Vi har, på papiret, holdt liv i Hegnars batterifabrikk, men nå er det slutt.

Meldingen fra Sverige om at batterifabrikken Northvolt skal si opp 1.600 av 6.000 ansatte, og at det er satset 177 milliarder kroner i batterieventyret, blir for ubegripelig. Det er satset egenkapital, lån og offentlige tilskudd, på til sammen 177 milliarder kroner. Er det mulig?

Da blir Freyrs investeringer i Mo i Rana på fire milliarder kroner for peanuts å regne. En milliard kroner i Morrow Batteries i Arendal blir også bare småtterier.

Freyr ville ha 10 milliarder kroner fra staten, men da staten sa nei, dro Freyr til USA hvor det angivelig, i regi av president Joe Biden, gis enorme beløp i støtte til batterifabrikker.

I et slikt klima investerer ikke vi våre penger, og flinke Bjørn Rune Gjelsten kastet kortene i Arendal (ble ikke med på siste kapitalutvidelse).

Tidligere næringsminister Jan Chr. Vestre sa at batteriproduksjon er noe Norge kunne satse på, men da Freyr-investorene spente buen høyt, sa Vestre stopp. Han eier jo selv en møbelfabrikk, så han ser tegningen.

At batterier, i mange former, vil være en del av det fremtidige energibildet tror vi gjerne på. Nesten 100 prosent av nybilsalget i Norge er nå elbiler. Imponerende, men det ville aldri gått uten en stor statsstøtte.

Elbiler blir det nok av, men dyrt blir det.

Skip skal få batterier, ferger skal få batterier, lastebilene og kanskje flyene (vi tror ikke på det.

Rundt om i verden forsøker flere tusen batterifabrikker å finne det beste. Noen baserer seg på dagens teknologi og noen tusen vil lage noe helt nytt. Det er mulig at noen får det til, men billig blir det ikke. Og i Mo i Rana?

Norge vil neppe bli best på batterier, havvind, solenergi eller vindturbiner på land. Men vi kan prøve.

Når Northvolt har en finansiering på 177 milliarder kroner i ett batteriselskap, må man stoppe opp selv om Oljefondet har passert 18.000 milliarder kroner.

Noen må passe på penga.