– Jeg tok flylappen fordi jeg bor i et område uten rutefly og har mange korte reiser på tvers av rutenettet. Så å si alle flyvningene er i forbindelse med jobb, og typisk sparer jeg to netter på hotell for hver eneste tur, sier Morten Astrup til Kapital.

Den norske investoren har bodd i Sveits i mer enn 20 år, og har eid eget fly nesten like lenge.

De siste årene har en strøm av rike nordmenn fulgt hans eksempel: En etter en har flagget ut av Norge til fordel for alpelandet, og opptil flere av dem har investert i egne vinger. Det viser en gjennomgang av Norges luftfartøyregister. Kapital har dukket ned i arkivet, og funnet opptil flere utflyttede milliardærer blant kjøperne av nylig omsatte fly.

De føyer seg således inn i en lang rekke av rikinger med egne privatfly.

(Se utfyllende tabell og egne tekster om flyene lenger ned i saken).

Flere nye fly

Blant de som har sikret seg egne maskiner i nyere tid, finner vi Svenn Kornelius Bekken og brødrene Anders og Lars Måsøval. Familien Bekken er bosatt i Norge. Anders Måsøval meldte for to år siden flytting til Sveits. Året etter fulgte broren Lars etter og overførte store deler av formuen til sin datter med adresse i Sveits. De to familiene gikk i 2022 sammen om kjøp av en to-motors businessjet fra Cessna. Den kostet ifølge regnskapet til eierselskapet Rivair 98 millioner kroner.

Også rederitopp og investor Trond Harald Klaveness har kastet seg på den høytflyvende trenden. Han meldte flytting til landet kjent for klokker og Toblerone for to år siden, og kjøpte samtidig et turbopropfly av typen Socata TBM 700B gjennom selskapet Brigantina.

Fotballesset Erling Braut Haaland er kjent for flittig bruk av privatfly. Han var tidligere medeier i et seksseters Piper M600. Dette ble solgt i 2021. I regnskapene til hans nyopprettede London-selskap, York Promotions Ltd, fremgår det av notene at firmaet har inngått avtale om å investere drøyt to millioner pund, det vil si rett i overkant av 30 millioner kroner, i to nye fly. Hvilke modeller det er snakk om, oppgis ikke. Haaland bor i England, men har registrert adresse i Østerrike.

Nylig kunne Finansavisen avsløre at Øystein Moan har flyttet til et palass til 200 millioner kroner i Zug i Sveits. For tre år siden ble han medeier i Petter Stordalens privatfly. Det eies gjennom selskapet Jetfly. Hvor mye han kjøpte seg inn for er ikke kjent, men Stordalen betalte 167 millioner kroner for flyet, av typen Bombardier Challenger 350, i 2016.

Siden 1. august er flyet spottet tre ganger tur/retur Norge–Sveits. Det er også observert i Sverige, Danmark, Tyskland, Sverige, Italia og Monaco.

Christian og Helene Sundt har også oppgradert flyparken. For tre år siden kjøpte søsknene et nytt fly av typen Bombardier Challenger 350, med prislapp på drøyt 157 millioner, ifølge regnskapet til Formator, som er eid av tospannet. Christian Sundt er bosatt i Sveits, mens søsteren bor i Norge.

I flyregisteret fremgår det også at milliardærene Thor Johan Furuholmen og Christian Sinding har spleiset på et fly. De to Sveits-bosatte investorene gikk i 2022 sammen med to andre nordmenn om et Cessna T206H med plass til opptil fem personer. Det aktuelle flyet er riktignok et sjøfly som eierne ikke har kjøpt for å fly tur/retur Sveits, men for bruk her hjemme når de er på Norges-besøk, får Kapital opplyst.

Økende reisebehov

Til å fly for seg har trioen Bekken og brødrene Måsøval ansatt tidligere fotballspiller, nå pilot, Harald Martin Brattbakk. Han er daglig leder i Rivair, samt business consultant i Bewi Invest, som er et datterselskap i Bekken-konsernet. På spørsmål om hvorfor eierne har investert i eget fly, svarer han følgende:

– Et stadig økende reisebehov gjorde det interessant å se på muligheten for å bruke eget fly. Besparelsen i reisetid er ekstremt stor med aktivitet over store deler av Europa.

