Mandag inviterte nærings- og fiskeridepartmentet til pressekonferanse for å legge frem ordningen, som har fått navn Grønn industrifinansiering. Prosjektet skal forvaltes av Innovasjon Norge og har altså et totalbudsjett på 5 milliarder kroner, for lån som kan utstedes frem til 31. desember 2025. 

– Dette er en merkedag for norsk industri, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til Finansavisen. 

Pakken er særlig rettet mot større industriprosjekt, og en forutsetning for støtte er at «prosjektene må kunne gi økt verdiskapning i Norge». Det kommer frem av en pressemelding fra regjeringen. 

Det hersker imidlertid stor usikkerhet rundt både lønnsomhet- og verdiskapningspotensialet i flere fornybare prosjekter. Senest forrige uke annonserte batteriselskapet Freyr nedbemanninger i Mo i Rana, samtidig som selskapets sjef Tom Jensen innrømmet i DN at produksjonen ikke er konkurransedyktig i et internasjonalt perspektiv. 

Når det gjelder vurdering av hvorvidt lignende prosjekt kan gi «økt verdiskapning i Norge», henviser Myrseth til Innovasjon Norge. 

– Det er jo alltid en risiko, og selve vurderingen vil jo være fra prosjekt til prosjekt, ut fra både risiko og hvilken type betingelser man får. 

– Men målet er å skape økt verdiskapning. Det er derfor vi nå har rigget til et apparat som Innovasjon Norge skal følge opp, og det er tilrettelagt for at de skal gjøre det på en god måte. 

Regjeringen har satt av 1,75 milliarder kroner til tapsavsetninger som del av ordningen. 

– Privat kapital skal lede 

I tillegg til risikolåneordningen på 5 milliarder kroner, som innebærer støtteelementer, åpnes det for lån på markedsmessige vilkår, altså uten statsstøtte. Lån på igangsatte prosjekt kan gis enten til markedsmessige eller særskilte betingelser. 

Til tross for en generøs pakke er Myrseth tydelig på at fornybare selskap ikke kan lene seg på staten alene. 

– Forutsetningen er at den største andelen i et prosjekt er privat kapital, og at private investorer altså vurderer det som gode prosjekt å investere i. 

– Privat kapital skal lede an, men fellesskapet skal også stille opp for å få fart på den grønne omstillingen.

Usikkert rundt Morrow

Blant selskapene som ønsker mer støtte er Morrow Batteries. De åpnet Norges første batterifabrikk i gigantskala i august, men er avhengig av et statlig lån på 1,5 milliarder kroner for å skalere produksjonen og overleve fremover. 

«Lånet vil være avgjørende for den fremtidige utviklingen av selskapet», sa toppsjef Lars Christian Bacher til Finansavisen på fabrikkåpningen. 

Myrseth ville imidlertid ikke kommentere hvorvidt pakken legger til rette for om Morrow får innvilget lånet. 

– Det er en vurdering som Innovasjon Norge kommer til å gjøre. 

– Alle aktører som søker støtte vil bli behandlet på en ordentlig måte, men det vil bli gjort av fagfolk her i Innovasjon Norge, og ikke av politikere.

Forrige uke ble det kjent at Morrow har signert en intensjonsavtale med ukrainske myndigheter, om å levere batterier til kritisk infrastruktur i det krigsherjede landet. Det vil være vanskelig å gjennomføre uten det statlige lånet på 1,5 milliarder kroner. 

Regjeringen har vært tydelig i sin støtte til Ukraina i krigen mot Russland, men næringsministeren ønsker ikke å kommentere hvorvidt avtalen endrer vurderingen av lånesøknaden. 

– Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller.