I sitt innlegg under sentralbanksymposiet i Jackson Hole, Wyoming, i helgen pekte sentralbanksjef Ida Wolden Bache på den økte gjeldsgraden blant norske husholdninger. Mer enn en dobling av gjeldsgraden gjør at en gitt renteøkning nå svir langt mer enn før, og langt mer enn for de fleste andre land.
«Dette kan gjøre det tyngre å stabilisere inflasjonen. Dette betyr noe for hvor raskt vi prøver å få inflasjonen tilbake til målet. Men la det ikke være tvil: Disse kostnadene stanser oss ikke fra å sette renten konsistent med å få inflasjonen tilbake på målet innen rimelig tid», sa Bache.
– Forklarer kronesvekkelsen
Dette er ikke et signal om at Norges Bank vil legge større vekt på tegnene til økt arbeidsledighet, og dermed slippe opp i pengepolitikken, tror sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– I stedet peker hun på en grunn til at Norges Bank ikke har hevet renten like mye som for eksempel USA, og grunnen er den høye husholdningsgjelden og at omtrent alle har flytende rente. Derfor slår renteøkningene mye hardere, sier Olsen.
– En side-effekt av det er at norske kroner har fått mer motvind, fordi vi ikke har kunnet følge helt med de utenlandske rentehevingene.
Hvis Norges Bank hadde «dratt til» mer, så ville konsekvensene i form av tapt aktivitet og høyere ledighet blitt store.
– Derfor har Norges Bank måttet akseptere en rente som har bidratt til kronesvekkelsen og en litt høyere inflasjon enn vi ellers ville hatt.
– For mye Møllers tran
Den høye norske følsomheten for renteendringer virker imidlertid begge veier, understreker Olsen.
– Hvis Fed kutter renten mye for å støtte opp under økonomien, så ville tilsvarende kutt i Norge gitt mye kraftigere stimulans av økonomien enn USA oppnår, sier han.
Olsen viser til at forward-markedet nå tilsier 6,5 norske rentekutt innen utgangen av 2025.
– Markedet sender rentene i USA ned på grunn av resesjonsfrykt, og det bidrar til at renteforventningene også her hjemme faller omtrent like mye. Men en så stor rentenedgang i Norge ville være å ta for mye Møllers tran.
Olsen viser til at befolkningen allerede er i ferd med å få bedre råd og til at det stort sett går ganske godt i norsk økonomi.
– Hvis vi skulle få samme rentenedgang som nå ventes i USA, så ville husholdningene fått en boost i kjøpekraften vi aldri har sett maken til. Da ville boligprisene steget 20 prosent ekstra.
– Trenger ikke gi mye gass
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener at Baches tale gir en utmerket forklaring på hvordan norsk pengepolitikk virker.
– Hun setter ord på den krevende situasjonen Norges Bank er i, og argumenterer godt for at vi ikke bare har et varig strukturelt fenomen med den høye andelen flytende renter, men også at gjeldsoppbyggingen de siste årene gjør avveiningene mer krevende. Svaret ligger i hvor lang horisont Norges Bank gir seg på å nå inflasjonsmålet, sier Dørum.
– Det at rentene går ned ute gir nå Norges Bank en mulighet til å nå inflasjonsmålet raskere, uten de kostnadene vi ellers ville fått i arbeidsmarkedet. Siden vi har den sterke renteresponsen, så trenger vi ikke gi så mye gass hjemme for å ivareta målet om full sysselsetting og lav ledighet, mener han.
– En like sterk rentenedgang i Norge som det forventes ute gir ikke mening. Vi har hevet renten mindre, og kan sette renten mindre ned.
NHO venter totalt fire norske rentekutt innen utgangen av 2026, der altså rentemarkedet priser inn mer enn seks kutt innen utgangen av 2025.
– Jeg mener denne markedsprisingen ser ut som en overreaksjon.