– Hvorfor eie og ikke leie?

– Vi gikk for eget eierskap, da dette gir oss langt større fleksibilitet enn om vi måtte ha leid inn fly til vår aktivitet. Værnes og Trondheim ligger ikke veldig gunstig plassert med tanke på eksterne operatører og bruk av disse.

Flyet har base hos Sundt Air på Værnes. Det er de som har ansvaret for det tekniske og det rent formelle rundt driften.

– Hvor mye brukes flyet selv, og hvor ofte leies det ut til andre?

– Bruken av flyet deles i en blanding av egen og ekstern bruk. Så langt har vi hatt eksterne kunder på ca. 25 prosent av våre flyvninger. Resten deles relativt likt mellom eierne, forteller Brattbakk.

Stort sett benyttes flyet til å besøke fabrikker og oppdrettsanlegg i Europa. De siste månedene er det blant annet observert av flyspottere rundt omkring i Norge, på Island, i Italia og Spania, samt i Frankrike, Nederland og Sveits.

– Ekstremt få reiser er gjennomført i privat regi, bedyrer piloten.

– Både Lars og Anders Måsøval har flyttet formuen ut av landet. Har flyet blitt brukt mye i den forbindelse?

– Ja, men dette har også i all hovedsak vært snakk om jobbturer.

Verden rundt

Av andre bemidlede utflyttere med nylig innkjøpte fly finner vi Q Free-gründer og halvmilliardær Kai Bogen. Investoren utvandret til Kina allerede i 2006, men er fremdeles engasjert i norsk næringsliv gjennom investeringsselskapet Greenway.

Han er kjent for sin store flyinteresse, flyr selv, og har blant annet puttet penger i Heliscan Invest her hjemme. Denne bedriften kjøpte for to år siden et Beechcraft 200.

Dette er for øvrig et fly som går igjen blant rikingene. Både Kjell Inge Røkke og Gustav Witzøe har slike – i litt nyere versjoner.

Røkke, som flyttet til Sveits i 2022, har to fly. Beechcraften benytter han til kortere flyvninger. I tillegg eier industrigründeren et Falcon 7X. Dette flyet hadde en prislapp på 505 millioner kroner da det ble kjøpt i 2019 og har en rekkevidde på 12.000 kilometer. Det betyr at det uten mellomlandinger kan frakte ham og opptil 14 medarbeidere til Australia om ønskelig.

Flyet har de siste ukene vært nærmest daglig i bruk, og er blant annet registrert av flyspottere i Norge, Sverige, Nederland, Italia, Storbritannia, Spania, og Portugal. I tillegg har det vært flere ganger tur/retur Sverige–Sveits.

Det minste flyet eier Røkke privat, mens privatjeten er eid av et av Akers datterselskaper.

Andre nordmenn med hele eller deler av formuen plassert i utlandet, og privatjet blant eiendelene, inkluderer både John Fredriksen, Torstein Hagen, Bjørn Rune Gjelsten og Odd Reitan.

Kyprioten John Fredriksen, som har bolig i London, flyr etter sigende en stor Bombardier Global 6000 som kostet en halv milliard kroner da det ble anskaffet i 2015.

Torstein Hagen, med folkeregistrert adresse i Sveits, skal via sitt selskap eie et Bombardier 605 Challenger. Her er prisen ukjent.

Bjørn Rune Gjelsten er i besittelse av en Dassault Falcon 7X. Denne betalte han drøye 215 millioner kroner for i 2015. Gjelsten bor i Norge, men i fjor overførte han 80 prosent av imperiet til sin Sveits-bosatte datter Ingrid .

Flyet står, ifølge flysporingsplattformen aircraftregister.net, registrert med 14 turer siden 1. august. I løpet av denne perioden har det vært innom Sveits fem ganger, i tillegg til Nederland og Frankrike, samt noen turer innad i Norge.

