energi, og han er alltid optimist. Jeg har kjent Jarand veldig lenge og var ikke i tvil da han spurte om jeg ville begynne hos ham. Jeg elsker analysearbeid og tenkte at dette ville bli veldig spennende. Samtidig tenkte jeg at hvis noen får til dette, så måtte det være ham, sier seniorpartner og analysesjef Per Magnus Nysveen når Kapital ber ham om å beskrive sin sjef og mangeårige kollega.
Nysveen forteller at det som overrasket ham mest i oppbyggingen av selskapet, var hvor stor interesse de møtte.
– Mye skyldes nok at vi foretar uhildede analyser og presenterer arbeidet på en nøytral måte. En viktig milepæl for oss var da de som arbeider med strategi og langsiktige analyser i verdens største energiselskaper kom inn som kunder. Det er en svært avansert kundegruppe, så jeg følte dette var en “syretest” for oss, sier han.
Ifølge Nysveen er motivasjonen knyttet til at de synes arbeidet er gøy, og at de er glade i menneskene rundt seg.
– Vi har en kreativ og positiv kultur, og det er inspirerende at energien spirer og gror på kontorene. Oppbyggingen av selskapet har krevd mye arbeid, spesielt fra Jarand. Jeg er imponert over hvordan han samtidig får tid til sine mange gode venner og sin flotte familie.
