– Det er lite action rundt meg.

Han kom til Alfred Berg som aksjesjef i 2010, med fokus på norske aksjer. Siden da har forvaltningskapitalen til selskapets norske aksjefond økt fra fire til 35 milliarder kroner. Den totale forvaltningskapitalen, inkludert rentefondene, har fra 2014 til i dag økt fra 41 til 137 milliarder kroner. Det mest populære fondet, Gambak, har med sin momentum-strategi godt over 14 prosent annualisert avkastning siste ti år, noe som er helt i toppsjiktet av samtlige norske fond. Men Eriksrød spretter ikke champagnen av den grunn.

– Jeg er mest opptatt av aksjene i porteføljen, at de er i henhold til strategien. Når det gir god avkastning er egentlig alt som det burde være, sier han.

– Det er litt som leger og blod, du blir vant til det som en del av jobben. Vi er glade for at kundene liker oss, de skjønner hva vi driver med og ser at det gir en god performance. Det er den anerkjennelsen vi ønsker å få.

Ingen stilkarakterer

Så hva er det de driver med i kontorlokalene på Vika i Oslo? Jo, de bryter porteføljen ned i enkeltaksjer hver eneste dag, luker i bedet og får bort ugresset. De prøver å forstå hvordan andre forvaltere tenker og hvor markedet er på vei.

– Med de dataverktøyene vi har nå, kan vi ta ut store tallmengder og manipulere dem etter alle kunstens regler, men hvis du graver deg for langt ned i eget regneark blir du fort for sta på egne synspunkter. Da kan du gå glipp av det markedet prøver å fortelle deg, sier Eriksrød

– I flere tiår har jeg prøvd å finne den perfekte modellen, men det som fungerer i år, fungerer ikke neste år. De som tror de er smarte, viser seg å ikke være det likevel.

Da er det viktigere å prøve å lese markedet, og se bølgene som slår inn over Oslo Børs. I en periode ble selskaper med grønne profiler priset til hundre ganger inntektene, men så sa det fullstendig stopp.

– Hvis du forstår de kreftene, er det mulig å tilpasse seg. Aksjemessig er det riktig å være med på oppgangen, uavhengig av hvordan den underliggende driften i selskapet er. Aksjemarkedet gir ikke stilkarakterer. Det er ikke noe bedre å tjene noen prosenter på en billig aksje enn en dyr aksje.

– Så dere forstår markedet bedre enn andre?

– Vi er nok raskere til å akseptere feil. Det som koster er å tviholde på noe markedet har skjønt at er feil.

Eriksrød mener det er farlig å «snitte ned». Det vil si at hvis du kjøper en aksje for 100 kroner og den faller til 80, så kjøper du mer.

– Da prøver kanskje markedet å fortelle deg noe. Hva kursen var da du kjøpte har ingenting å si for en fremtidig kjøps- eller salgsbeslutning. Hvis kursen går feil vei, kan det være lurt å kvitte seg med aksjen. Du skal i hvert fall ikke kjøpe mer.

100 prosent på 12 måneder

Alfred Berg er ikke Eriksrøds eneste suksesshistorie. Som nyutdannet siviløkonom fikk han jobb som finansanalytiker i Delphi Economics. Året etter tok bedriften over et lite forvaltningsselskap uten forvalter. Den rollen fikk 25 år gamle Eriksrød.

– Med kun ett års erfaring var det en kjempemulighet.

Og han grep den med begge hender. Avkastningen gikk til himmels, kundene strømmet til, og i et lite øyeblikk får vi Eriksrød ut på glattisen. Han sier at forvaltningskapitalen var på 50 millioner kroner da han startet, og at den passerte milliarden. Men så blir han usikker og trekker utsagnet tilbake. Han står ikke inne for tallene han nettopp serverte.

– Jeg husker det vokste veldig, men det har vært så mange tall gjennom hodet her siden den gang. Og den typen tallstørrelser er egentlig ikke så interessante for meg, jeg er mest opptatt av prosenter. Det blir som å spørre om temperaturen på Sankthansaften i 1986, mener han.

– Det er flauere å si et tall som er feil enn det er hyggelig å si et tall som er riktig. Det står ikke proporsjonalt til hverandre. Et riktig tall er greit nok. Et feil tall er fryktelig ille.

Men én ting husker han godt, og kan dele. 

