Article lead
lead
NY TID: Mange spilleregler er endret, konstaterer Hans Kristian Hals, investeringsdirektør i SEB. Foto: Andreas Klemsdal

– Ny tid for de med formuer

Donald Trump har begynt å dele ut kremjobbene. Investeringsdirektør Hans Kristian Hals i SEB deler ut råd til de mest velstående i Norge. Hva bør de gjøre de neste fire årene?

Publisert 17. nov. 2024 08:10Publisert 17. nov. 2024 08:10
Lesetid: 6 minutter

Samme dag som Kamala Harris gratulerte Donald Trump med seieren, ble det klart at Tyskland står uten regjering. Også Frankrikes øverste politiske ledelse er svekket. Nå er håpet at Italias statsminister Giorgia Meloni, som måtte avvise romanserykter til Elon Musk tidligere i år, kan bli en brobygger mellom Trump og Europa.

– Å forvalte penger er alltid komplisert, nå kanskje litt ekstra, konstaterer investeringsdirektør Hans Kristian Hals. 

Han sitter i åttende etasje hos SEB på Aker Brygge. Banken etablerte for noen år siden en egen divisjon som har fått navnet Private Wealth Management & Family Office.

– Vi har fokus på kunder som har stor økonomisk fleksibilitet. Det dreier seg ikke kun om å sette ut formuen til forvaltning. Mange har komplekse behov. For å møte disse bruker vi et stort internasjonalt nettverk, sier Hals.

Den typiske kunden har solid økonomi, en nedbetalt bolig med møbler som ikke er skrudd sammen selv, og gjerne en pen samling med fritidseiendom. Og ofte en finansformue på over 100 millioner kroner.

– De som kommer til oss er opptatt av å bevare kapitalen. Man må selvsagt ta noe risiko for å skape avkastning. Enten formuen er skapt i nyere tid eller den er nedarvet, handler det som regel om å sørge for at den kan overleve flere generasjoner, sier Hals.

Han er forvalter av diskresjonære porteføljer, og har ansvaret for forvaltningen i den nevnte SEB-avdelingen i Norge.

Ofte er situasjonen at familieselskapet har en opprinnelse i en eller annen industri, samtidig som nye investeringer også skjer i den samme industrien. Diversifisering er et viktig tema.

– Familiene har ofte bundet mye penger i en industriell virksomhet. Det er enkelt å investere frie midler i noe man kjenner, og da blir det ofte inn i samme sektor.

Da kan vi gjerne komme inn som rådgivere og foreslå at det kan være lurt å spre seg litt til andre sektorer og andre valutaer, slik at formuen får flere ben å stå på.

– Det er tross alt ofte penger som skal være i familien i generasjoner.

AS SMOOTH AS IT CAN GET: Smud! Det lovet Donald Trump om presidentskiftet. Foto: NTB

Mini-børs i Oslo

Hals advarer for eksempel mot en overdreven tro på norske aksjer.

– En klar trend vi ser nå er at Oslo Børs er blitt smal. Det er for få selskaper og for lite variasjon i sektorer. Du har olje, offshore, shipping, fisk og noe finans. Men du har ikke den diversifiseringen inn mot mange typer sektorer som andre børser kan tilby. For eksempel får man alt for liten vekting inn mot helse og teknologi, som begge blir veldig viktige sektorer fremover.

Over en periode så det ut som Oslo Børs fikk tilbake en god del teknologiselskaper, men nå har mange av disse forsvunnet ut igjen.

– Når vi endelig greier å bygge opp et godt selskap her i landet, blir det ofte solgt til utlandet. Det er trist. Og det har selvsagt noe med rammevilkårene i Norge å gjøre. Vi er mer investorer enn eiere.

Trumponomics 2.0

En ny politisk retning i verdens største økonomi må med i regnestykket. Denne uken hagler det inn med overraskelser: Elon Musk blir sjef for departementet for effektivisering, og Fox News-stjernen Pete Hegseth skal bli forsvarsminister. Det er ingen grunn til å frykte at de neste fire årene blir kjedelige eller forutsigbare. Legg gjerne til bitcoin som et mål på uforutsigbarheten. Én bitcoin nærmer seg nå en kurs på 1 million i norske kroner.

– Hva bør folk med formuer tenke på nå som Donald Trump gjør seg klar for sin andre presidentperiode?

– Veksten vil nok holde seg bra i USA, mens vi må regne med en nedjustering av veksten i Europa. Hvis Trump gjør alvor av den annonserte tollmuren, kan det bli tøffe tider for Europas eksportbedrifter. Tyskland har allerede en bilindustri som sliter tungt. Kina har greid å bygge en bilindustri som overgår Tyskland, de lager gode biler til en lavere kostnad og med mer avansert teknologi. Det tyskerne sitter igjen med er merkevaren. Det kan bli tøft.

