• Det blir ikke monsterskatt på privat konsum i selskap slik regjeringen foreslo i 2022. Etter å ha foreslått skyhøy beskatning ved investeringer i bolig, fritidseiendom, båt, fly og helikopter gjennom selskap, og dessuten omvendt bevisbyrde har regjeringen utsatt forslaget tre ganger. Nå er forslaget lagt til siden, og tolkes å være gravlagt.

• Det blir ikke dødsskatt for Sveits-flyktninger. Dør man i utlandet utløses ikke umiddelbart forfall på exit-skatten slik regjeringen foreslo 20. mars 2024. Arvinger i Norge opprettholder den latente skattebelastningen i det verdiene er tilbake i Norge, mens arvinger i utlandet trer inn i arvelaters utflyttingsskatteposisjon.

• Det blir ingen endring på fritaksmetoden. Venstresidens påstand om at personlige holdingsselskaper representerer et middel for skatteunndragelse, har ikke fått gjennomslag. Regjeringen er enig med en hær av skatteadvokater i at fritaksmetoden er et viktig virkemiddel for flyt av midler via selskaper uten skattelekkasje, idet skattesystemet her videreføres uten endringer.

• Det blir heller ikke forslag om økt inntektsføring av mottatt utbytte for mottakende selskap som eier 90 prosent eller mindre i betalende selskap, fra 3 prosent til 5 prosent. Heller ikke blir det endring på at denne 3 prosent-regelen skal omfatte aksjegevinster som et selskap oppnår.

• Det blir ingen endringer i reglene for innbetalt kapital. Innbetalt kapital skal fortsatt måles for den enkelte aksje, og følger aksjen ved overdragelse uansett kjøpspris på aksje versus innbetalt kapital. Dette temaet er blitt gjenstand for rettsprosesser, hvor skattemyndighetene med gjennomskjæringsregelen som hjemmel har angrepet dette utgangspunktet.

• Til slutt, ingen endring med hensyn til at utdeling til utlendinger ved likvidasjon av selskap følger gevinstreglene og ikke utbyttereglene, slik at det ikke ilegges norsk kildeskatt. Dette er viktig for investeringer fra utlandet inn i norske selskaper.