– Vi hadde en annonse ute som lokket med over 100 prosent avkastning siste tolv måneder. Det skapte forventninger blant kundene, sier han, og understreker at dette var før markedsføringsstandarden kom, som har gjort den type annonsering ulovlig.

Det må også sies at dette var på slutten av 90-tallet, da det var mulig å ri på en bølge av Tandberg- og andre IT-aksjer. Oslo Børs var opp over 50 prosent.

– Det var et helt annet marked enn nå, med mye mer volatilitet. Først var det en IT-bølge som ble avløst av Asia-krisen, og deretter traff Dot com-bølgen. Vi fikk noen vanvittige oppturer, men ble jo også med ned, uten at jeg husker hvor ille det var.

Et faktum er i hvert fall at Delphis fond ble så attraktive at Storebrand bladde opp for å sikre seg forvaltningsselskapet i år 2000.

Fed ditt og Fed datt

Etter flere år i Storebrand gikk Eriksrød over til å bli forvalter i et family office, som tilhørte hans venn Per Boasson. Den nå avdøde IT-gründeren hadde startet PC-Systemer, børsnotert det og fusjonert med Visma.

– Vi gikk rett inn i finanskrisen, og ganske raskt ville han slutte med kapitalforvaltning. Det var fullt forståelig. Jeg ble styremedlem i et svensk børsnotert selskap der han var aksjonær, mens jeg tenkte på hva jeg ville gjøre.

Etter kort tid kom Alfred Berg på banen. Nærmest hele ledergruppen hadde sluttet og måtte erstattes, men det ble likevel suksess fra start. 2010, Eriksrøds første år i Alfred Berg, ble selskapets beste noensinne. Og siden har oppturene bare fortsatt. Han forteller at et typisk fond har 40 aksjer. Totalt er det 120 selskaper på Oslo Børs de har en formening om. Dermed går forvalterne nå inn i en hektisk periode med resultatsesong.

– Det viktigste er å følge med på aksjene vi ikke har.

I ukene mellom kvartalstallene prøver han å unngå å lese alt som skrives om for eksempel kinesisk vekst og den amerikanske sentralbanken (Fed).

– Det er ting som ikke er viktige for det norske aksjemarkedet, men som likevel får stor plass og blir gjort viktige. Vi må huske at økonomiske sykler er fem til ti år. Det glemmes fort når det hele tiden skrives om Fed ditt og Fed datt. Den ene uken skal de stramme inn og den neste løse opp, mener Eriksrød.

– Forskjellen på meg og deg som journalist er at jeg kan fortelle den samme historien hver dag. Jeg bryr meg ikke om noen hørte det samme i går. Vi fokuserer på det som faktisk er viktig, og det er kvartalstall.

Kollega ble kone

Eriksrød vokste opp i Kristiansand med ungdomstid på 1980-tallet. Flere venner startet band, men selv er han så tonedøv at han nøyde seg med å høre på. Da gikk det mest i rock, med Deep Purple som en av favorittene.

– Jeg ble farget av 80-tallet. Det er i tenårene man blir mest påvirket.

Han ble på Sørlandet før BI-studiene tok ham til Porsgrunn og senere til Sandvika. Han gikk på shippinglinjen, for shipping fascinerte, men da Eriksrød skulle ut i jobb lå hele næringen med brukket rygg etter bankkrisen.

– Ingen i klassen endte opp i shippingsektoren. De fleste søkte på alt mulig.

Eriksrød endte som nevnt i Delphi, og hans første jobb har lagt føringer for resten av livet. Ikke bare var det starten på en karriere med norske aksjer, det var også der han gjorde sitt største private kupp. De var to ansatte i selskapet, Eriksrød og adm. direktør Lise Nicolaisen. Han holdt hodet kaldt i forvaltningen, men lot følelsene slippe overfor sin eneste kollega.

– Vi jobbet mye, så vi traff jo ingen andre, haha.

Nå jobber ekteparet nesten vegg i vegg, og drar ofte sammen til og fra jobb. Da blir det gjerne arbeidsdager fra åtte til fire.

– Det er greit å ha faste tider å forholde seg til.

Dørstokkmila

Gambak-fondet er opp 18 prosent i år. Også Norge og Aktiv snuser på den samme avkastningen.

– Børsen har tikket og gått helt siden finanskrisen. Selskapenes inntjening har vokst i takt med kursene, så det har vært et fint marked å være forvalter i. Når bevegelsene ikke er altfor brå kan vi tilpasse oss underveis.

