«De fleste med formue har vel tanker om å flytte. Jeg har leilighet i Andermatt, er glad i snø, fjell og ski, men er også glad i Oslo og Hemsedal», sa Visma-topp Øystein Moan til Finansavisen i juni i fjor. Da la han til:

«Jeg ser det an litt hva som kommer av eventuelle skatteendringer til høsten».

Det kom ingen viktige skatteendringer den høsten. Men 20. mars 2024 bygget Trygve Slagsvold Vedum en skattemur rundt Norge. Den som forserer muren må betale exitskatten, enten hele ved utflytting, i årlige rater eller i sin helhet etter 12 år, men da med tillegg av renter.

– De virkelig rike må hjem innen 12 år, sier skatteadvokat Espen Ommedal i Thommessen.

– Dette er personer hvor verdiene er låst i virksomheter, og da er det å betale skatten lite realistisk. Hvor skal likviditeten komme fra? Alternativet til Kaski er å selge. Men hvem er kjøpere – neppe nordmenn, sier han.

FLYTT FREM OG TILBAKE: Skatteadvokat Espen Ommedal har ikke annet råd til rike nordmenn enn å flytte hjem til Norge igjen før det er gått 12 år. Foto: Tuva Åserud

Ellevill utvikling

Øystein Moan eier 6,9 prosent av de ordinære Visma-aksjene med stemmerett, og 1,9 prosent av preferanseaksjene. Høsten 2021 var egenkapitalverdien 14 milliarder euro. Siden har Vismas utvikling vært formidabel. Omsetningen er opp 65 prosent, og EBITDA er opp 80 prosent. Selv om multipler på IT-aksjer har verdien av Visma økt, så er Moans verdier ytterligere opp, så vi snakker om 10 milliarder kroner for mannen fra Greåker mellom Fredrikstad og Sarpsborg.

Vismas utvikling i inntekter og resultat har vært ellevill. Hvis man legger veksten i første halvår 2024 sammenlignet med året før til grunn for hele 2024 ender selskapet med en omsetning på 2,85 milliarder euro og en EBITDA på tett oppunder én milliard euro.

Stor formue ved børsnotering

Flytter Moan, så slipper han formuesskatt til Norge. Men forfallene for den latente skatten på hans enorme Visma-gevinst begynner å telle ned i det han krysser Svinesund. Skatten må være betalt innen 12 år. Eneste mulighet er å flytte hjem etter 11. år, og så eventuelt ut igjen. Og han må belage seg på å leve av andre ting enn utdelinger. For exitutbytteskatt som i praksis tar hele utdelingen får han uansett, og den blir aldri tilbakebetalt, heller.

Børsnotering av Visma har lenge vært et tema, men foreløpig slipper Moan unna med svært lave ligningsverdier på aksjene. Han står kun oppført med en ligningsformue på 130 millioner kroner, og selv med inntekt på 15 millioner var skatten overkommelige 7,4 millioner i 2022.

En børsnotering av Visma vil raskt gi Moan en formuesskatt på 50-60 millioner kroner. Hvis han i stedet skulle ønske å flytte får han plutselig forfall på exitskatten som utgjør 37,84 prosent av den latente gevinsten. Med over 5 milliarder i gevinst snakker vi da brått om at Moan må punge ut en skatt på 2 milliarder for å få lov til å flytte fra Norge, uansett om han har realisert gevinsten eller ikke.

Øystein Moan har ikke selv besvart Finansavisens henvendelse denne gangen.

Betaling før realisasjon

Da Regjeringen 20. mars lanserte forslaget om at latent skatt ikke bare skulle beregnes, men også betales innen 12 år uavhengig av om gevinster var realisert haglet kritikken.

De ga tre alternativer:

• Betale hele exitskatten ved utflytting
• Betale exitskatten i 12 årlige avdrag
• Betale exitskatten etter 12 år med rentetillegg

Gründere ble rådet til å flykte Norge før verdier ble skapt. Men Regjeringen brød seg lite, og 7. oktober bygget den ytterligere en høyde på skattemuren rundt Norge. Nå var det ikke nok å betale exitskatten i 12 årlige avdrag eller etter 12 år med rentetillegg. Nå ville den at alle som fikk ut utbytte fra selskapene sine skulle bruke 70 prosent av utbyttet til å nedbetale den latente skattegjelden exitskatten utgjorde. Og til forskjell fra selve exitskatten ville ikke denne skatten bli tilbakeført hvis man flyttet til Norge innen 12-årsfristen.

Flytt før du blir rik

– Nettopp derfor er det at vekstskapere og gründere må flytte før verdiene materialiserer seg. Dette er i enda større grad selskaper som neppe er i utbytteposisjon, sier Ommedal.

– Gamle selskaper kan tenkes å kunne betale utbytte, men da må alle aksjonærer få utbytte. Det betyr betydelig tapping av selskapenes likviditet, sier han.

Seriegründer Martin Schütt i Askeladden har flere ganger advart gründere.

– Gründere har nå fått et kraftig incentiv til å flytte ut av landet så tidlig som mulig, eller aldri flytte ut i det hele tatt, sa han til E24 da exitutbytteskatten dukket opp i statsbudsjettet.