I 2025 henter statsbudsjettet, for første gang, deler av finansieringen fra Folketrygdfondet (Statens Pensjonsfond Norge, SPN). Dette gjøres fordi det ikke lenger er rom for et større Folketrygdfond på Oslo Børs, gitt eierbegrensningen på maksimalt 15 prosent. Folketrygdfondets ønsket selv å få lov til å investere noe i Norden. Dette ble avvist av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Resultatet er en enda mer ekspansiv finanspolitikk enn Vedum har varslet.
Som Oljefondet
I 2025 tappes Folketrygdfondet for 11,7 milliarder kroner. Regjeringen vil ta ut 3 prosent av fondets verdi hvert år, slik handlingsregelen også tilsier inntil 3 prosent av Oljefondets verdi årlig.
I praksis brukes imidlertid mindre enn handlingsregelens 3 prosent av Oljefondets verdi, for å unngå en for sterk stimulans av norsk økonomi. Noen tilsvarende vurdering om mulig mindre tapping fra Folketrygdfondet legger regjeringen ikke opp til.
Dermed motvirker tappingen av Folketrygdfondet forsøket på å unngå overoppheting ved å holde igjen på tappingen fra Oljefondet.
Dessuten gjør ikke Finansdepartementet en gang et forsøk på å beregne makrovirkningene av en milliard kroner ekstra hver måned fra Folketrygdfondet. Dette blåser opp samlet etterspørsel, der samme utgifter finansiert ved for eksempel skatter og avgifter ville holdt samlet etterspørsel omtrent konstant.
– 0,3 prosentpoeng ekstra
På Finansavisens spørsmål om makrovirkningene av de ekstra milliardene fra Folketrygdfondet svarer Finansdepartementet med å vise til at formålet med uttaket er å løse eierandelsutfordringen i Folketrygdfondet, og videre:
«Uttaket fra fondet utgjør en finansiering tilsvarende 0,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Uten en slik overføring ville økningen i det strukturelle underskuddet vært tilsvarende høyere, alt annet likt.»
– Uten disse milliardene fra Folketrygdfondet ville budsjettunderskuddet vært nesten 12 milliarder kroner høyere, konstaterer sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Min tolkning av Finansdepartementets svar er at budsjettimpulsen av 2025-budsjettet er 0,8 prosent, og ikke 0,5 prosent som Nasjonalbudsjettet skriver.
Utsatt rentekutt?
– Betyr det at budsjettet bremser rentekutt enda mer enn du trodde da du så statsbudsjettet?
– På marginen, ja. 12 milliarder kroner ekstra er ikke dramatisk, og vi snakker om tidels prosentpoeng på veksten maksimalt, sier Olsen.
– Det viktige er hvordan Norges Bank tolker dette. Hvis de legger inn 0,8 prosent budsjettimpuls i stedet for 0,5 prosent, så er det signifikant.
Norges Banks prognose før budsjettet ble lagt frem var, for øvrig, en budsjettimpuls på 0,3 prosent.
– Hvis man bruker nesten 1 prosent mer av BNP over budsjettet, så vil jo det ha effekt på økonomien, og reduserer, alt annet like, behovet for rentekutt, mener Olsen.
– Undervurderer ekspansiviteten
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets peker særlig på at inndekningen regjeringen foretar ved å hente milliarder fra SPN «neppe har særlig inndekkende effekter».
– Siden dette er en ny overføring på budsjettet, vil den finanspolitiske impulsen målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av fastlands-BNP undervurdere hvor ekspansivt budsjettet er for 2025, mener han.
– Den finanspolitiske impulsen i budsjettet var anslått til 0,5 prosentpoeng. Justert for overføringene fra SPN ville impulsen vært 0,8 prosentpoeng.
Aamdal mener derfor at neste års statsbudsjett er mer ekspansivt enn budsjettallene viser og at Norges Bank har undervurdert den finanspolitiske impulsen.
Planlagt ekspansjon
Hvis «egentlig» budsjettimpuls er 0,8 prosent av trend-BNP for fastlandet, blir 2025 året med den klart mest ekspansive finanspolitikken siden pandemiåret 2020.
Og det har hele tiden vært planen: Da regjeringen i vår la frem lovforslaget om tapping av Folketrygdfondet, var budskapet klart: Disse ekstramidlene skal ikke føre til mindre bruk av penger fra Oljefondet.
I stedet varslet regjeringen at uttak fra SPN «vil være en ny kilde til inntekter på statsbudsjettet», som «vil ha en ekspansiv virkning på norsk økonomi».
Regjeringen antydet at uttaket fra SPN ville kunne føre til mindre uttak fra SPU (Oljefondet) «av hensyn til den økonomiske situasjonen», men at dette ville gjøres skjønnsmessig. I Nasjonalbudsjettet for 2025 berører ikke regjeringen på noe vis hvordan de ekstra 11,7 milliardene har påvirket uttaket fra Oljefondet.