Odd Reitan tar på sin side av i et Dassault Falcon 2000EX. Også dette ble kjøpt i 2017 for nærmere 270 millioner kroner. Reitan holder til i Trondheim, men deler av formuen er flagget ut til de to barnebarna Kristoffer og Viktoria i Sveits.

Flyet har de siste par månedene vært mye tur/retur Trondheim–Oslo, samt endel i Danmark og Spania.

Flere tusen timer

Morten Astrup er bosatt i Sveits, men reiser ofte til både Luxembourg, London og Oslo i jobbsammenheng. Han har to privatfly, er selv pilot, og mener han får en mer effektiv hverdag med det som for ham har blitt en nyttig hobby. Forretningsmøter som tidligere innebar netter på hoteller blir med eget fly unnagjort på én dag.

– Jeg sparer mye tid. Flyet bruker dessuten bare marginalt mer fuel pr. setekilometer enn et SAS-fly. På grunn av reisemønsteret hadde tilbakelagt distanse blitt betydelig lenger med rutefly, påpeker han.

Investoren forteller at han ikke driver med utleie og at han heller ikke eier via noe selskap.

– Det er enklest og billigst når man flyr selv.

Alle timene bak spakene i eget privatfly har alltid motivert Astrup til å jobbe hardt. Tidligere pendlet han mellom boligen i Verbier i Sveits og kontoret i London. Det gjør han ikke lenger, men det blir likevel nok timer i luften.

– Hvor ofte flyr du?

– Ingen uker er like, men vi snakker 2.500 timer totalt på 15 år, sier han.

– Hva slags fly har du?

– Et amfibiefly og en liten turboprop.

Astrup har aldri angret på flykjøpene, men mener andre bør tenke seg godt om før de velger å gjøre det samme.

– Jeg anbefaler egentlig ingen å investere i fly med mindre de er piloter og oppriktig interessert i fly. Det er betydelig billigere å leie enn å eie hvis man likevel må leie inn piloter, sier han.

Privatflyenes selskap

Flere av de rike leier ut flyene sine via Sundt Air. Dette gjelder blant annet Olav Nils Sunde, Petter Stordalen, Bjørn Rune Gjelsten og Kjell Inge Røkke. Oslo–London tur/retur på samme dag koster omtrent 280.000 kroner med et Bombardier Challenge 350, ifølge arbeidende styreleder i Sundt Air, Tor Bratli. Det er vel verdt prisen for endel aktører hvor tid er lik penger.

Den moderne historien om norske privatfly handler i stor grad om Sundt Air. I 1999 kjøpte den nå avdøde skipsrederen og forretningsmannen Petter Sundt opp Nor Aviation – et selskap med røtter som går helt tilbake til Norsk Luftambulanses satsing på ambulansefly i 1989. Siden har Sundt, og senere hans barn, Helene og Christian, utviklet Sundt Air til dagens nivå. Selskapet omsetter for nærmere en halv milliard kroner. Det leverer hele operasjonen rundt drift av privatfly for eiere, og eier i tillegg egne fly som leies ut til alt fra korte flyvninger til langvarige oppdrag som strekker seg over år.

– Private jet-delen får mest oppmerksomhet, men er den delen av vår virksomhet som betyr minst økonomisk for oss. Kystovervåkning, forsvarskontrakter og flyverkstedet er de store inntektsdriverne, sier Bratli. Han ledet selskapet allerede før Sundt-familien ble eiere rundt årtusenskiftet. Forut for finanskrisen hadde selskapet opptil 15–16 fly i sine hangarer, mange av dem med kjente norske eiere. Etter den store nedturen i 2008 har Sundt Air disponert mellom åtte og ni fly.

– Hva er fordelene med å ha et privatfly?

– Du kan fly når du vil – hvor du vil. Du har kapasitet til å bare reise av gårde. I Stockholm lander du for eksempel på Bromma, som er mer eller mindre i byen. Du kommer deg frem, stort sett overalt i verden, forklarer Bratli. Han legger ikke skjul på at privatfly har kommet i miljøbevegelsens fokus på grunn av forurensing, men han tror protestene kommer til å avta.

