Det bitre oppgjøret mellom de to tidligere samarbeidspartnerne i Oslo tingrett avdekker en avgrunn mellom dem. Rondan mener han har bidratt til å skape store verdier for eiendomsmilliardæren, og at han gjennom en aksjonæravtale har krav på sin andel. Gundersens side tegner et bilde av en medarbeider som leverte svake resultater, og som mistet tilliten fra sjefen.
Samarbeidet mellom partene ble i utgangspunktet regulert i en aksjonæravtale fra 2016 hvor Rondan skulle få 25 prosent av overskuddet i de fleste av prosjektene, men 50 prosent i gigantprosjektet Spro Havn på Nesodden. Rondan skal ha blitt overrasket da han ble bedt om å skrive under på en avtale til, rett etter at aksjonæravtalen var signert. I den seneste avtalen skulle eierskapet til Rondan holdes hemmelig for offentligheten, men ellers skulle avtalen gjelde som normalt.
– En slavekontrakt. Det er kanskje en litt drøy ting å si, men det føltes sånn, forklarte Rondan i retten torsdag.
Han måtte innrømme at han like fullt hadde skrevet under avtalen, og følt at han ikke hadde noe annet valg.
– Jeg tror samarbeidet hadde skåret seg i 2016 om jeg hadde sagt nei til den avtalen, forklarte Rondan.
Samarbeidet skar seg for alvor under et møte på Vestlia Hotell på Geilo andre juledag 2021. Da ba Gundersen Rondan om å si opp sin egen stilling med umiddelbar virkning for å unngå spetakkel. Rondan tok lydopptak av møtet, og retten fikk høre en opprørt Gundersen komme med lite flatterende karakteristikker av Rondan, og jobben han hadde gjort. En gråtkvalt Rondan måtte ta en liten pause da han ble bedt om å fortelle fra møtet i retten.
Etter tre dager i retten har Gundersen og Rondan ikke utvekslet et eneste ord, men kun sendt hverandre blikk.
To verdener
Partenes respektive fremleggelse av saken viser hvor ulikt de ser på faktum. Rondans advokat, Nils-Henrik Petterson, argumenterte for at Rondan har bidratt til å skape store verdier i ni ulike eiendomsprosjekter. Seks av eiendommene er regulert i den hemmelige aksjonæravtalen.
Advokat Petterson la frem sine bevis på at de fem mindre prosjektene skal ha resultert i store overskudd, og at Rondans andel utgjorde 113,8 millioner kroner. For Spro Havn mener Pettersson at klienten har et krav på 269,8 millioner kroner.
Verdiene i Spro Havn baserer Pettersson på et bud som ble gitt fra Morthen Bakke, eieren av BakkeGruppen, på 690 millioner kroner for hele prosjektet. Fra summen skulle kjøpekostnader på drøyt 130 millioner kroner, og andre påløpte kostnader på noen titalls millioner kroner, trekkes fra.
Spro Havn er et gammelt steinbrudd sør på Nesoddens vestside. Byggingen av første trinn på 135 leiligheter er i gang, og det er solgt mer enn 100 boliger. Salget på trinn to er i gang, og der er det så langt solgt 20 enheter. Hvor mange kvadratmeter det skal bygges totalt er fortsatt uavklart, men det er snakk om mer enn 30.000 kvadratmeter.
Krever full frifinnelse
Det ble aldri noe salg til BakkeGruppen. I tillegg var flere andre eiendomsaktører inne i bildet for å vurdere et bud på prosjektet. Petter Stordalens Veslefrikk Eiendom og Borger Borgenhaugs Axer, skal alle ha vurdert Spro Havn. Fasiten ble at Gundersen solgte to tredeler av prosjektet til Hersleth Entreprenør og Bolig og Eiendomsutvikling for 1 million kroner. 800.000 kroner ble gitt som selgerkreditt.
Rondan baserer sitt krav på det han mener var verdien i 2022. Det året hevet han aksjonæravtalen, og krever nå det han mener er hans bidrag til verdiskapingen. For Spro Havn utgjør dette 270 millioner kroner.
Pål Gundersen mener på sin side at salget dokumenterer markedsprisen for boligprosjektet, og at Spro Havn er en eneste stor katastrofe for Merkantilbygg. De viser også til aksjonæravtalen hvor det står at eventuelle gevinster skal deles når alle prosjektene er ferdigstilt. Med situasjonen på Nesodden har alt eventuelt overskudd fra de øvrige prosjektene gått med til å dekke tapene i Spro Havn.
Gundersens advokater krever full frifinnelse, og dekning av saksomkostninger.
