Invitert til å snakke var Venstres Guri Melby, MDGs Paal Frisvold, gründer av Aprila Bank Per Christian Goller, gründer av Lexolve Merete Nygaard, Rolf Assev fra StartupLab, professor emeritus Ole Gjems-Onstad i skatterett ved Handelshøyskolen BI og Roger Hofseth fra Aksjon for Norsk Eierskap.

Trenger vi gründere, og mister vi dem nå?

Slik startet samtalen på Rådhuskaia.

– Vi har levd av olje, og de som kommer etter må leve av andre ting. De må leve av innovasjon, sa Gjems-Onstad.

Etter hvert fulgte Melby etter.

– Det finnes en diskusjon som er verdt å ta knyttet til hvordan vi kan sikre både mest mulig verdiskapning og gründerskap, og at de som er sterkest i ryggen kan være med å bære litt av den børen for fellesskapet. Men jeg er blitt mer og mer overbevist om at formuesskatten ikke er måten å gjøre det på.

– Når jeg møter gründere som må selge seg ut av sitt eget livsverk for å betale skatt til den norske stat, så synes jeg at det er helt feil, fortsatte politikeren.

Gründeren er bekymret

– Jeg var der for å representere teknologigründere, sier Nygaard senere denne uken over telefon.

Hun er tidligere advokat, og en av mange som har engasjert seg over lengre tid i skattedebatten. Nå er hun gründer av teknologiselskapet Lexolve, tidligere kalt Lawbotics, og har utviklet en plattform og teknologi som automatiserer juridiske råd, avtaler og prosesser for bedrifter.

– Jeg opplever at politikerne behandler gründere som en kuriositet. Noe fint å ha. Men gründerne er helt elementære for å ha en moderne markedsøkonomi. Noen politikere vil støtte gründere og samtidig ta de rike. Men du kan ikke skille mellom dem. Debatten handler ikke om å løpe de rikes ærend. Dette handler om Norges fremtid.

Dagen før debatten publiserte Nygaard et innlegg på LinkedIn hvor hun skriver om hvordan formuesskatt på arbeidende kapital påvirker næringslivet, og at formuesskatten er et av de viktigste hindrene for produktivitetsveksten i Norge.

«Det at vi fortsatt har formuesskatt er det største tegnet på at norske politikere ikke har tatt innover seg hvilken radikal omstilling vi trenger i norsk økonomi i tiden fremover», skriver hun.

– Vi blir møtt med et standardisert svar fra politikerne om at det ikke er noen problemer for gründerne fordi det startes mange bedrifter i året, og det skapes mange arbeidsplasser. Men jeg er likevel oppriktig bekymret for fremtiden til velferdsstaten. I lang tid har Norge hatt oljebransjen som en hvilepute. Nå må både høyre- og venstresiden våkne. Fortsetter skattenivået som i dag etter valget om et år, er skaden skjedd, forklarer Nygaard.

Gründeren mener Norge må få opp produktiviteten. Hvis ikke, er hun redd vi må bygge ned velferden i landet. «Det betyr kortere foreldrepermisjon, lengre helsekøer, lavere sykelønn, dårligere eldrepleie», skriver hun videre på LinkedIn.

– Jeg mener det diskuteres for mye rundt ideologisk tilnærming, i stedet for hvordan vi kan ivareta velferden. Venstresiden skal ikke få ha monopol på å bry seg om fattige og ulikhet. Det er mange idealister blant gründerne også. Uten økt produktivitet stagnerer vi, og må bygge ned velferdsstaten. Derfor må vi legge til rette for at flest mulig gründere kan tenke stort. Vi trenger enorme bedrifter som Ikea eller Novo Nordisk i Norge.

Hun ønsker at det legges til rette for gründerskap i Norge, og mener en fjerning av formuesskatten kan bidra.

– Én ting er at risikokapitalen flytter ut av Norge. En annen faktor er at gründere må spare til sin egen skatteregning i stedet for å investere. De fleste som bruker penger på startuper i Norge har vært gründere selv. Erfaringskapital forsvinner ut av Norge, og det er en utvikling som er vanskelig å reversere. Jeg vet om gründere som allerede har flyttet ut av landet på grunn av skattenivået i Norge, og jeg kjenner enda flere som tenker på det, fortsetter Nygaard.

«Jeg er sikker på at det finnes helt andre måter å omfordele mer effektivt på. Et sted å starte er å lage en større kake til fordeling», skriver hun videre på LinkedIn.

– Jeg vil gjerne ta Lexolve ut i resten av Europa for å vokse, men det kan jeg ikke gjøre før exit-skatten forsvinner. Jeg må vente til den er borte før jeg kan satse i utlandet.

Teknologiselskapet Consigli har allerede sendt noen av sine nøkkelpersoner ut av Norge, mens hovedkontoret forblir i Norge. De har utviklet programvare for eiendomsbransjen, og ble plukket ut som en fremtidig, norsk enhjørning under Slush-konferansen i Finland.

– Jeg og vår COO har personlig flyttet til England, men jeg har ingen kommentarer utover det, sier Janne Aas-Jakobsen, administrerende direktør og gründer av Consigli.

