Busta føyk da sjefsøkonom Roger Bjørnstad startet debatt om store hull i dagens skattesystem, men at rike nordmenn kan unngå skatt står han fast ved. Nærmere bestemt finnes det tre metoder, sier økonomen.
Men skatteadvokatene Espen Ommedal i Thommessen og Thor Leegaard i KPMG slår tilbake. Bjørnstads metoder finnes ikke, sier de. 

Metode 1: Privat konsum av selskapets eiendeler

– Du skrev i DN at store beløp holdes i holdingselskaper uten at det er satt en forfallsdato for skatt på kapitalinntektene, det betyr at man unngår å betale skatt. Menes her selve fritaksmodellen?

Bjørnstad: Ja.

Espen Ommedal, Thommesen: Selskapsskatten er 22 prosent, og den betales løpende. Formålet med fritaksmetoden er at midler skal kunne beholdes og benyttes innen selskapssfæren uten skattelekkasje, noe som er samfunnsøkonomisk optimalt og ønskelig. Midler kan gå fra en næringsaktivitet til en annen uten at det må skattes av dette. Torvik-utvalget er klar i sin beskrivelse av fritaksmetoden, dette har intet med skatteplanlegging å gjøre.

Thor Leegaard, KPMG: Fritaksmetoden ble sist vurdert av Torvik-utvalget, som enstemmig anbefalte videreføring. Utvalget viste til at fritaksmetoden motvirker kjedebeskatning, som er et annet ord for dobbeltbeskatning. Metoden er med på å sikre nøytralitet i skattesystemet. For eksempel vil fritaksmetoden gjøre at virksomheten kan organiseres i konsern uavhengig av skattehensyn. I tillegg hindrer den innlåsningseffekter og produktivitetstap. Det er mulig å ha avvikende syn på skattlegging av aksjeinntekter i selskaper, men det er ikke mulig å betegne et gjennomtenkt system som har vært i kraft i tyve år for et skattehull.

– Du har uttrykt at privatpersoner kan få tilgang til pengene fra holdingselskapene uten å betale skatt. Hvordan gjør de det?

Bjørnstad: Jeg har pekt på tre måter som har vært fremme i media, der skatten blir svært lav. En av dem er privat konsum av selskapets eiendeler, altså at eiendelene står til disposisjon for deg som privatperson. Det er et veletablert problem, som også Jan Tore Sanner i Høyre har påpekt. 

Ommedal: Midlene i selskapene er ikke tilgjengelig for privat konsum. Skal midlene brukes privat, så må de tas ut og utbytteskatten kommer. Skulle selskapsmidlene mot formodning brukes til privat konsum, så er dette i strid med skattereglene. Det er i så fall et kontrollspørsmål, og ikke et systemspørsmål. Forslaget om nye regler for privat konsum i selskap hadde til formål å avhjelpe skattemyndighetenes uttalte kontrollproblem. Det viste seg vanskelig i det mange forhold som de foreslåtte reglene omfattet, overhodet ikke representerte slikt privat forbruk.

Leegaard: Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner. Privat forbruk i selskaper skattlegges som uttak i selskapet og som utbytte på eierens hånd. Rettspraksis er altså svært streng. Det er flere eksempler fra retts- og forvaltningspraksis på anvendelse av disse reglene, og det er svært anstrengt å kalle privat forbruk av selskapets midler for et smutthull.

Min erfaring er også at revisor er svært oppmerksom på problematikken, slik at det ikke er spesielt lett å skjule slikt forbruk uavhengig av ressurssituasjonen i Skatteetaten. Min erfaring er at det ikke, eller i svært liten grad, finner sted privat forbruk av selskapets midler, og at det fanges opp i de tilfellene hvor det er grunn til å reise spørsmål.

– I Dagsnytt18 sa du at ingen av de rike betaler utbytteskatt?

Bjørnstad: Jeg sa at de ikke betaler utbytte, og dermed ikke utbytteskatt. Mange står i skatteligningene med null eller svært lite skattbar inntekt.

Ommedal: Pengene er ikke plassert i holdingsselskapene av den grunn. De er plassert der fordi de skal virke i næringsvirksomhet. Utbytte har utgjort, og vil fortsatt utgjøre, en liten andel av inntjeningen. Noe annet er at på grunn av stadig endrede utbytteregler har det over tid vært gjort store uttak for å skjerme mot stadig økende utbytteskatt.

