– Man trenger ikke lese mange aviser før man ser at det (den grønne omstillingen. red.anm.) ikke går så fort som vi hadde håpet. Som offentlig eid og kraftkonsern så må vi tørre å stå i det, sier adm. direktør i Hafslund Vekst, Knut Inderhaug, til Finansavisen og legger til:
– Vi har muskler til å ri av stormen.
I 2023 gikk Oslo kommune med underskudd for første gang på 20 år. Gjennom sitt heleide kraftselskap, Hafslund, satser Oslo betydelige summer på prosjekter innen det grønne skiftet.
– Vår filosofi er at vi starter selskapene selv før vi får med medeiere inn senere. Vi går primært inn i bransjer vi kjenner, og der vi mener vi har en fordel. Som investor har vi et bilde over hele energisektoren. Der sitter kraftselskapene på den beste kompetansen, mener Inderhaug.
Hafslund Vekst, en del av Hafslund-konsernet, er et redskap kommunen bruker for å investere i fornybar energi. Selskapet har satt et mål om å skape grønne verdier for 10 milliarder kroner innen 2030. Dette skal oppnås gjennom investeringer i blant annet vindkraftprosjekter, elbilinfrastruktur i Europa, solcelleanlegg på tak og datasentre i Oslo.
Vårt ansvar er at energisystemet går videre og at vi som nasjon når klimamåleneKnut Inderhaug
Satser på børs
Ved første øyekast kan det se ut som at investeringsfilosofien er ekstremt lønnsom. I 2023 endte netto finansposter på over 600 millioner kroner.
Porteføljen er på 20 selskaper, og det har gått fra rundt 20 til 65 ansatte på kun to år. Ett av selskapene i porteføljen finner vi på Oslo Børs. Hafslund investerte rundt 80 millioner kroner i fornybarselskapet Magnora tilbake i september 2022. Det har kastet fra seg. På to år er totalavkastningen, inkludert utbytter, opp med rundt 60 prosent.
– Vi har tro på Magnora, og er langsiktig eier, sier Inderhaug.
Men en liten titt på notene viser at bildet ikke er fullt så rosenrødt. Det positive resultatet skyldes i stor grad strømnettselskapet Eidsiva, som ikke er en aktiv investering.
Nedskrivninger i millionklassen
– Resten av virksomheten går totalt sett med underskudd og skyldes at vi jobber med nye vekstinitiativer hvor kostnadene er større enn inntektene som er forventet å komme frem i tid. Dette viser spennet i porteføljen, den består av tunge industrielle eierskap og start-up virksomhet.
Stenkalles er et vindprosjekt på innsjøen Vänern i Sverige. I 2023 ble det foretatt nedskrivninger på 100 millioner kroner, hvorav 84,5 millioner var i forbindelse med et aksjonærlån.
– Prosjektet ble lagt på is etter at det ikke var mulig å få til et lønnsomt prosjekt. Dermed skrev vi ned påløpte utviklingskostnader.
Et annet eksempel er Volte, som ble nedskrevet med 34,8 millioner kroner. Volte skal hjelpe bedrifter å spare strøm, men svak finansiell utvikling gjør at kundene nå er solgt og driften under avvikling.
– Det du leser ut av rapporten er naturen i det å drive oppstartsvirksomhet og prosjektutvikling. Enkelte satsninger må det investeres tid og kapital i over år før man tjener penger, og ikke alle satsninger lykkes. Når vi ser at en satsning ikke vil lykkes må man som ansvarlig eier evne å avslutte på riktig tidspunkt, og ikke minst lære av det, forklarer Inderhaug.
En balansekunst
I tillegg er det gjort investeringer i Norsk Datalager, som bygger et datasenter på Økern, Eidsiva Hafslund Vind, som er en prosjektuvikler innen vindkraft og Enny, som bygger solceller på tak. Selskapene har akkurat lagt bak seg sine første år. Det aggregerte årsresultat endte på minus 35,4 millioner kroner i 2023.
«Kraftselskapene tar høyere risiko med investeringene sine og det er skattebetalerne som må plukke opp regningen om noe går galt», sa professor i samfunnsøkonomi ved NHH i Bergen, Lars Sørgard, til Finansavisen i januar.
– Noen mener sikkert at alt burde gått til utbytte, men det er vårt ansvar å utvikle energisystemet for fremtiden. Det er alltid en balansegang på hva som skal gå tilbake og hva som skal investeres i ny virksomhet. Vårt ansvar er at energisystemet går videre og at vi som nasjon når klimamålene, svarer Inderhaug.
– Vi jobber for at vi skal nå klimabudsjettet, men vi er også en nasjonal og internasjonal aktør som jobber med å gjøre energisystemet som helhet mer robust. Det er ingen konflikter i det, avslutter Inderhaug.
Innbyggerne bærer risikoen
– Skal Oslo kommune ta slik risiko?
– Oslo kommune må svare på risikoen de tar. De er våre eiere og vi følger deres eierstrategi.
– Det tilligger ikke kommunens eierrolle å kommentere spørsmål som vedrører strategi og drift i Hafslund. Dette er et ansvar som ligger hos styret og ledelsen i Hafslund, svarer Anita Leirvik North (H), næringsbyråd i Oslo.
