– Vi har vært ute og hentet kapital i en periode nå, og har egentlig ikke satt en øvre grense på kapitalbehovet, sier sjef Tove Nilsen Ljungquist i Beyonder. 

Batteriselskapet har hentet 60 millioner kroner i 2024, opplyser hun til Finansavisen. Det er eksisterende eiere som har skutt inn kapitalen. 

– Med det er det ikke noe akutt behov for kapital. Hvis ballen ruller videre som vi tror nå  klarer oss til vi begynner å få omsetning, som vil være en gang i 2025. 

Fra før var det skutt inn 400 millioner kroner fra private aksjonærer, i tillegg til 200 millioner kroner i lån og støtte fra statlige institusjoner som Innovasjon Norge. 

«Flytter» til Kina

De som følger godt med på temaet vil imidlertid legge merke til at Beyonders kapitalinnhenting på 660 millioner kroner regnes som småpenger i batteriverdenen. 

For eksempel har Morrow mottatt over 3,5 milliarder fra staten og private aksjonærer. I tillegg er de i prosessen om å søke et statlig lån på 1,5 milliarder kroner. Svenske Northvolt har mottatt hele 177 milliarder kroner i lån, støtte og investeringer. 

NY SJEF: Tove Nilsen Ljungquist tok over sjefsstolen i Beyonder i februar. Foto: Beyonder

Det som skiller Beyonder fra Morrow, Northvolt og øvrige skandinaviske satsinger, er at de ikke har tenkt å produsere batteriene selv, i alle fall ikke foreløpig. I stedet outsourcer de produksjonen til Kina, som i dag er verdensledende på batterier. 

– Vi har en veldig kapitallett strategi. I stedet for å bruke milliarder på å starte produksjon her, benytter vi overkapasitet i Kina. 

– Det er mye mer effektivt. Igangkjøringsfasen for en batterifabrikk er vanligvis to til tre år, spesielt hvis du aldri har gjort det før. I stedet har vi kjøpt kapasitet hos en fabrikk som allerede har produsert i 20 år. Faren for feilproduksjon og svinn er også mye mindre da. 

Tror på milliardomsetning

Produksjonen i Kina er altså i gang, og selskapet jobber nå med kommersialisering av produktet. Den første salgsavtalen ble signert med tsjekkiske EBZ nano power i slutten av september. Med det går batterisjefen høyt ut, og spår milliardomsetning. 

– Et realistisk anslag er en omsetning på tre milliarder kroner innen 2027, sier Ljungquist, som ikke vil gi et anslag på når selskapet skal bli lønnsomt. 

– Dette er en gladhistorie,  og viser at det norske batterieventyret ikke bare er mørkt. 

Hun ble sjef i Beyonder i februar i år, etter å ha sittet i Freyrs ledelse fra 2021 til 2023. 

– Kan dere kalle dere selv en del av det norske batterieventyret, når dere produserer i Kina? 

– Ja, for det er et norsk produkt, som vi har utviklet selv.  Hvis vi hadde kjøpt lisens i Kina og produsert der, hadde det vært en annen sak. Så vidt jeg vet har ingen andre norske selskap utviklet et produkt de eier alene. 

Kastet fabrikkplaner

Selskapet er nær ugjenkjennelig fra to år siden, da daværende toppsjef og gründer Svein Kjernstuen annonserte planer om en gigantisk batterifabrikk i Tysvær utenfor Haugesund. Fabrikken skulle koste 10 milliarder kroner og batteriene skulle lages av sagspon. 

De planene kom aldri lenger enn PowerPoint-slides. Sagspon idéen har fått atskillig lavere fokus, og ikke et spadetak er tatt i Tysvær. 

KASTET PLANENE: Det var full feiring da Beyonder annonserte fabrikkplaner på Haugland næringspark i Tysvær. Nå må næringsparken finne på noe annet.  Her med ordføreren i Tysvær, Sigmund Lier (Ap) (f.v.), daværende sjef Svein Kvernstuen og sjef for næringsparken, Tiril Fjeld. Foto: Beyonder

– Skiftet dere strategi fordi batteriproduksjon i Norge ikke ble vurdert som lønnsomt? 

– Det er ikke så enkelt, skiftet kom av to ting. Det ene var at vi allerede hadde brukt så mye penger på utvikling av batteriet at vi ville utnytte potensialet, selv om vi ikke hadde en fullskala fabrikk. Den beste muligheten for det var i Kina. 

– Det andre er at det er blitt vanskelig å hente kapital til batterisatsinger, det var mye enklere for 4–5 år siden enn i dag. Sånn sett var Freyr og Morrow kanskje heldige, de var på rett plass til rett tid. 

Ber om mer støtte 

Der Beyonder ligner mer på Freyr og Morrow, er at også de ønsker mer støtte fra staten. 

– Jeg tror ikke politikerne har tatt innover seg hvor kapitalkrevende batteriproduksjon er, og hvor mye som kreves for å få det til. 

– Spørsmålet er om vi vil ha denne bransjen i Norge, eller la USA og Kina bygge den opp. For toget går nå, kineserne er ferdige med å bygge opp så mye kapasitet at det ikke er plass til veldig mange andre. Hvis svaret på spørsmålet er nei er det greit, men da må vi også skjønne konsekvensene: Vi blir avhengige av Kina, og det er en geopolitisk risiko.

– Men dere blir jo avhengige av Kina, når dere flytter produksjonen dit? 

– Vi har ikke noe valg. Så lenge så mye av produksjonskapasiteten er i Kina, ville det vært dumt å ikke utnytte den muligheten som ligger der. Men det er en midlertidig løsning. 

Den varige løsningen er ifølge Ljungquist å inngå partnerskap med aktuell aktør for å bygge en fabrikk i Europa.