JAKTER SKATTEHULL: LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener det finnes flere metoder å unndra skatt hvis man bare er tilstrekkelig rik. Han er åpen for å fjerne starte beskatning av urealiserte gevinster. Foto: Terje Pedersen

– Så de tar ikke utbytte fordi de heller konsumerer holdingselskapenes eiendeler privat?

Bjørnstad: Hvordan de finansierer forbruket sitt vet ikke jeg. Det finnes også mulighet til å ta ut penger fra holdingsselskapet gjennom det såkalte skjermingfradraget og reduksjon av egenkapitalen, som først ble hentet ut som utbytte og så skutt inn som egenkapital da utbytteskatten ble varslet.

Ommedal: Dette er udokumentert og i så fall et kontrollproblem og ikke et systemproblem. Skjermingsfradraget har sin egen begrunnelse, og i svært mange tilfeller et helt marginalt tall.

Leegaard: Det er riktig at man kan ta ut skattemessig innbetalt kapital uten å betale skatt på innskuddet to ganger. Kapitalinnskudd i selskaper er forutsetningsvis allerede beskattede midler. Selv om mange historisk har kunnet ta ut innbetalt kapital har det hatt skattemessige konsekvenser i form av økte latente skattemessige gevinster.

– Så roten til det hele er fritaksmetoden?

Bjørnstad: Ja.

– Synes du den bør fjernes?

Bjørnstad: Jeg mener at hvis det blir så mye motstand at man ikke klarer å tette hullene metoden skaper, må man vurdere å skatte kapitalinntektene i holdningsselskapet i stedet, slik det gjøres i blant annet USA.

Ommedal: Fritaksmetoden har en stor betydning for effektiv kapitalflyt. Denne er allment introdusert i de fleste land i og utenfor Europa.

Leegaard: Skjermingsfradraget står man fritt til å være kritisk til. Det ble sist vurdert av Torvik-utvalget hvor flertallet særlig fremhevet at fradraget reduserer kapitalkostnadene for selskaper som er avhengige av norsk finansiering, og reduserer vridningene mot gjeldsfinansiering som skyldes selskapsskatten. Et mindretall ønsket å oppheve skjermingsfradraget. Skjermingsfradraget er velbegrunnet og en tiltenkt del av skattesystemet for eiere. Uansett hva man mener er det merkelig å betegne skattelovens ordinære regler som smutthull.

Metode 2: Låneopptak med pant i holdingsselskapet

Den andre metoden har Bjørnstad hentet fra en kronikk publisert i 2021, av Torfinn Harding, Magne Mogstad og Ole-Andreas Elvik Næss i Dagens Næringsliv. Forfatterne slår fast at selskapseiere kan redusere skatten ved å ta opp lån med pant i selskapets aksjer for å finansiere private kjøp, i stedet for å ta ut utbytte fra selskapet for samme formål.

– Blir det ikke det samme som at hvis jeg for eksempel eier en ubelånt leilighet, kan jeg pantsette den for å ta lån til å kjøpe hytte?

Bjørnstad: Nei. Poenget er at det kommer en inntektsstrøm fra holdingselskapet for å betale rentene. I kronikken er det et regnestykke på hvor mye man kan spare. Dessuten er saken at vanlige folk gjennomsnittlig betaler 45 prosent når man summerer alle skatter, mens de superrike betaler en gjennomsnittlig skatt på 29 prosent. Vi som eier bolig har også som regel en inntektsskatt. Problemet er at den samlede skatten til de superrike er så lav. At vanlige folk har ting som kan sammenlignes blir derfor ikke så relevant.

Ommedal: Det som tas ut skattes, og med samlet skatt på 51,5 prosent. Skatt på selskaper og uttak er og blir 51,5 prosent. Selskapskatten er 22 prosent, og denne skattesatsen anvendes på skattepliktig resultat.

