Norsk næringsliv skrek etter tidligfasekapital.

Jens Stoltenberg fant løsningen og fikk knapt flertall for å opprette Investinor, et selskap der statlige investeringsdirektører plukker vinnere, deler ut kapital og får styreplass.

De skulle skape Norges fremste vekstbedrifter – et «vekstlandslag».

Finansavisen har gjennom flere år fulgt med på bedriftene i statens drømmeportefølje. Mens omsetningen øker litt, øker tapene mye.

Vi tok alle de 67 selskapene der Investinor har investert direkte. 61 av dem har levert regnskapstall for 2023. Det samlede underskuddet er nå på 2,1 milliarder kroner.

Vekstlandslaget er blitt en eskalerende tapsmaskin.

Skriker etter kapital

Negativt resultat trenger ikke være farlig for en bedrift i investeringsfasen. Men eier man en portefølje med over 60 bedrifter som brenner store mengder kapital hvert år er det to muligheter: Mer kapital eller exit.

Greier Investinor å gjøre gode exit’er – å selge seg ut?

Svaret finnes i Statens Eierrapport for 2023. Investinor solgte seg ut av syv selskaper i 2023. Provenyet her var på kun 50 millioner kroner.

Har Investinor kapital til å følge opp de over 60 selskapene?

Her opplyser Nærings- og fiskeridepartementet til Finansavisen at midler som er tilført Investinor de senere årene er til Fonds- og matchingmandatet. Det er totalt tilført omtrent 1,8 milliarder kroner til dette mandatet, hvorav 150 millioner i 2024. Det er ikke tilført ny kapital til direkteinvesteringsmandatet de senere årene.

Bred portefølje

Kapitalbehovet for porteføljebedriftene er umulig å anslå. Finansavisen har vært i kontakt med flere selskaper, og ingen vil være konkrete på hva de trenger å få tilført av kapital. Men i porteføljen av 61 selskaper er det kun syv som leverer overskudd. Så det er liten tvil om at her trengs det påfyll.

Investinor har ment de kan være i stand til å finne morgendagens medisin, og har finansiert selskaper som Arxx Therapeutics, Curida, Bergenbio, Exact Therapeutics og EYR Medical. Alle fire selskapene brenner betydelig kapital på vei mot suksess.

Investinor har stått tålmodig bak drømmen om å reise en ny, norsk tresatsning, gjennom selskapet Kebony. En spesiell behandling av furu skulle gi trematerialer med kvaliteter som vanligvis finnes i tropiske tresorter. Tidligere i år kunne Finansavisen fortelle at selskapet har et samlet tap på 1,4 milliarder siden oppstart.

Og Arbaflames drøm om bærekraftig biobrensel, med samme egenskaper som kull, har foreløpig kostet en halv milliard kroner. Det har vært snakk om en børsnotering av Arbaflame, noe som foreløpig ikke har skjedd.

Investinor har også investert i en rekke gründerstjerner.

Unacast ble trukket frem som et bevis på at norske gründere kunne lykkes internasjonalt, og fikk stadig applaus etter starten i 2015. Selskapet bruker stedsdata fra mobiler til å skape innsikt som markedsførere kan benytte seg av. Siden starten har selskapet tapt rundt 250 millioner kroner.

Xeneta ble omtalt i Finansavisens gründerintervju allerede i 2012, og ble raskt en snakkis i shippingbransjen, da selskapet viste en løsning for å få større åpenhet om priser i containertrafikken. Det var ikke gjort over natten å bygge opp dette markedet.

Fra 2020 til 2023 rant det 340 millioner kroner ut av kassen. Siste året har riktignok Xeneta begynt å få inntekter. I fjor hadde selskapet driftsinntekter på 213 millioner kroner.

Polight har vært ung og lovende siden 2005. Produktutviklingen har gått gjennom mange faser, og nå satser selskapet på en linse til smartklokker og mobiler. Siden 2016 har selskapet levert et samlet underskudd på 490 millioner kroner.

