– I budsjettforslaget har vi flyttet store summer, sier partileder Kirsti Bergstø i SV.
Torsdag morgen la partiet frem sitt alternative budsjett, hvorav flere punkter fort kan bli reelle når SV skal inngå budsjettforlik med sittende regjering. Det store fokuset er klima og omfordeling. På begge områder mener Sosialistisk Venstreparti at regjeringen gjør for lite.
– Skattepolitikken er mer omfordelende i vårt budsjett, sier partilederen.
– De aller rikeste betaler en mindre andel skatt enn lærere og sykepleiere, følger finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski opp.
For å rette opp det påståtte problemet vil partiet skjerpe formuesskatten, og det konkrete forslaget er å innføre et nytt trinn som gjelder for formuer over 100 millioner kroner. For den gruppen vil partiet øke skattesatsen fra 1,1 til 1,6 prosent.
Men det mest dramatiske grepet er at SV vil fjerne aksjerabatten helt.
– En rabatt på aksjer er et målrettet grep som hjelper de rikeste. Det fornuftige er å ikke ha noen rabatter, sier Kaski til Finansavisen rett etter fremleggelsen.
Dermed vil partiet også fjerne rabatten på driftsmidler og primærboliger som er verdt mer enn 10 millioner kroner. I tillegg vil partiet skattelegge høye inntekter hardere. Det innebærer oppjusteringer av trinnskatten for trinn 3, 4 og 5 (se faktaboks).
Flere skattehull igjen
– Også vil vi fortsette å tette skattehull, legger Kaski til.
– Hvilke skattehull mener dere finnes i dagens system?
– Fritaksmetoden i seg selv tilrettelegger for landets rikeste. Det vi konkret foreslår nå er å stramme inn treprosentregelen, fra 3 til 7 prosent, som er langs linjene fra anbefalingene til skatteutvalget.
Den såkalte treprosentregelen innebærer at aksjeutbytte som omfattes av fritaksmetoden inntektsføres med 3 prosent. Den satsen vil altså SV øke. Anbefalingen til Torvik-utvalget var imidlertid en oppjustering til 5 prosent, og ikke 7, som partiet nå legger opp til.
Forslaget kommer etter en rekke utspill fra Kaski om rike nordmenn og skatt. Mandag gikk hun ut i beste sendetid på NRK, og hevdet man i praksis kan velge når og hvor mye skatt man skal betale «hvis man bare er rik nok». Også da henviste hun til fritaksmetoden.
Men privat konsum i selskap er også et problem, sier hun til Finansavisen. Dermed mener SV-toppen at det var en tabbe av regjeringen å ikke gå videre med den såkalte monsterskatten, i budsjettforslaget som ble lagt frem for nøyaktig én måned siden.
– Vil dere ta omkamp om skatten?
– Det får vi komme tilbake til når forhandlingene er i gang.
Fornøyd med exitskatt
Men et punkt hun avslører, er at SV sier seg fornøyd med regjeringens endelige forslag til exitskatt.
– Deler av skatten er litt raus, som for eksempel at man har hele 12 år som betalingsfrist. Men vi har landet på at vi ikke vil foreslå flere endringer nå. Vi synes skatten er godt balansert, og at helheten er grei nok.
Den mye omtalte grunnrenteskatten mener de imidlertid er for snill til at den kan stå som den er. Dermed vil partiet øke skattesatsen på oppdrett til 35 prosent, og fjerne bunnfradraget helt.
SVs foreslåtte skattegrep
Formuesskatt
Trinnskatt
Øvrige grep
Olje, gass og oppdrett
Mindre olje
Det partiet omtaler som oljeindustriens gunstige skattefordeler skal også skjerpes inn.
«For å bidra at verden omstiller seg (...) må vi slutte å binde opp arbeid og kapital til norsk olje- og gassutvinning. Derfor øker vi CO2-avgiften på sokkelen og innfører en omstillingsavgift for olje og gassproduksjon», heter det i det alternative budsjettet.
SV legger opp til innføring av en såkalt omstillingsavgift på både olje og gass, på 50 kroner pr. fat. I tillegg vil de reversere friinntekten som ble innført under Solberg-regjeringens midlertidige oljeskattepakke. Skattegrepene skal kombineres med en permanent stans av all leting etter fossil energi i områder uten infrastruktur, og midlertidig stans i områder nær infrastruktur før «en plan for å omstille sokkelen er på plass».
