– Vi risikerer at skattene blir enda høyere for de som skaper verdier i Norge enn det regjeringen har foreslått. SV skal forhandle om statsbudsjettet, og vi vet at de ønsker seg enda høyere skatter, sier næringspolitisk talsmann i Høyre, Nikolai Astrup til Finansavisen.
Han viser til at SVs Torgeir Knag Fylkesnes fra talerstolen i Stortinget sa det var uaktuelt med skattefrys.
– Hvis det skulle bli fortsatt rødgrønt flertall etter valget neste år vil regjeringen sannsynligvis være avhengig av støtte fra både SV og Rødt. Begge disse ønsker betydelige skatteskjerpelser. Da hjelper det ikke at Ap foreslår skattefrys. Dessuten er skattefrys på et historisk høyt nivå uansett ikke noe å glede seg over.
– Skattene må ned hvis man skal konkurrere med andre land, sier Astrup.
Vil ha 2022-exitskatt
Astrup varsler i stedet kraftige skattekutt som skal gå til næringsliv og fremtidige skatteflyktninger hvis Høyre vinner valget neste høst. Det handler om vraking av de dramatiske endringene i exitskattereglene, som ble foreslått ved to omganger i 2024.
– Vi ønsker oss tilbake til 2022-reglene der verdier kommer til beskatning når de realiseres. Vårt utgangspunkt er at vi skal likebehandle de som bor i Norge og flytter ut. Det er realisasjonsprinsippet som gjelder i Norge, og det må også gjelde for de som flytter ut, enten verdiene realiseres gjennom salg eller utbytte, sier Astrup.
Det gjør at folk kun kan flytte av skattemotiv. Det er i praksis en gave til Sveits Nikolai Astrup (H)
– Regjeringen beskatter nå teoretiske verdier som om det var penger i banken. Under dekke av likebehandling har regjeringen foreslått grov forskjellsbehandling av de som bor her og de som flytter ut.
– Verdier skal beskattes ved realisasjon. Vi vil også endre exitutbytteskatten. Det at man risikerer mer enn 100 prosent skatt gjør at regjeringen i praksis har foreslått utbytteforbud i den grad man som aksjonær i det hele tatt kan bestemme utbyttet. Det i seg selv gjør det vanskelig å flytte.
– En gave til Sveits
– Det er ingen grunn til at ikke utbytte skal beskattes med ordinær utbytteskattesats på 37,84 prosent, da inkludert kildeskatt. Regjeringen foreslår nå dobbelskatt ved at den først vil ha exitskatt på 37,84 prosent, og deretter kildeskatt på 15 til 25 prosent. På toppen kommer ikke nedbetalt skatt på 70 prosent til fratrekk, så du skattes da flere ganger av samme beløp. Det blir skatt på skatten. Hvis dette hadde vært på høring ville det ha blitt slaktet.
Astrup mener regjeringens nyeste skattemodell er en invitasjon til nordmenn til å flytte til nettopp Sveits.
– Hvis man flytter til et land uten formuesskatt, må man betale formuesskatt til Norge i tre år etter at du har flyttet. Med en exitutbytteskatt der du risikerer at mer enn 100 prosent inndras, vil det for de fleste ikke være mulig å betjene formuesskatten i disse tre årene. Det er i praksis en gave til Sveits, fordi det stenger døren for flytting til andre land enn Sveits.
– Det er mange andre grunner enn skatt til at folk flytter fra Norge i korte eller lange perioder. Derfor er det vanskelig å se at en slik regel er i tråd med EØS-retten.
I tillegg til å omgjøre endringene i exitskatten vil Høyre fjerne formuesskatt.
Kutter de rikes formuesskatt
– Hvorfor vil Høyre kun fjerne formuesskatten på formue de rikeste er eiere av?
– Vi ønsker å kutte en rekke skatter i neste stortingsperiode, og da må vi prioritere. Høyre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, endre exitskatten, gjøre opsjonsbeskatningen bedre, kutte i havbruksskatten, og ikke minst senke skattene for folk med lave og helt vanlige inntekter. Til sammen er det en betydelig prioritering.
– Hvor bærekraftig er det at Høyre kun har fjernet formuesskatten som til de rikeste, men fortsatt å ha høy formuesskatt på sekundærboliger og bankinnskudd? Det vil være et billig poeng for Ap foran valget i 2029.
– Høyre har ikke et sterkt ønske om å beskatte formuene til folk med penger på bok, så det er naturlig også å se på bunnfradraget.
– Stadig flere ser at det å jage bedriftseiere ut av landet skader Norge på kort og lang sikt, og det at gründere reiser ut for å realisere gode ideer er å skyte seg selv i foten. Det å hindre at kloke hoder kommer til Norge er skadelig for norsk økonomi, og for vår evne til å finansiere velferd. Dessuten er det mange gründere som ikke er blant Norges rikeste. Mye er papirverdier som kanskje aldri kan realiseres fordi de går tapt.
– Høyre halverte skatten på arbeidende kapital da vi var i regjering sist. Vi skulle gjerne ha gjort mer, og nå ser vi at andre borgerlige partier også vil redusere skatten på arbeidende kapital tidlig i perioden.
– Hvor mye og hvor fort?
– Jeg kan ikke forskuttere det, men det er målet. Vi skal stoppe blødningen av gründere og bedriftseiere som forlater landet, og det må skje raskt. Det er avgjørende at vi får til.
– Faresignaler er tydelige
Astrup mener Norge nå ser effekten av tre års Ap/Sp-styre.
– Regjeringen har skjønnmalt situasjonen i norsk næringsliv. Realiteten er at det er bråstopp i nye jobber i privat sektor. Nesten ni av ti arbeidsplasser har kommet i offentlig sektor det seneste året. Det er fordi det er bråstopp i privat sektor. Regjeringen skriver selv at investeringene i fastlandsbedriftene går ned med 2,4 prosent i år, og 3,5 prosent neste år. Bedriftseiere flytter og gründere gjør opprør. Jeg er bekymret for følgeeffekten over tid av investeringer og innovasjoner som ikke blir noe av, og kloke hoder som ikke kommer hit som følge av politikken, sier han.
– Regjeringen gjemmer seg bak gjennomsnittstall som er dypt farget av ettervirkningene av pandemien, noe de selv skriver. Nå begynner effektene av deres egen politikk å komme til syne. Alt av faresignaler er tydelige. Og på toppen av dette kommer SV.