– Hvordan ser fremtiden ut for denne bransjen?

– Jeg tror den sikkert blir litt turbulent på grunn av miljøperspektivet, men alt dette tror jeg kommer til å roe seg. Det vil bli utviklet biofuel til flyene. Alle bransjer er i omstilling, og flybransjen vil bli mer miljøvennlig på sikt. Som man vet, blir det ofte litt støy når man er i omstillingsfase.

Privatjetene er de som kommer til å bli fortest “grønne”, lenge før svære airlinere, spår Bratli. Mest fordi privatfly trenger mye mindre drivstoff enn de store flyene, og det er knappheten på det “grønne” drivstoffet som utgjør begrensningen pr. i dag.

Aldri vært enkelt

Ifølge daglig leder i Sundt Air, Geir Jensen, har de siste årene vært turbulente, mye fordi rammevilkårene i Norge stadig har endret seg.

– Det har vært et spennende år, basert på hva som skjer i AS Norge, som for eksempel statsbudsjettet i oktober og monsterskatten som det har vært snakket om en stund, men som ennå ikke er blitt innført. Det får oss jo til å spørre: Er det flere kunder som forsvinner ut eller blir de værende? Den veien flyttestrømmen har gått til nå er jo tøff for oss, vedgår Jensen.

Man kommer nemlig ikke utenom at det for kunden ofte lønner seg å benytte flytilbud der hvor man bor.

– Det er klart, ofte er det lettest med en lokal operatør. Dette er jo ren forretningsmessig virksomhet for kunden, de gjør det som forenkler hverdagen deres, sier Jensen og legger til:

– Myten forteller jo om om ferieturer til Hawaii og champagneglass, men det er ikke sånn det fungerer. Dette er et verktøy som kundene vanskelig klarer seg uten. Hvis man skal oppholde seg på flyplasser og skal treffe rutefly, så blir hverdagen veldig tungvint. Da er det ikke nok timer i døgnet.

– Hvordan blir 2024?

– Luftfart har aldri vært enkelt, og spesielt ikke i vår bransje. Det er en kamp, men det er vi vant til. Mange av kundene våre har flyttet, og det gjør det jo selvfølgelig vanskeligere. Men vi får spille med de kortene vi får utdelt og ferdig med det. Vi kjemper videre. Mye av vår drift er knyttet til kontrakter med Kystvakt og Kystverket, NOFO (Norsk Oljevernforening for Operatørselskap) samt verksteddrift – det er sånne ting som hjelper våre ansatte og bidrar til at vi har en stabil drift, avslutter Sundt Air-sjefen.

Vil lage flyklubb

Mens noen kjøper fly, ser andre etter billigere løsninger som gir noe av den samme fleksibiliteten. Ved sjøflyhavnen på Fornebu prøver flymegleren Assistair å møte forretningsfolkets behov for flytransport utenom de store knutepunktene ved å sette opp fly med delt eierskap. Det fungerer omtrent som en liten flyklubb, ifølge grunnlegger og operasjonsdirektør, Carl-Christian Gunnestad.

– I Norge jobber Assistair med flydeling for drivstoffgjerrige turbo-proper som PC-12, TBM og M-600. Det er fly som kan lande på små flyplasser og ikke bruker stort mer fuel enn en litt stor amerikansk bil, og er veldig fornuftig på turer under 1.000 nautiske mil. Typiske ruter inkluderer Oslo–Stockholm, Bergen–København og Stavanger–Amsterdam, forklarer Gunnestad, som selv er både pilot og flymegler.

I praksis fungerer Assistairs deleie-konsept ved at en person som leier et fly kan fylle opp flyet med andre medlemmer i “flyklubben” ved å legge ut ledige seter og destinasjon i en app. Da kan man fylle opp flighten og redusere miljøfotavtrykk pr. hode ombord.