– Har det vært lett å få god avkastning?

– Det blir flåsete å si, men vi slipper å tråkke så mye feil. Når det svinger mye kommer du ofte i utakt med markedet og havner på etterskudd hele tiden.

Etter 30 år i bransjen har han opplevd store svingninger, som da Tandberg skuffet et kvartal og aksjen plutselig falt 50 prosent.

– Med en så vanvittig brå bevegelse har vi ikke mulighet til å gjøre noe, og da gjelder det å ikke dvele for lenge ved det. Men hvis aksjen går dårlig over tid, og du vet du burde solgt, uten å gjøre noe med det. Da har du gjort en dårlig jobb.

– Har du noen eksempler på det?

– Det er sånne ting vi prøver å unngå. Vi konfronterer oss selv med dårlige aksjer og selger sakte, men sikkert, for da gjør det mindre vondt. Hvis vi selger alt med en gang, og aksjen plutselig fyker opp igjen, så føler vi oss enda dummere, sier Eriksrød.

– Vi må komme oss over dørstokkmila, ufarliggjøre beslutningen og ikke bli skremt av konsekvensene. Av de flere tusen aksjehandlene vi gjør i løpet av et år, kan noen fremstå ganske idiotiske. Mens andre fremstår smarte.

Ingen kondomdress

Eriksrød har to voksne barn, og ytterligere to familiemedlemmer i en hund og en Mercedes 190 SL i garasjen.

– Som forelder kommer du etter hvert i den situasjonen at ungene ikke synes du er så kul lenger. Da er det fint å ha en hund som blir glad når du kommer hjem.

Det er en fuglehund, så når båndtvangen er over, bærer det til hytta på Gaustadblikk. Men uten børse på ryggen.

– Jeg er ikke så opptatt av skytingen, og bikkja jakter uansett. Det er fascinerende å se den pløye rundt.

Veteranbilen skaffet han seg da ungene var små. Da de hadde lagt seg var det kjekt med en hobby lett tilgjengelig i garasjen.

– Det er ganske enkel mekanikk og lett å skjønne konseptet. Jeg liker å fikle med sånne ting.

– Hvordan vil du beskrive deg selv med tre ord?

– Kjedelig, lojal og positiv. Jeg er ikke den som drar på toppturer, hopper i fallskjerm eller går rundt med kondomdress i langrennsløypene, svarer Eriksrød.

– Jeg er ikke noe konkurransemenneske.

Høflighet og respekt

Lojaliteten har han vist ved å være i Alfred Berg i 14 år. Alle som har prøvd å lokke ham bort er blitt avvist.

– Kommer det fortsatt forespørsler?

– Ja. Jeg er synlig, og selskapet har gjort det bra. Det er mange her som er attraktive for andre.

– Hvilke tall er blitt lagt på bordet?

– Jeg vil ikke si så mye om det. Bransjen er liten, det er gjerne de samme folkene på ulike stoler, så konkurrenter blir kunder, og motsatt. Jeg synes det er viktig å vise høflighet og respekt, ja rett og slett allmenne verdier.

– Hvor mye penger skulle du hatt?

– Jeg vil ikke gi noe tall på det, for jeg har ikke tenkt meg noe annet sted.

Alfred Berg er eid av franske BNP Paribas. For noen år siden fikk de ansatte komme inn på eiersiden med 25 prosent gjennom selskapet Drypnir. Eriksrød er nest største eier der med 12,7 prosent.

– Da blir det attraktivt å jobbe her, for det er ikke normalt å få eierskap i en såpass stor kapitalforvalter som oss. De eneste som er større er gigantiske selskaper som DNB, Storebrand og Nordea, sier Eriksrød.

– Jeg er bundet til masten her, og slipper å bruke lang tid på henvendelsene som kommer.

I begynnelsen av oktober ble det kjent at Alfred Berg flagger ut de norskregistrerte rentefondene til Sverige. Begrunnelsen var forskjeller i rammevilkårene for forvaltning av fond i Norge og Europa. Aksjefondene kan følge etter.

– Det er ikke gjort noe vedtak for aksjefondene, og tiden vil vise hva som skjer. Jeg regner uansett ikke med noen store praktiske konsekvenser for meg.

Eriksrød reiser seg opp. Siste spørsmål er stilt, og tiden utenfor komfortsonen er over for denne gang. Han rekker en presisering før fotografen tar over.

– Vi er et team her. Dette kan ikke bare handle om meg.