I statsbudsjettforslaget for 2025 venter regjeringen en tredobling av veksten på fastlandet, fra 0,7 prosent i år til 2,3 prosent neste år. Denne prognosen er mer enn dobbelt så sterk som Norges Banks prognose (1,1 prosent) og over også SSBs (2,1 prosent).

Hverken bankøkonomene eller boligbransjen skjønner hvordan finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Finansdepartementet kommer til slike tall.

Produktivitetsvekst?

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener tallene fra statsbudsjettet tyder på én sentral faktor som skal løfte veksten, produktivitetsveksten, uten at han helt ser hvor den skal komme fra.

– Departementet venter en ganske sterk vekst i etterspørselen, uten samme vekst i sysselsettingen. I flere sektorer har ikke sysselsettingen falt i takt med lavere produksjon, så når etterspørselen stiger, trenger de ikke øke sysselsettingen like mye. Det gir i seg selv utslag i form av bedre produktivitet, som et motstykke til produktivitetsfallet de siste årene, sier Aamdal.

– Men jeg er i tvil om det er nok til å forklare det store gapet i vekst-prognosene mellom Finansdepartementet og SSB/Norges Bank. Vi har selv et vekstanslag for 2025 lavt på 1-tallet, sier Aamdal.

Enda mer stimulerende?

Han tror dessuten at budsjettforslaget kan virke enda noe mer stimulerende enn de tradisjonelle økonomiske indikatorene tyder på.

– Deler av utgiftsveksten skal finansieres ved at midler trekkes inn fra Folketrygdfondet, og foreløpig er det uklart hvordan departementet fanger dette opp i sine modeller, sier Aamdal.

– Å finansiere utgifter fra Folketrygdfondet har ikke stor innstrammende effekt, og dermed kan budsjettet være enda mer ekspansivt enn det fremstilles som, tror Aamdal.

– Men når budsjettet uansett er ekspansivt, er det ikke gitt at dette betyr stor forskjell, understreker han.

– Neppe konsumhopp

Heller ikke sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank tror på Finansdepartementets vekstanslag.

– Selv venter vi en vekst godt ned på 1-tallet. Konsumveksten tar seg ikke så raskt opp som Finansdepartementet venter.

Departementet venter mer enn en dobling av konsumveksten, fra 1,2 til 2,6 prosent neste år.

– Vi har sett i Sverige, der de har god reallønnsvekst og flere rentekutt bak seg, at det tar tid å få opp konsumveksten. Husholdningene vil være helt sikre, før de øker konsumet igjen, sier Martinsen. 

– Og kanskje vil de, som i Norge, øke sparebufferen igjen etter å ha tappet av den etter pandemien.

Martinsen viser til at norske husholdningers finansielle sparing utenom pensjonssparingen er nær null.

– Derfor vil det ta tid å få sterkere konsumvekst. Og det vil ta tid før boliginvesteringene stiger igjen. Vi tror på bare 5-6 prosent vekst i boliginvesteringene, og dermed blir ikke vekstimpulsene inn i norsk økonomi i 2025 veldig sterke.

Ekspansivt uansett

– Når du, og de fleste andre økonomer, venter klart svakere fastlands-vekst, så er det kanskje ikke så galt at regjeringen legger opp til klar finanspolitisk stimulans?

– Husk at hvis veksten blir svakere, så slår automatiske stabilisatorer inn. Dette slår ut i skatteinngangen og i trygdeutgiftene. Hvis veksten blir svakere enn ventet, så blir budsjettet av seg selv mer ekspansivt av disse automatiske stabilisatorene.

– Kan noe av gapet i vekstprognoser opp til Finansdepartementet skyldes at ingen hadde sett for seg et så stimulerende budsjett, som i seg selv løfter veksten?

– Ja, men forskjellen mellom impulsen Norges Bank ventet og den regjeringen legger opp til, forklarer ikke mer enn et par-tre tidels prosentpoeng.

– Bommer på bolig

I likhet med Martinsen, peker Eiendom Norge på prognosene for boliginvesteringer som en sannsynlig feilkilde bak BNP-prognosen fra Finansdepartementet.

Til nå har både departementet, SSB og Norges Bank bommet grovt på hele fallet i boligbyggingen. Eiendom Norge mener denne feilen fortsetter, når Finansdepartementet venter en økning i boliginvesteringene på hele 12 prosent neste år.

– Selv om nyboligsalget nå er historisk lavt, er byggingen fortsatt høy, men dette vil snu i 2025, hvor ferdigstillelsen vil falle dramatisk, venter Henning Lauridsen, adm. direktør i Eiendom Norge.

– Først da vil den virkelige effekten av fallet i nyboligsalget på over 50 prosent slå inn i norsk økonomi og nasjonalregnskapet, tror han.

– Vi tror de bommer like mye som de gjorde for 2024. Opprinnelig ventet de et fall på 4 prosent, men har nå sett at fallet blir på 17 prosent. I stedet for 12 prosent neste år, tror vi på nullvekst, og da skal vi være heldige, sier Lauridsen.

– Veldig få prosjekter settes i gang i den sesongen vi nå er på vei inn i. Selv om markedet skulle ta seg mye opp, er det lite sannsynlig at man rekker noe særlig bygging i 2025 i det hele tatt. Det tar et halvt til trekvart år fra salgsstart til byggingen starter, understreker han.