Sitatet er hentet fra en telefonsamtale med en milliardær under utarbeidelsen av årets liste over Norges 400 rikeste. Milliardæren er en av stadig færre på listen som fortsatt har hele formuen plassert i Norge.

Det norske skattetrykket får fortsatt de rike til å selge boligen sin og bosette seg utenfor landets grenser, og utviklingen de siste årene har vært dramatisk: Totalt har nå over 64 personer utenlandsk adresse. Inkluderer vi utflyttede arvinger med eierandeler i familiebedriftene, ender tallet på 101. Verdien av alt disse personene kontrollerer og eier, utgjør nå hele 1.037 milliarder kroner. Det tilsvarer 48,5 prosent, eller nær halvparten, av den samlede formuen på listen, som totalt beløper seg til 2.139 milliarder.

– Gjør det bedre med lavere skatt

Utsagnet over var åpenbart humoristisk ment, men vedkommende har et poeng. En kjent problemstilling som mange av de rikeste fortviler over, er at formuesskatten gjør at de må tappe virksomhetene sine for å dekke private skatteforpliktelser. Over tid vil dette, ifølge flere av dem, føre til negativ effekt på verdiskapningen i Norge etter som investeringene innad i landet blir mindre. Ser man på tallmaterialet bak årets liste, kan det for flere av dem virke som et lønnsomt trekk å flagge ut. Vi har sammenlignet formuesutviklingen til utflytterne og deres familier det siste året med formuene til rikingene som fortsatt er bosatt her hjemme. Resultatet levner ingen tvil: Mens patriotene de siste tolv månedene kan vise til en verdijustert avkastning på linje med Oslo Børs på knappe ni prosent, har skatteflyktingene i samme periode økt sine pengebinger med over 20 prosent. Utflytterne kan altså vise til dobbelt så høy avkastning som rikingene her hjemme.

Da Kapital i 2017 spurte Norges rikeste mann, John Fredriksen – med folkeregistrert adresse på Kypros, om den viktigste grunnen til at han hadde lykkes, kom svaret kjapt:

– Utlandet!

Skatteadvokat i Handelsbanken, Per-Ole Hegdahl, tror lavere skatt kan være en av årsakene til at utflytterne gjør det bedre enn milliardærene som fortsatt bor i Norge.

– De som flytter, gjør det ofte for å redusere skattetrykket og få lavere skattekostnader. Hvis man for eksempel flytter til Sveits etter skatteavtalen og blir skattemessig bosatt der, vil jeg tro at skattekostnadene blir mindre enn ved å bo i Norge, hvor man ofte betaler betydelig formuesskatt. Denne skatten må ofte dekkes gjennom utbytter fra selskapene som skatteyter eier, og da påløper også utbytteskatt. Dette kan være medvirkende faktorer til at utflytterne har en bedre formuesutvikling enn de som velger å bli boende i Norge, sier Hegdahl.

– En alvorlig utfordring

Professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Ola H. Grytten, peker på at utflytterne nok fortsatt har en stor del av sin avkastning fra investeringer i Norge.

– Men isolert sett kan dette være et signal om at det er lønnsomt for flere å flytte ut, sier han.

Professoren reagerer sterkt på at bak hver fjerde familieformue på listen bor et eller flere familiemedlemmer i utlandet, og etterlyser handling.

– Dette begynner å bli et veldig høyt tall. Det har aldri i norgeshistorien vært tilnærmelsesvis så høyt. Disse føler sannsynligvis at både formuesskatten, og sannsynligvis annen skatt også, samlet sett er blitt så tyngende at de velger å flytte ut. Dette begynner å gjøre innhogg på skatteprovenyet også. Og da blir spørsmålet: Hva har man tenkt å gjøre med det?

Grytten tror også skatteflukten kan påvirke utlendingenes vilje og lyst til å investere i Norge.

– Jeg synes det er veldig vanskelig å bare neglisjere en så stor utflytting. De fleste har nok det meste av kapitalen sin igjen i landet og driver verdiskapning her, men dette begynner å bli en alvorlig utfordring og skaper samtidig signaler om kapitalflukt fra Norge, noe som kan påvirke utlendingers investeringslyst.

På rett sted

Shippinglegenden John Fredriksen er bare en av mange rikinger på toppen av listen som har forlatt Norge. Faktisk tapetseres hele pallen på Kapitals 400-liste av nordmenn som har flagget ut.

Trioen på topp kontrollerer til sammen 421 milliarder kroner. De to rikeste, John Fredriksen og Torstein Hagen , var tidlig ute. Big John utvandret allerede i 1978, mens elvecruisereder Torstein Hagen bosatte seg i sveitsiske Luzern tidlig på 2000-tallet. Også hedgefondforvalter Ole Andreas Halvorsen flyttet tidlig ut, nærmere bestemt til USA hvor han er bosatt i Darien, Connecticut.

Men noe norsk har de med seg. Et lite poeng er at både Hagen og Halvorsen bruker Viking i navnene på sine suksessrike firmaer. Torstein Hagen med sitt Viking Cruises og Ole Andreas Halvorsen med sitt hedgefond Viking Global Investors.