Kritisk

– Investinor har vel i mange år levd på lånt tid, og nå bør politikerne vurdere å gjøre det slutt. Et statlig investeringsselskap som har som oppgave å plukke vinnerselskaper var nok en tvilsom idé, og det har heller ikke fungert i praksis.

Det sier Hans K. Hvide, professor ved Universitetet i Bergen. Han har også tidligere tatt til orde for å granske Investinor, for å finne ut av hvorfor avkastningen har vært lav. Men nå er det på tide å trekke i nødbremsen.

Hvide er ikke tilhenger av å tilføre Investinor mer penger, for å følge opp de over 60 selskapene i porteføljen.

– Det virker naturlig å heller gå andre veien, å selge porteføljen, og deretter legge ned Investinor, sier Hvide.

– Selge alt på en gang?

– Det bør ikke foregå som et brannsalg. Her må en bruke noen måneder, slik at fellesskapet kan få igjen mest mulig av kapitalen som er investert.

Investinors forgjenger, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), ble til slutt solgt til slaktepris til Four Seasons Venture.

Civita-økonom Lars Peder Nordbakken, som har fulgt norsk innovasjonspolitikk, har også tidligere vært kritisk til Investinors direkteinvesteringer.

– Det har ikke gått bra. Investinors modell er basert på et direkte engasjement i en tidlig fase. Det har vist seg å ikke være produktivt nok, kommenterer Nordbakken.

I 2019 jobbet daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) med planer om å rigge ned det statlige investeringsselskapet. Planen var at selskapet skulle miste sitt mandat til å investere direkte i selskaper. Planene ble stoppet av Stortinget.

Hudflettet

Riksrevisjonen gjennomgikk Investinor i 2022, og konklusjonen var hard. Mens målet er ti prosent avkastning i året, hadde Investinors direkteinvesteringer levert null avkastning i perioden 2008 til 2021.

En av Riksrevisjonens viktigste konklusjoner var at Investinor ikke klarer å selge porteføljebedriftene sine i tråd med selskapets målsettinger om salgstidspunkt.

En annen var at Investinor bidrar til økt kapitaltilgang for bedrifter i en tidlig fase, men få selskaper er blitt lønnsomme.

En av de sentrale anbefalingene til eieren Nærings- og fiskeridepartementet var dermed å innlede en dialog med Investinor om hva som kan forklare at selskapet eier bedrifter lengre enn planlagt, pluss finne ut av hvorfor oppfølgingsinvesteringer i selskapene Investinor eier har vært høyere enn planlagt.

Departementet følger opp

Riksrevisjonen rettet noen klare anbefalinger til Nærings- og fiskeridepartementet. Nå måtte Investinor følges opp. Det har også skjedd, forsikrer departementet, som svarer via David G. Berg Tvetene i kommunikasjonsavdelingen.

«Departementet forvalter eierskapet i Investinor innenfor rammene av eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022-2023)), og har fulgt opp Investinor i tråd med svar til Riksrevisjonen av 27. oktober 2022», skriver Berg Tvetene.

Departementet har blant annet fastsatt et høyere avkastningskrav for selskapet, endret selskapets vedtekter og styresammensetning.

«Selskapets arbeid med forbedring av måloppnåelse har vært et vesentlig tema i eierdialogen», skriver han og understreker at Riksrevisjonen kun så på direkteinvesteringsmandatet til Investinor.

«Departementet har både før og etter Riksrevisjonens undersøkelse innhentet eksterne vurderinger for å øke kunnskapsgrunnlaget, jf. NOU 2018: 5 og områdegjennomgangen av det næringspolitiske virkemiddelapparatet, samt evaluering fra Oslo Economics fra oktober 2022» skriver Berg Tvetene, og understreker at det videre er styrets ansvar å følge opp og iverksette tiltak.

Blar man opp i Statens Eierrapport for 2023, er det heller ikke noe forsøk på å skjønnmale situasjonen.

«Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer 2023 ble et nytt krevende år for venture- og tidligfaseinvesteringer, hvor høyere renter og geopolitisk uro påvirket risikoappetitten blant mange investorer. Investinor fikk i 2023 en netto avkastning på -8,5 prosent – under målet på >10 prosent», skriver Nærings- og fiskeridepartementet.