– Trump-traden er tilbake
Amerikanske langrenter stiger mye, og trekker andre renter med seg. Hovedgrunnen er troen på at Trump vinner valget, mener Frank Jullum, Danske Bank.

Også onsdag fortsatte amerikanske langrenter opp. Tiåringen er bare millimetre under 4,25 prosent, og er opp nesten 60 basispunkter på en måneds tid.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets peker på de samme forklaringene som sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank la til grunn til Finansavisen onsdag: Sterke amerikanske data og større sannsynlighet for at Donald Trump vinner det amerikanske presidentvalget.
– Falt for mye
Samtidig peker Andreassen på at fallet i den tiårige amerikanske statsrenten var i overkant stort før det snudde for en drøy måned side:
– Renten var nede i 3,60 prosent etter et stort fall. Ved en resesjon faller gjerne rentene 500 basispunkter, men gitt at vi ikke hadde alvorlige svake tall, som kunne vist at en resesjon var overhengende, så var rentefallet i meste laget.
– Sist vinter fryktet markedene at langrentene kunne utløse en aksjemarkedsdrevet resesjon. Er det ingen fare for det nå?
– Da var tiårsrenten på 5-tallet. Nå er den 4,20 prosent, understreker Andreassen.
– Det er ingen en-til-en-sammenheng mellom renter og aksjemarkedet. Når renten stiger fra et normalnivå, er det normalt dårlig nytt for aksjer, for da er renteoppgangen ofte drevet av økte inflasjonsforventninger, og man frykter at et eller annet vil skje med veksten fremover. Det øker risikopremien, sier sjeføkonomen.
– Lave renter dårlig nytt
– Hvis renten faller fra et normalnivå, er det et tegn på for svak vekst i økonomien. Det kan også skyldes fall i inflasjonen, men oftest er det veksten som slår ut. Det gir lavere inntjeningsforventninger og driver risikopremier opp, sier han.
– Lave renter er også dårlig nytt for aksjemarkedene, for det er gjerne en grunn til at rentene er lave.
Så i stedet for for varmt eller for kaldt, er det beste for aksjemarkedet at renten er akkurat passe.
– Aksjemarkedet trives best med en rente som hverken er høy eller lav. Tidligere lå dette på 5 prosent, men nå ligger nok knekkpunktet lavere. Det naturlige rentenivået i USA er lavere enn før 2000 og lavere enn før finanskrisen.
Årsakene Andreassen trekker frem er blant annet lavere underliggende vekst, svakere produktivitetsvekst samt demografien kombinert med fallende sysselsettingsgrad i USA.
– Ikke til 5 prosent igjen
– Langrentene skal ikke opp til knekkpunktet denne gangen, og i hvert fall ikke til 5 prosent, tror Andreassen.
Han viser til at kostnadsveksten for bedriftene er under kontroll, slik at risikoen for økt inflasjon ikke er særlig høy.
– Fed kan fortsatt kutte renten i kortenden, men det er heller ikke noe stort behov for stimulans i USA.
Andreassen tror ikke Fed ville kuttet renten med 50 basispunkter i september hvis de hadde visst da hva de vet nå.
– Men jeg tror heller ikke de mener det er riktig med en langrente på 5 prosent.
– Hvis langrentene stiger videre, hvordan merker resten av verden det?
– Det er én pris på kapitalen globalt. Det som skjer i USA smitter over på renter over hele verden. Derfor er norske renter litt ut på kurven opp på samme vis, og mer enn i blant annet eurosonen. Vi er litt mer anglosaksiske, mener Andreassen.
– Rentene er opp i USA på grunn av bedre utsikter for konjunkturene, og det er en tett korrelasjon mellom konjunkturer ute og i Norge, slår han fast.
– Den beste modellen for norsk økonomi er enkel: Norsk økonomi er lik global konjunktur pluss/minus oljeprisen. Så enkelt er det!