I et portrettintervju med shippinglegenden John Fredriksen var han ikke i tvil om hvorfor han hadde lykkes så bra. Nøkkelen var å bli internasjonal i ung alder. Han hadde møtt viktige kontakter og ble tidlig eksponert for businessmuligheter som han aldri hadde fått om han hadde blitt hjemme i Oslo. Dessuten har hans forhold til norske myndigheter vært anstrengt i mange år.

– Jeg var forutseende og reiste ut som 19-åring og har stort sett bodd i utlandet siden. Jeg har møtt mange interessante og innflytelsesrike mennesker, opplevd mye, vært heldig og vært på de riktige stedene til riktig tid. Så det har vært endel hell med i bildet, ikke bare dyktighet, sa Fredriksen til Kapital da vi besøkte kontoret hans på Sloane Square i London for syv år siden.

Selv om Fredriksen bor i London, reiser han verden rundt med kypriotisk pass. I alt 12 familieoverhoder på 400-listen har valgt Storbritannia som sitt nye hjemland, mens fem har flyttet til USA. Men klart mest populært for skatteflukt er naturligvis Sveits. Hele 33 personer på listen – og 20 arvinger – har flyttet til Alpelandet, hvor de finner livskvalitet og rammebetingelser som de mener gjør det verdt å forlate sitt hjemland. Industribaronen Kjell Inge Røkkes exit til Lugano for ganske nøyaktig to år siden sparket i gang den siste flyttebølgen av rike nordmenn, som ikke ser ut til å ta slutt.

Saksøker staten

Men det er ikke bare de aller rikeste som reagerer på norsk formuesskatt og ringer sine advokater og rådgivere. Nylig varslet småbedriftseier Lars Oscar Fossen fra Ørsta at han ønsker å reise sak mot staten for å få prøvet spørsmålet om formuesskatten på arbeidende kapital er lovstridig. Med pengestøtte fra Spleis har han bestilt en utredning fra blant annet professor Carl Baudenbacher, EFTA-domstolens mangeårige president, og jusprofessor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Professor Andenæs synes antallet rike nordmenn som nå flytter ut for å spare skatt, er høyt.

– Det er interessant at Stortinget vel neppe hadde forestilt seg, eller ble forelagt, dette som en mulig konsekvens da de vedtok disse endringene. Slik er det ofte med raske kompromisser i politikken, men her ser vi at dette får så store konsekvenser at forarbeidet må sies å ikke ha vært tilstrekkelig, sier Andenæs.

– Det er vel mer enn penger som forsvinner – hjernekapasitet og gründerevne også?

– Jada. Det er jo helt åpenbart.

Studien peker på at formuesskatt på arbeidende kapital kan være grunnlovsstridig og innebære brudd på menneskerettigheter. Ifølge utredningen kan formuesskatten ansees som konfiskatorisk hvis eiendeler må realiseres permanent eller over tid for å betjene skattekravet.

I forhold til Norges befolkning synes sveitsiske Baudenbacher at antallet skatteflyktninger er høyt.

– Jeg har møtt mange av disse personene i Sveits, og de har fortalt meg om sine grunner til å flytte, sier han og legger til at denne type skatteflukt har man sett før:

– Det samme skjedde i Frankrike da François Mitterrand ble president og senere med president François Hollande. Resultatet ble at rike franskmenn flyttet til Belgia og Sveits, og myndighetene måtte oppheve disse skattereglene. I Sverige skjedde det samme. En svensk minister sa det slik: Nordmennene gjør den samme feilen som vi gjorde – som kostet oss så mye problemer.

– Tror du norske politikere vil slå revers?

– Jeg vet ikke, så langt har de vært ganske sta, sier Baudenbacher.

– Trist

Skatteadvokat Per-Ole Hegdahl i Handelsbanken mener norske politikere nå må ta stilling til hvordan man skal sørge for at verdier skapt i Norge ikke forsvinner ut av landet.

– I den vurderingen er det et poeng å ta inn over seg hvilke skatteregler som gjelder i landene rundt oss og ellers i Europa, uten at vi nødvendigvis fjerner formuesskatten helt. Et viktig og riktig prinsipp er at alle bør betale skatt etter evne. Det vanskelige spørsmålet å gi svar på er hvordan kombinere skatt etter evne samtidig som vi i Norge ikke bør ha skatteregler som motiverer til å flytte.

– Hvilken effekt har strømmen av rike utflyttere for Norge?

– Det er trist med antallet utflyttere. Dette fordi mange av de formuende som flytter har vist over tid at de klarer å bygge opp virksomheter og derigjennom skapt store inntekter og formuer, med unntak av de som kun er arvinger, sier skatteadvokaten og fortsetter:

– Utflytterne tar med seg både risikokapital og investeringsvilje til et annet land, og relasjonen til Norge blir i mange tilfeller dårligere. De etablerer nye nettverk, får nye forretningsforbindelser i utlandet og får naturlig nok mange henvendelser fra folk som ønsker at de skal investere i sitt nye nærområde. Risikoen er at Norge taper langt mer enn skatteinntektene landet går glipp av ved at disse menneskene flytter ut, og det er det viktig at politikerne har med seg i sine vurderinger, avslutter Hegdahl.