Næringsministeren vil ikke fjerne formuesskatten

Under tirsdagen i Arendalsuka stilte næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til debatt, mot blant annet Høyres finanspolitiske talsperson Tina Bru.

«Jeg kommer ikke til å fjerne formuesskatten. Jeg tror ikke det folk trenger å høre i den tiden vi står i nå, er å innføre lavere skatt for dem som har mest», sa Myrseth under debatten.

Bru på sin side svarte med at Høyre vil gå til valg neste år på å fjerne deler av formuesskatten.

«Vi kommer til å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital», uttalte hun.

Nærings- og fiskeridepartementet ønsker ikke å stille til intervju i denne saken, og henviser videre til Finansdepartementet. Finansdepartementet har ikke svart på Finansavisens henvendelse.

Startup-ekspert reagerer

– Plutselig er skatt blitt viktig, og eventuelt utflytting diskuteres helt i starten. Før var det aldri et problem, sier Rolf Assev i StartupLab.

Han var med på å etablere StartupLab for 13 år siden. Nå forteller han at eventuell utflytting av Norge er blitt et vanlig dilemma for ferske gründere.

– Jeg har aldri opplevd å ha disse diskusjonene med gründere før. Men jeg tok meg selv i å snakke om dette i forrige uke med en gründer.

I mars kom finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) med et forslag på vegne av regjeringen om endringer i den såkalte exit-skatten. Forslaget innebærer at du skal skatte for opparbeidet gevinst, uansett om du velger å realisere gevinsten eller ikke, dersom du flytter til utlandet. Men verdiendringer som skjer etter at man har flyttet ut vil ikke være med i beregningen. Verdifall etter utflytting reduserer ikke utflyttingsskatten. Skatten må betales innen tolv år, men dersom man flytter tilbake til Norge innen tolv år frafaller skattekravet.

– Da vi startet opp, var målet å gjøre alt vi kunne for gründerne. I dag er vi i en situasjon hvor vi må vurdere om de burde starte opp i Norge eller ikke. Bare for et par år siden kunne vi fokusere på å lære gründere viktigheten av for eksempel kunder og salg. Ting som drev selskapene fremover. Men nå må vi bruke stadig mer tid på andre ting, som skatt og utflytting, utdyper Assev.

I forkant av diskusjonen på Rådhuskaia publiserte Assev et innlegg på LinkedIn hvor han forteller om gründere som vurderer å reise ut av landet for å starte et selskap.

«Med en truende exit-skatt virker det faktisk sannsynlig at selskapet etableres i et annet land enn Norge», skriver han videre.

Assev mener problematikken rundt exit-skatten har kommet opp på grunn av økende formuesskatt.

– Vi ser allerede at noen gründere har valgt å etablere seg andre steder enn i Norge, mens mange andre vurderer det.

– Hva mener du må gjøres nå?

– Den endringen i exit-skatten som først ble foreslått, blir nok endret. Forslaget som står nå, er som å få skatt på et flaxlodd fordi du kanskje kan vinne mye penger. I tillegg må vi ha bort formuesskatten om vi skal holde gründere i Norge og etablere norske selskaper. Egentlig vil vi jo råde folk til å bygge ny industri i Norge, men akkurat nå må vi kanskje heller råde dem til å reise fra landet på grunn av skattemessige årsaker. Det er vi ærlige på, for det viktigste for oss er å gjøre det som er best for gründerne.

– Ufattelig trist, sier investor

Investor Grunde Eriksen er en av dem som har kommentert innlegget til StartupLab-partneren.

«Jeg kan bekrefte at dette kommer opp i flere diskusjoner her også. Og tilgangen til risikovillig kapital for unoterte aksjer der det er lenge til positiv cash flow virker å være temmelig fraværende for tiden. Jeg tenker det åpenbart er relatert til både exit-skatt, formuesskatt og generelt politisk klima som er lite investor- og næringslivsvennlig. Ufattelig trist, alle vi som jobber med dette ser jo hvilke positive ringvirkninger denne type investeringer har for innovasjon, sysselsetting og ikke minst produktivitetsutvikling i samfunnet», skriver han på LinkedIn.

Eriksen forteller at et av selskapene fondet hans Altitude Capital har investert i, nylig tok med seg toppledelsen og flyttet ut av Norge for å bygge selskapet videre i utlandet.

– Diskusjonen kommer opp gjentatte ganger i andre selskaper, skriver han i en e-post.

Porteføljen til Altitude Capital og Eriksen består av 50 prosent unoterte selskaper, som gjerne er i en tidlig fase og fokuserer på vekst før positiv bunnlinje.

– Det blir vanskeligere å tiltrekke seg flinke folk fra utlandet, og politisk retorikk, exit-skatt og formuesskatt sender en jevn strøm av våre flinkeste mennesker ut av landet. Det er en svært dårlig dynamikk for Norge på lang sikt. Ta med opsjonsbeskatning og ekstra arbeidsgiveravgift, den forsvinner vel forhåpentligvis snart, så ser man et bilde der Norge taper kampen om de smarte hodene. Internasjonal kapital flykter også landet, sier investoren videre.