Gunnestad mener bevisstheten rundt utslipp har økt blant hans kunder, og medieoppslag om privatfly har bidratt til at mange ikke ønsker å bli “hengt ut” for sine reisevaner og derfor søker andre løsninger. I tillegg mener han at det er billigere å leie enn å kjøpe seg egen maskin.

– Med mindre man selv er pilot, er det vesentlig billigere å leie enn å eie fly. Både i USA og Europa er det også mer vanlig med fractional ownership der man kan kjøpe enkeltseter på småfly, noe som er fornuftig på mindre trafikkerte ruter. Dette øker utnyttelsen av flyene, og flere kan da fly direkte dit de skal, istedenfor å ta lange omveier om de store knutepunktene som medfører mye mer tidsbruk, sier Gunnestad.

– Hvordan er temperaturen i privatfly-markedet?

– Dette er en bransje som – bokstavelig talt – går opp og ned. Vi har sykluser som innebærer mer og mindre bruk. Under corona var det for eksempel mye bruk av privatfly, for da var det vanskelig å fly kommersielt.

– Hvordan er det nå?

– Nå ser vi en stabilisering, men med økt fokus på bærekraftige løsninger. Kundene våre er mer bevisste på utslipp, og mange ønsker fleksible løsninger som reduserer karbonavtrykket, samtidig som de får den fleksibiliteten privatfly gir, avslutter Gunnestad.

Det finnes mange lignende sameieløsninger rundt om, som eksempelvis NetJets, en tjeneste som lar deg bli deleier i fly, og som etter det Kapital erfarer har mange nordmenn på kundelisten. NetJets er eid av Warren Buffet-selskapet Berkshire Hathaway.

En av de som benytter seg av en slik avtale, om enn ikke nødvendigvis NetJets er Endre Røsjø. Han står oppført med folkeregistrert adresse i Monaco, men har også base i London og Sør-Frankrike, og investerer mye utenlands gjennom investeringsselskapet Centennial.
Den frittalende investoren var blant de første norske rikingene til å anskaffe seg privatfly i sin tid.
– Jeg kjøpte et Citation jetfly i 1982. Det var mye reising, og jeg fikk tillatelse til å bruke Northolt flyplass like utenfor London på grunn av mitt viktige toppengasjement med Ministry of Defence. Jeg hadde dette flyet i 15 år, og tjente faktisk på det da det ble solgt, forteller han.
I dag er han medlem av en “klubb”, som han selv omtaler ordningen som. Han ønsker ikke å si noe om navnet på selskapet.
– Jeg har 25 prosent andel av et nytt Pc12 i en klubb med 27 andre fly av samme type, som alle er registrert i Luxembourg. Flyet som er nærmest, kommer og henter meg med 24 timers varsel.

John Fredriksen

Bombardier Global 6000

Norges rikeste mann kan fly rundt i et av Norges raffeste privatfly hva gjelder rekkevidde, plass og stil. Bombardier Global 6000 er en populær businessjet som har vært i salg siden 2011. Fredriksen kjøpte sitt i 2015 for hele 500 millioner kroner.
Rekkevidden er på over 11.000 km eller 17 timer flytid, og kan med det ta Fredriksen dit han vil uten særlige begrensninger, eksempelvis fra Genève til solrike Los Angeles, eller på distansen Hong Kong til Paris uten å måtte mellomlande. Toppfarten er noe under 1.000 km/t. Den nokså vide kabinen kan konfigureres på mange forskjellige måter for å tilpasses de fleste behov, men felles for alle er luksus og komfort, med tre forskjellige avdelinger. På det meste er det plass til 17 passasjerer ombord. Blant andre kjente rikfolk med samme fly, er den amerikanske milliardæren Mark Cuban. Bombardier Global 6000 benyttes også i diverse roller av flere lands militære.

Bjørn Rune Gjelsten

Dassault Falcon 7X

I 2017 kjøpte Bjørn Rune Gjelsten seg et imponerende privatfly av typen Facon 7X fra den franske flyfabrikanten Dassault. Prisen var 253 millioner kroner. Flyet eier milliardæren gjennom selskapet G & A Air. Også i dette tilfellet er Sundt operatør.
Gjelstens Falcon kan fly omtrent like langt som John Fredriksens Bombardier Global 6000, da rekkevidden er oppgitt til rett over 11.000 km. Det er langt. Modellen har vært i produksjon siden 2008. Gjelstens eksemplar er fra 2013, ifølge data fra Luftfartstilsynet.
Innsiden er luksuriøs, med plass til mellom 12 og 16 passasjerer, trolig uten at mangel på benplass blir et tema. Privatflyet kan også konfigureres med et større soverom med dobbeltseng, om ønskelig for lengre flyvninger.
Motorkonfigurasjonen på 7X er relativt uvanlig, og det er et av få jetfly i produksjon som er utstyrt med tre motorer, montert bak på flyet. Modellen er avansert, og ved introduksjonen var 7X første fly i businessjet-klassen hvor kontrollene var 100 prosent elektroniske.
Falcon 7X er populær blant verdens rikeste. I HBO-serien Succession flyr den styrtrike Roy-familien rundt i en slik. Den amerikanske artisten Taylor Swift skal visst også være på listen blant kjente 7X-eiere.

Kjell Inge Røkke

Dassault Falcon 7X

Kjell Inge Røkke eier en vaskekte businessjet fra Dassault. Det er snakk om en Falcon 7X, samme modell som Bjørn Rune Gjelsten eier. Røkke har imidlertid den nyeste av de to, et eksemplar fra 2019 som han kjøpte i samme år for 505 millioner kroner. Med det er Røkkes Falcon 7X det dyreste privatflyet på Kapitals oversikt. Sundt er oppført som operatør hos Luftfartstilsynet. Eierselskapet er LN-XAX Air.

Petter Stordalen og Øystein Moan

Bombardier Challenger 350

De to milliardærene, som bor i henholdsvis Norge og Sveits, gikk i 2016 sammen om kjøp av en ny Bombardier Challenger 350 til 167 millioner kroner. Privatflyet eier de gjennom et selskap som passelig nok er navngitt Jetfly AS. Også her er det Sundt som er operatør.
Stordalen og Moan kan fly så langt som 5.700 km med denne flytypen, eksempelvis med enkelhet fra kyst til kyst i USA. Modellen, som på engelsk omtales som en super mid-size business jet, har vært i produksjon siden 2001. Kabinen er den største i sin klasse, og flyet skal være kjent for å by på muligheten til å benytte seg av flyplasser med relativt korte rullebaner for denne størrelsen å være. Ifølge Aircaftxchange.com holder Challenger 300 seg nokså godt i pris. Etter fem år i bruk kan et gjennomsnittlig eksemplar fortsatt selges for 64 prosent av nyprisen.
Challenger 300 produseres i Canada. Jetten er utstyrt med to motorer, har en maks take-off-vekt på over 17 tonn og rommer maksimalt 16 passasjerer (pluss crew), men er typisk konfigurert for halvparten av dette for best komfort. Store privatfly som Challenger 300 har alltid to piloter. Marsjfarten er 850 km/t.

Torstein Hagen

Bombardier 605 Challenger

Torstein Hagens privatfly er av typen Bombardier 605 Challenger. Dette er en middels stor privatjet som ble introdusert i 2006 og produsert helt frem til 2016. Rekkevidden er opp mot 8 timer i flytid (eksempelvis Los Angeles til New York uten mellomlanding) eller nærmere 7.000 km. Toppfarten er omtrent 900 km/t, mens marsjfarten er 850 km/t. 
På innsiden er det plass til inntil 12 passasjerer. Kabinen er 185 cm høy og 250 cm bred, hvilket gir plass til digge seter (håndlaget, trukket i lær, naturligvis) på hver side av midtgangen, samt sofa. Setene kan også gjøres om til senger. Bagasjerommet byr på nok volum til 12 kofferter, samt ymse håndbagasje. Nyprisen på denne modellen var i sin tid rundt 27 millioner dollar. På bruktmarkedet i dag er prisene mellom 8 og 13 millioner dollar, avhengig av alder, utstyrsnivå og antall flytimer.