Men det er farlig å gå rett i bomberommet, bare fordi verdens største økonomi har fått tilbake en løsmunnet president.

– Trump er en dealmaker, og han er opptatt av at aksjemarkedet skal gjøre det bra i sin presidentperiode. Han vil nok være avventende med å innføre for mange upopulære skatter og avgifter. Han har allerede sagt at han vil videreføre skattekuttene fra forrige periode, disse løper ut i 2025 og må fornyes.

– Det som kan være skremmende er om han innfører noen av importavgiftene det har vært snakk om. Det kan fort resultere i høyere inflasjon og et høyere rentenivå.

Allokeringen

– Dersom du ikke har et evighetsperspektiv, bør du kanskje ha noe mer i rentepapirer og litt mindre i aksjer fremover. Dette bruker vi veldig mye tid på å tenke rundt nå. De siste 10–15 årene har det vært veldig god avkastning i aksjemarkedet. Samtidig har det i det store og hele vært veldig lave renter. Trumps politikk kan som kjent føre til vedvarende høyere inflasjon. Da skal vi se et høyere rentenivå over tid. Mange tror derfor vi kan gå inn i en periode hvor aksjemarkedet ikke gir like høy avkastning, sier Hals.

Han tenker avkastningen i renter og aksjer skal nærme hverandre.

– Vi tror fremdeles at aksjer over tid vil gi en høyere avkastning, men at forskjellen ned til renter blir mindre. For en investor betyr det at du kanskje ikke får like godt betalt for å ta den høyere risikoen man får i aksjemarkedet.

– Aksjemarkedet kan fortsette å være dyrt veldig lenge, og vi vet ikke når den eventuelle korreksjonen kommer. Så du må gå inn med noe, men kanskje ikke med alt.

Mye vil handle om inflasjon og rente:

– Langrentene spratt opp 20 punkter etter valgseieren, og lange statsrenter er opp 80 punkter siste to måneder i USA. På et eller annet tidspunkt vil aksjemarkedet få litt pusteproblemer hvis rentene går for høyt.

Kronespørsmålet

For en norsk investor er dilemmaet som alltid dollareksponeringen. Alle som har hatt verdier i amerikanske dollar kan se tilbake på en god periode. Det vil neppe endre seg med det første. Eller?

– Dollar er fremdeles verdens største og viktigste valuta, og reservevaluta for de aller fleste sentralbanker. Veldig mange råvarer og tjenester kvoteres i dollar. De fleste tror på sterkere amerikansk dollar under Trump.

– Men på sikt tror vi det er lurt å ha et forhold til hvordan amerikanske børser og indekser er satt sammen. Vi må huske at nesten 75 prosent av global indeks nå består av amerikanske selskaper, og det igjen skyldes i stor grad at teknologiselskapene som utgjør Magnificent Seven utgjør en så stor del av børsverdiene.

– Kan den trenden vare? Det kan være lurt å ta et blikk mot likevektede indekser, eventuelt vurdere litt mer aktive forvaltede fond, sier Hals.

– Hva med alternative investeringer?

– Private equity har jo gitt en fantastisk historisk avkastning. Nå får vi se hvordan dette utvikler seg videre. Hedgefond blir stående litt på siden. Svært få av disse fondene har greid å skape avkastning utover risikofri rente på lang sikt.

Fornybarspørsmålet

Hva vil skje med ESG-diamantene under Trump? Fornybarselskaper opplevde som kjent en voldsom boom for tre-fire år siden, men mange møtte veggen da renten begynte å tikke oppover. Den gang fikk alle som kunne heise fornybarflagget penger av investorer. I dag har dette snudd. Selskaper som allerede har en sunn forretningsmodell, men som kan vise til at de tar ESG på alvor, kan oppnå en premie i aksjemarkedet.

– Men dette vil jo alltid henge tett sammen med prisen på energi og råvarer. Her har vi ikke svaret ennå. Trump har annonsert en drill-baby-drill-strategi. USA er nå verdens største oljeprodusent, med god margin, og ingen ting tyder på at det kommer til å endre seg. Men vil OPEC sitte stille og se på at USA forsyner seg med stadig større markedsandeler? Det tviler jeg på.

– Prisen på sol og vind har falt dramatisk. Men hvis oljeproduksjonen forblir høy og prisen ikke er altfor høy, så kan det bli enda mer smerte i fornybarsektoren. Se hvordan aksjekursen i Ørsted stupte etter valget. I den siste tiden har kjernekraft med moderne teknologi dukket opp som reelt alternativ. Energi er ikke enkelt.