Aker Horizons har garantert for 1,4 milliarder kroner i det havarerte datterselskapet Mainstreams gjeld. Det er snakk om en gjeldsfasilitet i DNB på 220 millioner dollar og Aker Horizons har garantert for sin pro rata andel på 58 prosent, som er 129 millioner dollar.
Om Mainstream ikke klarer å dekke denne, må Aker Horizons bruke av sine kontanter til å dekke den, hvilket kan skje i januar neste år. Det kan være dårlig nytt for aksjonærer som venter på store utbytter fra salget av Aker Carbon Capture.
– At Horizons kanskje må ut med disse pengene allerede tidlige neste år er ny informasjon, og det er en stor potensiell trigger på nedsiden. Dette kan også få betydning for aksjonærer i Aker Carbon Capture fordi det vil gjøre kapitalbehovet i Aker Horizons større, sier analytiker Vetle Wilhelmsen i SpareBank 1 Markets.
– På hvilken måte?
– Litt enkelt, kan man si at alt som svekker den finansielle posisjonen til Aker Horizons øker insentivet til å grafse til seg en større andel av kontantene i Aker Carbon Capture. Dette for å ha nok kontanter til å dekke inn gjelden i Aker Horizons, hvorav store deler er utstedt av Aker ASA. Skal Aker Horizons få fatt i mer enn sin pro-rata andel av kontantene i Aker Carbon Capture, vil dette nødvendigvis gå på bekostning av minoritetsaksjonærene, sier han.
Rigges for salg
Et salg av eiendeler i Mainstream skal angivelig være på trappene i Chile. At landet heller ikke lengre er et fokusområde for Mainstream får analytikere til å bli mer og mer sikre.
– Vi registrerer at Aker Horizons fremhever et oppdatert syn på markedsrisikoen i Chile, men mener dette er noe selskapet i så fall burde ha adressert mye tidligere med tanke på nedskrivninger, sier analytiker Roald Hartvigsen i Clarksons.
Aker Horizons skriver nå ned 134 millioner euro, eller rundt 1,6 milliarder kroner, knyttet til Mainstream i Chile.
– Man skal ikke utelukke at den egentlige grunnen for at nedskrivningene kommer nå relaterer seg til en mulig salgsprosess i Chile, som antydet av chilensk media, sier Hartvigsen.
– Hvorfor er det lurt å gjøre nedskrivninger før eiendelene rigges for salg?
– Det er vel strengt tatt ingen selskaper som ønsker å ta nedskrivninger, men fra et regnskapsmessig perspektiv er selskapet trolig pålagt å ta nedskrivninger så snart de er klar over utløsende faktorer eller forhold som tilsier at verdiene er lavere enn tidligere indikert. Budindikasjoner relatert til et tenkt salg kan potensielt falle inn under en slik definisjon, sier Hartvigsen.
– Verdien er null
Wilhelmsen i SpareBank 1 Markets tolker det dit at det er snakk om salg av eiendeler i Chile og ikke aksjene i Mainstream. Han mener alle pengene fra et eventuelt salg vil tilfalle kreditorene. Mainstream har 900 millioner euro, eller 10,8 milliarder norske kroner, i netto rentebærende gjeld.
– For at det skal være igjen noe til aksjonærene, må Mainstream selge for mer enn det. Det er veldig vanskelig å se for seg, sier Wilhelmsen.
Wilhelmsen mener det er umulig å sette en pris på eiendelene som nå angivelig er til salgs, men er nådeløs i sin verdsettelse av kraftprodusenten.
– Jeg mener verdien av Mainstream er null, sier han.
Hartvigsen i Clarksons mener det er vanskelig å si noe om en eventuell pris på Mainstream.
– Markedssituasjonen i Chile er ekstraordinær, og det vil derfor etter vårt syn være betydelig usikkerhet ved enhver verdsettelse på dette tidspunktet, sier han.
– Tror du Mainstream får mer for gjelden enn eiendelene i et eventuelt salg?
– I et hypotetisk velfungerende marked, uten såkalte decoupling costs, tror vi bruttoverdiene hadde vært nærmere 1.200 millioner euro for operasjonelle eiendeler, men gitt prisdifferansene og tilhørende markedsrisiko i Chile fremstår det åpenbart at en kjøper etter all sannsynlighet skal ha en betydelig rabatt på denne summen. Hvor stor denne rabatten eventuelt blir gjenstår å se, men vi har liten tro på at det blir spesielt betydelige verdier igjen til de som sitter på egenkapitalen, sier Hartvigsen.
Kraftleverandører i Chile har vedvarende problemer på grunn av prisforskjeller i leveranse og uttak til strømnettet.
– Far off
Etter avtalen med den amerikanske oljeservicekjempen SLB sitter Akers karbonfangstsatsing Aker Carbon Capture med 4,5 milliarder kroner i kontanter. Spørsmålet aksjonærene ønsker svar på, er hva selskapet vil gjøre med pengene. Styret i Aker Carbon Capture, med Kristian Røkke i spissen, har imidlertid ennå ikke konkludert med hva pengene fra salget skal gå til, og torsdag ble det kjent at fristen for en konklusjon vil bli kommunisert senest innen første kvartal 2025.
Styret begrunner den tidkrevende prosessen med at de fortsatt eier 20 prosent av det sammenslåtte selskapet med SLB, som har fått navnet SLB Capturi, og at de har roller og forpliktelser knyttet til gjennomføringsgarantier der i pågående prosjekter.
Dette er ikke finansielle garantier, men kontrakter som stiller morselskapet ansvarlig for å gjennomføre forpliktelser knyttet til en kontrakt, dersom datterselskapet feiler å gjøre det. Aker Carbon Capture har ikke tilsvarende eksponering mot bankgarantiene, forklarer analytiker Eva Viken Christensen i Clarksons.
Bankgarantiene var på 972 millioner kroner i slutten av 2023, som ville tilsvart under 200 millioner kroner for Aker Carbon Capture, dersom de hadde tilsvarende eksponering mot de finansielle garantiene.
– Dersom et prosjekt feiler trekkes det først av bankgarantiene, slik at gjennomføringsgarantiene slår først i effekt dersom bankgarantiene ikke strekker til, og da vil Aker Carbon Capture være ansvarlig for 20 prosent av de resterende. Derfor virker det litt far-off at dette skal holde igjen beslutningen om bruk av kontantbeholdningen, sier hun.
