– Dette handler om helt grunnleggende prinsipper. Det handler om rettferdighet, likhet og respekt.
Slik forsvarer Lars Oscar Øvstegård søksmålet han nå er i ferd med å legge frem, om hvorvidt formuesskatt på arbeidende kapital er ulovlig. For å prøve spørsmålet vil han gå til sak mot staten.
Den saken tror en sveitsisk jurist han har gode sjanser til å vinne.
Carl Baudenbacher, som var president i EFTA-domstolen fra 2003 til 2017, la mandag frem en utredning om hvorvidt skatten er lovstridig. Her bidro også Mads Andenæs, som er jurist og professor ved Universitetet i Oslo, og Lara Baudenbacher. Hun er president for den sveitsiske konkurransekommisjonen.
Studien hevder å ha funnet flere rettslige grunnlag for Øvstegårds søksmål. Blant annet pekes det på paragraf 105 i den norske grunnloven, som slår fast at staten ikke kan konfiskere privat eiendom uten å kompensere eieren.
– En grunnleggende menneskerettighet
Forutsetningen er altså at innkreving av formuesskatt kan ansees som en urimelig form for konfiskasjon.
– Paragraf 105 faller under kapittelet for menneskerettigheter. Mener dere dermed at formuesskatten bryter med disse rettighetene?
– Vi konkluderer ikke med noe, sier Baudenbacher, og fortsetter:
– Men ja, formuesskatten kan bryte med menneskerettighetene. Retten til å eie eiendom er en grunnleggende menneskerettighet.
Ifølge utredningen kan formuesskatten ansees som konfiskatorisk, hvis eiendeler må realiseres permanent eller over tid for å betjene skattekravet.
Ser til utlandet
Hverken Baudenbacher eller Andenæs er skattejurister. Den tidligere EFTA-dommeren har spesialisert seg på internasjonal forretningsjus, mens Andenæs har konsentrert seg om selskapsrett, finansmarkedsrett, sammenlignende privatrett og menneskeretter.
Det mener Baudenbacher gjør utredningen bedre:
– At vi ikke er skattejurister er vår store fordel. Vi tar et bredere syn på det.
Det brede synet innebærer å se utenfor norske landegrenser.
– Vi tar en komparativ tilnærming. I en åpen og globalisert verden gir det mening å se på hvordan andre land har løst lignende problemer, i alle fall andre land i vesten.
Dermed peker rapporten på flere internasjonale dommer. Blant annet har sveitsisk høyesterett to ganger slått fast at konfiskatorisk beskatning er grunnlovsstridig. Loven inneholder også en setning om at formuesskatt ikke kan «føre til at formuens substans uthules.» Lignende formuleringer finnes ifølge utredningen også i tysk, fransk og østerrisk rett.
Moralsk risiko
Utover det juridiske grunnlaget for Øvstegårds søksmål, har den sveitsiske professoren også satt seg inn i norsk politikk. Han har, ikke overaskende, lite til overs for venstresiden.
– Du ser en enorm bølge av folk som flytter ut. Det er særnorsk.
– Da Frankrikes rikeste flyttet, fjernet de formuesskatten. Det samme skjedde i Sverige. Inntrykket mitt av Norge er at staten allerede er så rik på olje og gass, at politikerne ikke reagerer.
I et sammendrag av rapporten heter det at norske politikere er i en «permanent moralsk risiko,» fordi staten ikke handler for å håndtere «krisen den har forårsaket.»
– I retten må Kaski snakke sant
Med utredningen i baklommen forbereder Øvstegård seg på søksmål, som han sier er klart til å legges frem om tre til fire måneder. Vestlendingen, som selv er bedriftseier, håper med det å løfte den politiske debatten.
– Stortinget, og debatten, er delt i to. Halvparten sier skatten er skadelig, og det gjør næringslivet selv også. Den andre halvparten sier skatten er bra og omfordelende.
– Jeg mener særlig venstresidens omtale av skatten ikke henger på greip, men hvis vi tar dette i retten, kan vi løfte diskusjonen. Der må Kaski snakke sant.
– Dette omtales som en personskatt, men blir i praksis en bedriftsskatt, og det håper jeg vil komme frem.
Han er særlig lei av at diskusjonen rundt formuesskatt gjerne referer til milliardærer som flytter til Sveits.
– Jeg tipper 98 prosent av de som rammes er sånne som meg. Eiere av små- og mellomstore bedrifter, som ikke har råd til å flytte til utlandet.
