Milliardær Jens Rugseth går hardt ut:– Ren løgn
Smutthull muliggjør at en håndfull rike slipper unna å bidra til fellesskapet, mener Andreas Fjeldskår i Tax Justice Norge. Det har fått kraftige reaksjoner fra norske gründere – inkludert fra en av Norges rikeste.
“Hullene i utflyttingsskatten føyer seg inn i rekken av skattefordeler for de rikeste i samfunnet. Dette bidrar til å drive ulikhetsveksten”.
Slik starter kronikken til Andreas Fjeldskår, daglig leder i organisasjonen Tax Justice Norge, som ble publisert i slutten av oktober i E24.
“Det eneste som er nytt nå, er at regjeringen ønsker å tette hull som har gjort det mulig for en svært liten og svært rik andel av Norges befolkning å slippe unna skatteregningen ved å flagge ut,” skriver han videre.
I realiteten driver han med sosialistisk vissvassJens Rugseth
Kronikken har han selv delt på LinkedIn. Og det har haglet inn reaksjoner fra norske gründere.
En av dem som reagerer er milliardær, investor og teknologigründer Jens Rugseth, og kaller det en utrolig misvisende artikkel.
– Hadde Andreas Fjeldskår jobbet i helsevesenet, hadde han blitt anklaget for kvakksalveri. Han prøver å få folk til å tro på ting som er ren løgn. Og han er frekk nok til å kalle exit-skatten for raus, sier Rugseth over telefonen fra Luzern.
AKTIV PÅ LINKEDIN: Rugseth har vært aktiv i debatten rundt det norske skattesystemet, og har blant annet skrevet flere kritiske kommentarer til Fjeldskårs kronikk på LinkedIn. Foto: Siv Dolmen
Han mener det er en rekke feil i artikkelen.
– Fjeldskår skriver som om fritaksmetoden er noe som kun eksisterer for de rike. Han henviser også til feilaktig statistikk fra SSB, som regner verdiøkning på aksjer som inntekt, men utelater verdiøkning på andre kapitalgoder i Norge som pensjonsordning, eiendomsverdier eller aksjesparekontoer.
På LinkedIn forklarer han i detalj: “Du bruker som premiss at noen få rike har en fordel som kun de har. Du beskriver feilaktig at én prosent av befolkningen eier 40 prosent av finanskapitalen i Norge og at de sitter med 20 prosent av markedsinntekten i Norge når en inkluderer tilbakeholdt overskudd. Den eneste grunnen til at du kan komme med et slikt tall er fordi man politisk velger å holde unna andre verdiobjekter som faktisk er mye større enn det du definerer inn i finanskapitalen i Norge”.
– Rugseths eventuelle opplevelse av at faktagrunnlaget er feilaktig, får han ta med SSB og Finansdepartementet. Norge har en sjenerøs fritaksmetode som har gjort at noen få kan utsette en stor andel av sin skatteregning i evig tid. De foreslåtte endringene i utflyttingsskatten skal motvirke at skatteutsettelsen kan fortsette når verdiene tas ut av Norge. Endringene er legitime, og ganske rause, sammenlignet med andre land i Europa, skriver Fjeldskår i en e-post til Finansavisen.
Faktaboks: Exit-skatten
- Exit-skatten har i flere år vært gjenstand for kritikk, og er blitt endret og strammet inn en rekke ganger. De nye forslagene som kom i mars i år får kritikk for å ramme norske gründere av startuper.
- Før november 2022 var regelen at gevinster på eiendeler kun skulle skattes av ved realisasjon, for eksempel ved salg av eiendeler, men at denne skatteplikten bortfalt fem år etter utflytting fra Norge.
- Deretter ble exit-skatten endret ved at femårsregelen ble opphevet i november 2022, men betalingen kunne i praksis utsettes så lenge aksjene ikke ble realisert eller overført til nærstående.
- Det nye forslaget som kom tidligere i år sier at du skal skatte for opparbeidet gevinst uansett om du velger å realisere gevinsten eller ikke, dersom du flytter til utlandet. Men verdiendringer som skjer etter at man har flyttet ut vil ikke være med i beregningen. Verdifall etter utflytting reduserer ikke utflyttingsskatten.
- Skatten må betales innen 12 år, men dersom man flytter tilbake til Norge innen 12 år frafaller skattekravet. Det ble foreslått at endringene skulle gjelde fra og med 20. mars 2024.
– Faktagrunnlaget er feil fordi det ikke inneholder seks ganger det volumet han beskriver at kun rike bedriftseiere får glede av og utsatt skatt på. Økning i pensjon, eiendom og aksjefond er eksempler som utgjør cirka seks ganger fritaksmetoden på aksjer. Norge har ikke en generøs fritaksmetode i forhold til de fleste andre land. Den er den samme. At han mener at endringene er legitime og rause er ett synspunkt. Ikke fakta, svarer Rugseth.
