Finansdepartementet foreslår at staten skal kunne låne i Norges Bank i krisetilfeller, som krig eller terror. Det kommer frem i et forslag til endringer i sentralbankloven, som er sendt på høring.
En grunn er de siste årenes pandemi og kriger i Europa, som «har ført til en økt bevissthet om faren for at det kan oppstå situasjoner der staten har behov for å få tak i midler til finansiering av offentlig virksomhet på svært kort tid».
Ved en krise kan det vise seg vanskelig å selge seg ned i Oljefondet, slik at staten trenger krisefinansiering eller likviditet fra annet hold. Da kan det være «hensiktsmessig» å få kreditt fra Norges Bank, mener departementet.
Har allerede adgang
Beredskapsloven gir regjeringen adgang til å tilsidesette en rekke lover ved krise. Departementet mener likevel det ville være en fordel å avklare på forhånd hvordan og når kreditt fra Norges Bank kan være aktuelt. Dessuten kan det tenkes situasjoner der staten trenger likviditet også utover krig eller situasjoner «der rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare», slik beredskapsloven krever.
Derfor foreslår departementet en generell bestemmelse om at Norges Bank kan pålegges å yte midlertidig kreditt til staten i særskilte situasjoner. Dette skal normalt skje først etter at Stortinget har fattet et slikt vedtak, men i virkelige kriser kan Kongen i statsråd bevilge låneopptak.
Viktig uavhengighet
Fortsatt skal terskelen være høy, og departementet viser til krig, krigslignende situasjoner, ekstraordinære kriser som terrorhandlinger, naturkatastrofer eller pandemier. Begrenses låneadgangen til slike situasjoner, svekker man ikke tilliten til Norges Banks uavhengighet, mener departementet.
Samtidig er det vanskelig å forutse alle situasjoner som kan gjøre statlig Norges Bank-lån aktuelt, og derfor bør det være opp til Kongen i statsråd alene å kunne pålegge Norges Bank å yte lån til staten. Konkret foreslår departementet å utvide sentralbanklovens §3-8 med to nye ledd. Det første slår fast at staten kan låne i Norges Bank med løpetider innenfor en kalenderdag. Det andre at Norges Bank kan yte midlertidig kreditt etter pålegg fra Kongen i statsråd mer generelt.
Forslag til ny lovbestemmelse
§ 3-8 Kreditt til staten
(1) Norges Bank kan ikke yte kreditt direkte til staten.
(2) Første ledd er ikke til hinder for at Norges Bank kan yte kreditt til staten med løpetid innenfor en kalenderdag.
(3) Første ledd er heller ikke til hinder for at Norges Bank kan yte midlertidig kreditt etter pålegg fra Kongen i statsråd når låneopptak er besluttet med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 7 tredje ledd annet og tredje punktum.
Ikke politikk-nekt
Departementet foreslår også enkelte andre justeringer av sentralbankloven, ikke minst når det gjelder hvilke stillinger eller funksjoner som gjør en person uvalgbar til Norges Banks sentrale organer.
Finansdepartementet mener det begrenser det potensielle utvalget av personer til hovedstyret og rentekomiteen om man innfører «svenske tilstander» når det gjelder ansatte eller tillitsvalgte i de politiske partiene.
«Utgangspunktet her, som på andre områder av samfunnslivet, bør fortsatt være at partipolitisk tilknytning ikke diskvalifiserer fra offentlige stillinger og verv, heller ikke de som stiller krav til uavhengighet av statsmaktene».
Regjeringsmedlemmer, ansatte i departementene og SMK, politiske medarbeidere eller komitésekretærer på Stortinget eller noen av deres nærstående kan i dag ikke utpekes til slike Norges Bank-posisjoner. Dagens nei-liste og tolkningen av nærstående er imidlertid strengere enn skattelovens definisjon av nærstående. I sentralbankloven regnes blant annet tidligere ektefeller, onkler, tanter, stebarn og stebarnas foreldre som nærstående. Dette er for strengt, mener departementet, og foreslår at nærstående til politiske medarbeidere på Stortinget, komitéråder på Stortinget og medarbeidere ved SMK og i Finansdepartementet ikke automatisk bør utelukkes. I stedet bør det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.