– Det er ikke nivået på kronekursen som er et eventuelt problem, men volatiliteten, mener analysesjef Ole Håkon Eek-Nielsen i Nordea Markets.
Eek-Nielsen avviser dessuten en hyppig brukt forklaring bak kronesvekkelsen:
– Er det politikernes skyld, ved at de har skapt ustabile rammevilkår og skattesystemer? Nei, svarer Eek-Nielsen selv.
– Kronen svekket seg mer da Erna Solberg var statsminister enn under Jonas Gahr Støre. Støre har sagt at han ikke av den grunn gir Solberg skylden, og det gjør han rett i.
– Olje mindre pop
Også en rekke andre faktorer kan tilsynelatende brukes til å forklare kronesvekkelsen. Et eksempel er rentedifferansen mot utlandet, som har gått fra klart positiv til så vidt under null. Men denne differansen gjenspeiler mest andre fundamentale forhold, mener Eek-Nielsen. Et slikt fundamentalt forhold er utsiktene for oljenæringen. Kronen svekket seg systematisk mellom 2013 og 2016.
– Det falt sammen med oljeprisfallet rundt 2014. Oljeprisfallet endret utlandets syn på Norge. Dette ga et bratt fall i lange norske renter, fordi utlandet ikke lenger hadde samme tro på en økonomi så basert på oljeaktivitet. Vi ser det også i klart lavere prising av oljeselskaper sammenlignet med andre selskaper.
Dette skiftet var et fundamentalt skifte for norsk økonomi.
– Vi gikk fra sterkere til svakere BNP-vekst enn andre land.
Mindre investeringer
Effekten av oljebremsen tyter også ut gjennom en annen kanal:
– Oljeprisfallet ga kraftig nedgang i oljeinvesteringene, og dermed i kronekjøp forbundet med disse investeringene. Grunnbalansen ble svekket.
Tilsvarende ser Eek-Nielsen endringen i direkte utenlandsinvesteringer som en kilde til kronesvekkelsen.
– Målt mot BNP har utenlandsinvesteringene holdt seg, men de har vokst mye mer inn i andre land.
– Hvilke av disse mange faktorene er de viktigste bak den svekkelsen vi nå har hatt i flere år?
– Norsk økonomis fortreffelighet er svakere. Vi er ikke like kule, sett med utlendingenes øyne, som vi var. Vår vekst er svakere og oljen er mindre populær. Det slår blant annet ut i at langsiktige renter har sunket.
Men Eek-Nielsen mener at en svak krone ikke er noe stort problem i seg selv. Han peker på en rekke tradisjonelle faktorer i favør av Norge som et investeringscase, som et stabilt demokrati, en befolkning med høy utdannelse og en lang kystlinje.
– I tillegg har vi nå fått lavere relative lønnskostnader gjennom kronesvekkelsen. What’s not to like, spør han.
For store svingninger
Derimot er volatiliteten i kronekursen et problem. Blant relativt små valutaer har norske kroner gått fra å ha de minste svingningene til blant de største, med en dobling av volatiliteten på få år. Utviklingen har gått motsatt vei for blant annet svenske kroner og canadiske dollar.
– Når en investor skal vurdere en investering i Norge, for eksempel ut fra en gitt rentedifferanse på et par prosentpoeng, så hører vi ofte at de ikke våger når man risikerer at kronekursen endrer seg opptil 10 prosent på kort tid, sier Eek-Nielsen.
Eek-Nielsen peker særlig på svingninger i aksjekurser som en faktor.
– Dette handler primært om liv- og pensjonsselskapene. De er nødt til å sikre seg ved kursfall, og må derfor selge kroner.
Og der kronemarkedet grovt sett er uendret i størrelse, har liv- og pensjonsselskapenes andel vokst kraftig.
– Ser du noe som kan dempe volatiliteten i kronemarkedet?
– Vi hører eksempler på at liv- og pensjonsselskaper sikrer litt mindre ved kursendringer. De har erfart at slike sikringshandler koster mye. Men det er begrenset hvor langt de kan gå i redusere sikringssalgene.