Kaller debatten for karikaturer
Fjeldskår beskriver debatten rundt exit-skatten som karikaturer som tar enormt med plass i mediebildet: “Det som går tapt i ordskiftet er hvordan smutthull muliggjør at en håndfull rike slipper unna å bidra til fellesskapet. Dette forsterker økonomisk ulikhet, og konsentrerer både ressurser og makt”.
Rugseth mener derimot at Fjeldskår og venstresiden ikke er ute etter rettferdig beskatning: “Men ene alene at dere ikke tåler at noen har suksess og tjener penger utover det vanlige”, skriver Rugseth under innlegget til Fjeldskår.
– Han vet at exit-skatten treffer gründere også. De kan ikke reise ut av landet fordi risikoen er for stor. Men han prøver å si at dette gjelder så få, og da er det greit å behandle dem urettferdig. Jeg blir helt matt. Han er daglig leder i Tax Justice Norway, men han er ikke opptatt av rettferdighet. I realiteten driver han med sosialistisk vissvass. Organisasjonen har et klart fotfeste på venstresiden, og han utnytter at folk flest ikke kan alle reglene i skattesystemet, sier Rugseth.
PÅPEKER HULL I EXIT-SKATTEN: Andreas Fjeldskår i Tax Justice Norway mener det er hull i exit-skatten som blir skattefordeler for rikingene. Foto: Tax Justice Norway
Men Fjeldskår nekter å gi seg:
– Med referanse til kronikken i E24, viser estimatene at utflyttingsskatten gjelder svært få. Vi må absolutt hensynta bekymringene til norske gründere, men, som med all annen politikk, må disse hensynene avveies mot andre.
– Det er så bullshit fordi han klarer ikke å se at det er problematisk at noen få blir tatt unødvendig hardt skattemessig. Problemet hans er at han ikke ser ringvirkningene. Både Finansavisen, DN og andre aviser har side opp og side ned om hvor dårlig det står til med innovasjon, konkurransekraft og at det bare er statlig eide selskaper som gjør det bra. Unntatt fisk, men det er konsesjonsbasert og har dermed fordeler, utdyper Rugseth.
Mange gründere reagerer
Rugseth selv flyttet til Luzern i Sveits på tampen av 2022. Da fortalte han at det kostet ham opp mot 40 millioner kroner i året å betale formuesskatten i Norge. Ifølge Kapitals 400-liste har han en formue på 1,9 milliarder kroner.
– Regjeringen har ikke ambisjoner på næringslivets vegne. Vi ser at innovasjonen, veksten og effektiviteten synker. Før var det mer et ekkokammer av folk i samme situasjon som deltok i debatten. Men jeg har sett en dramatisk endring de seneste årene, hvor stadig flere reagerer.
En haug med andre, norske gründere har slengt seg med i debatten på LinkedIn.
Blant annet Trygve Karper, som står bak teknologiselskapet Databutton. “Du er kun opptatt av rettferdig fordeling, mens andre er kun opptatt av at det skal være noe å fordele i det hele tatt”, skriver han.
Endringene er legitime, og ganske rause, sammenlignet med andre land i EuropaAndreas Fjeldskår
“Konsekvensen dette har for nyskaping, er langt mer negativ enn skatteprovenyet som søkes hentet fra den siste finten”, skriver Alexander Woxen, som startet Startuplab i Oslo.
“Her tar du så grunnleggende feil i din forståelse av skattereglene at det er direkte pinlig”, skriver gründer av Neonomics, Christoffer Andvig.
“Det som faktisk går tapt i ordskiftet, er hvordan reglene rammer en liten, relativt svak og underrepresentert, men avgjørende gruppe som bygger fremtidens næringsliv og løser våre felles utfordringer”, skriver Kahoot-gründer og investor, Johan Brand.
På den andre siden ser vi også noen som støtter Fjeldskår og Tax Justice Norway. Ebba Boye, samfunnsøkonom i LO, har delt innlegget og kronikken videre på LinkedIn. “Viktig kronikk om exit-skatten”, skriver hun.
– Verdier som skapes i Norge, skal også skattlegges i Norge. Land som Sveits, som ikke nødvendigvis har skatt på kapitalgevinst for tilflyttere, rokker ved dette grunnleggende prinsippet. Utflyttingsskatten er løsningen på et skatteparadis-problem, påstår Fjeldskår.
– Det er feil. Sveits har utbytteskatt. Og jeg skatter nøyaktig likt sveitsere. Han kaller Sveits for et skatteparadis fordi de driver landet mye mer effektivt enn hva vi klarer. Verdens høyeste skattenivå er rettferdig, utvikler likhet og trygghet, mens verdens mest effektive, offentlige sektor skal vi bare kalle ett skatteparadis. For en hykler, svarer Rugseth.
