«Resten av verden» venter spent på fredagens super-nøkkeltall, sysselsettingsveksten i USA (nonfarm payrolls). Kredittstrateg Ole André Kjennerud i DNB Markets er mer opptatt av to andre faktorer: Selskapenes inntjening og selskapenes investeringer.
– Selskapene i USA gjør det bra, med 9 prosent inntjeningsvekst og forventning om 11–12 prosent inntjeningsvekst fremover. Payrolls vil svinge, men vi vil ha en underliggende sysselsettingsvekst som er sterk nok til at USA får litt forbruksvekst, og det gjør at inntjeningen vokser videre, sier Kjennerud.
Til nå har inntjeningen holdt seg godt oppe, og Kjennerud ser derfor ikke kortsiktige tegn til en rask økning i oppsigelser.
– Dette er en positiv spiral, som vil vare inntil noen finner på noe dumt, og det straffer seg.
– En haug batterifabrikker
Og dermed er Kjennerud over på selskapenes risikovilje og investeringer.
– Noe dumt kan for eksempel være å bygge en haug av batterifabrikker som kanskje ikke blir lønnsomme.
Den kortsiktige indikatoren, selskapenes inntjening, ser fortsatt bra ut, men Kjennerud er mer bekymret for indikatoren han legger vekt på på mellomlang og lang sikt, viljen til å ta risiko, for eksempel målt ved viljen til å investere tungt i økt kapasitet også når etterspørselen er usikker.
«Slik spekulativ adferd ender sjelden godt. Og det er noen tegn til dette takket være AI-boomen og Inflation Reduction Act (IRA), som gjennom generøse subsidier gir incentiver til en rekke investeringer som ellers ikke ville kommet», skriver Kjennerud i sin ukesrapport.
– AI bare et buzzword
Etter at IRA kom på plass gjenspeiler investeringsveksten at generøse subsidier reduserer bedriftenes risiko, mener han.
– Og dette er ikke en bærekraftig investeringsvekst?
– Den delen av investeringene vi ser i deler av industrien, særlig knyttet til fornybarsektoren og batteriproduksjon, og som nyter godt av Biden-subsidiene, fremstår ikke som bærekraftig.
– Du er mer bekymret over konsekvensene av IRA enn av AI-boomen?
– Så langt er AI mest et buzzword i selskapene, uten at det trigger en capex-syklus av typen vi så midt på 1990-tallet, med internettboomen. Vi er ikke der ennå.
Et mulig forløp fremover er at investeringene som foretas nå, ikke generer den forventede inntjeningen om tre–fem år. Da vil enten bedriftene selv ta grep, eller kreditorene vil tvinge gjennom endringer.
– Dette er en mellomlangsiktig faktor, som ikke nødvendigvis påvirker markedene nå på en negativ måte, men når du får systematisk overinvestering i selskapssektoren, så er det langsiktig vekstnegativt, mener Kjennerud.
Urealistiske kuttforventninger
En faktor som har gitt medvind til aksjemarkedet er forventningene om store rentekutt. I rentemarkedet prises det inn at Fed kutter med 100 basispunkter i år og 200 basispunkter innen neste sommer.
Kjennerud mener dette er for frisk prising, ikke minst fordi disse forventningene krever et dobbeltkutt ved et av årets gjenværende rentemøter.
– Historisk har Fed kun kuttet med 50 basispunkter i forbindelse med ekstraordinære rentemøter. Det har enten skjedd ved det ekstraordinære rentemøtet, eller ved at de har kuttet på det påfølgende ordinære rentemøtet.
I nyere tid har det kun skjedd i forbindelse med pandemien og under finanskrisen. Gitt hvor sterk amerikansk økonomi fortsatt er, ville et slikt forløp nå være merkelig, mener Kjennerud.
Han tror heller ikke at Fed kutter med nye 100 basispunkter mellom nyttår og neste sommer.
I stedet ser han for seg et par Fed-kutt utover våren, før Fed-representantene i stedet hever sine anslag for den nøytrale renten. I år har Fed justert opp dette anslaget to ganger, men med bare 0,1 prosentpoeng begge gangene.
– Dette er bare peanuts, mener Kjennerud.