Leegaard: Det er mulig å ta opp lån med sikkerhet i aksjer, så langt långiver aksepterer sikkerheten. Stiller man selskapets eiendeler som sikkerhet, blir man imidlertid utbyttebeskattet for hele garantibeløpet. Problemet med eksempelet er at lånet til syvende og sist skal betales tilbake, og da forutsetningsvis med beskattet kapital. Altså må aksjonæren ta ut utbytte for å dekke lånet.

De siste årenes betydelige skjerping av eierbeskatningen viser at det er svært risikofylt å vente med å betale skatt i håp om endringer. Strengt tatt vil en slik løsning også være en engangsløsning, i tillegg til at renteffekten løpende vil bli skattlagt på grunn av utbyttene som er tatt ut for å betjene lånet. Jeg har ikke vært borti det nokså teoretiske eksempelet forfatterne bruker i vår virksomhet, og tviler på at det er særlig utbredt. Anekdotisk har jeg hørt om eiere som låner penger for å dekke formuesskatten, men ikke at de har stilt aksjer som sikkerhet.

For 2024 er den samlede skatten på utbytte og uttak 51,5 prosent når selskapsskatten tas med i regnestykket. Marginalskatten for lønnsmottagere inkludert trygdeavgiften er 47,4 prosent. Den samlede skatten for eiere når formuesskatten ikke tas med er altså høyere enn skatten for arbeidstagere. Den kommer også fra første krone, og ikke på marginalen.

Metode 3: Flytte til utlandet

– Den siste metoden har vært å flytte til utlandet, som exitskatten er ment å tette. Det har også vært et stort hull at man kan flytte til utlandet og realisere skattefritt. Det ble fjernet i 2022, også gjenstår det å se om vi med utformingen faktisk har fått fjernet dette hullet. Jeg håper det. Fasiten får vi ikke før i ettertid, sier LOs sjefsøkonom. 

– Du mener systemet fortsatt ikke er vanntett?

Bjørnstad: Det gjenstår å se. Men jeg ser at det er mye debatt om det. Mange er jo motstandere mot exitskatten. Hvis motstanderne mot å tette skattehullene vinner, må vi se på fritaksmetoden.

Ommedal: At skatt skal betales for verdier skapt i Norge er det liten uenighet om. Exitskatten slik den nå er foreslått, bryter imidlertid med et grunnleggende prinsipp om at det kun er realiserte inntekter og gevinster som skal skattes. Begrunnelsen er dårlig, idet det skulle være enkelt å holde rede på en utflyttingsskatt og innkreve den når realisasjon finner sted. Exitskattens negative virkninger burde være kjent etter alle de innspill som er kommet.

Leegaard: Det er grunnleggende problematisk å se på internasjonal mobilitet som et smutthull. Den evigvarende utflyttingsskatten fra november 2022 har skapt problemer med håndheving og snubletråder for utlendinger som flytter varig fra Norge som vi ikke har sett konsekvensene av ennå. Etter reglene skal skatten utløses dersom man ikke årlig rapporterer at aksjene er i behold. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg at det kan glippe ettersom tiden går. Endringen var ikke særlig gjennomtenkt, og her trengs det en stor oppryddingsjobb.

Jeg minner om at utflyttingsskatten ble introdusert med virkning fra 2007 for å motvirke utflytting fra Norge av skattemessige hensyn for å realisere aksjer. Før 2007 var det også skatteplikt for gevinster realisert i utlandet innenfor en femårsperiode etter utflytting. I tråd med formålet ble perioden for utflyttingsskatten begrenset til fem år. Etter den tid forutsatte Finansdepartementet den gang at det ikke lenger var grunn til å anta at utflyttingen kun var motivert av å spare skatt på gevinsten. Den nye utflyttingsskatten er begrunnet i at verdier opparbeidet i Norge bør skattlegges her. Begrunnelsen er således en ganske annen enn det regelverket først tok sikte på. Nyvinningen har ganske andre praktiske og rettslige implikasjoner.

Prinsipielt sett burde et slik territorialt syn på norsk beskatningsrett tilsi at utflyttingsskatten for eksempel ikke omfattet verdier i utenlandske selskaper. Slike verdier er jo i stor grad ikke opparbeidet i Norge, selv om det er norske aksjonærer. Norge har hittil hatt et skattesystem som bygger på global skatteplikt, og regjeringens begrunnelse er en ny tilnærming til beskatning uten at konsekvensene av det er berørt.