Odd Reitan

Dassault Falcon 2000EX

Odd Reitan kan i likhet med Bjørn Rune Gjelsten praktisk talt jette verden rundt i et privatfly fra franske Dassault. Men, Gjelsten sitt er hakket vassere. Reitans Falcon 2000EX kostet 267 millioner kroner i 2017 (flyet er forøvrig produsert samme år) og eies gjennom Reitans aksjeselskap.
Så, hva slags fly er dette? Svørt enkelt forklart er Falcon 2000EX en mindre utgave av Falcon 900, flyet som Gjelstens 7X også er en variant av. 2000EX er utstyrt med to jetmotorer (ikke tre, som 7X) og har plass til maks 10 passasjerer (pluss 2 crewmedlemmer). Flyet kan teknisk sett konfigureres til å ta 19 passasjerer, men dette er sjelden, ifølge Globalair.com. Rekkevidden er litt under 5.800 km.

Kjell Inge Røkke

Hawker Beechcraft King Air 200

Propellfly! Kjell Inge Røkke eier ikke bare jetfly. Han har også et turbopropfly av typen Hawker Beechcraft King Air 200. Flyet ble produsert i USA i 2007. King-Air modellene er populære blant både private, kommersielle og militære, og har vært i sammenhengende produksjon siden 1974.
Avhengig av konfigurasjon, kan man typisk ha plass til mellom seks og åtte passasjerer i denne flytypen, vanligvis med bagasjerom til fire større kofferter og litt håndbagasje. Rekkevidden for B200 er oppgitt til 920 nautiske mil, relativt kort sammenlignet med større jetfly, tilsvarende 1.700 km.
Såkalte turbopropfly, slike som Røkkes, er for øvrig kjent for å være pålitelige, da konstruksjonen er noe enklere, med færre bevegende deler enn de med jetmotor, for ikke å nevne mer økonomisk. Flyet kan også flys av kun en pilot, i motsetning til større fly som typisk har to. Det er også mer fleksibelt med mindre fly hva gjelder valg av destinasjon, da det kan lande på mindre flyplasser.
Den norske milliardæren kjøpte sitt eksemplar i 2012. Da var prisen 18 millioner.

Christian og Helene Sundt

Bombardier Challenger 350

Søsknene Christian og Helene Sundt eier et Bombardier Challenger 350, ervervet gjennom selskapet Formator i 2021 for den nette sum av 157 millioner kroner. Byggeåret er også 2021. Også her er Sundt, naturlig nok, operatør av forretningsflyet.
Challenger 350 er en oppgradert utgave av Challenger 300, som Stordalen og Moan eier, som tidligere omtalt i denne artikkelen. Forskjellene er av mindre karakter for det blotte øye, men det er snakk om oppgradert kabin, kraftigere motorer og forbedrede winglets.

Kai Bogen

Beechcraft 200 Super King Air

Kina-bosatte Kai Bogen står oppført, gjennom Heliscan Invest, som eier av en Beechcraft 200 fra 1981. Flyet ble kjøpt for en ukjent sum. Denne typen er blitt produsert lenge og i mange varianter. Både Kjell Inge Røkke og Gustav Witzøe har nyere og mer moderne utgaver av Beechcraft 200. Bogens fly var derfor mest sannsynlig vesentlig rimeligere enn eksempelvis Witzøes fly, som er 37 år nyere.

Trond Harald Klaveness

Socata TBM 700B

Sveits-bosatte Trond Harald Klaveness har siden 2022 eid en Socata TBM 700B. Turbopropflyet fra 1998 kostet da 12,3 millioner kroner. Maks rekkevidde er oppgitt til nesten 1.700 km. Piloten kan ha opptil seks passasjerer med seg.

Svenn Kornelius Bekken og Lars og Anders Måsøval

Cessna Citation 525C (CJ4)

De tre lakseguttene eier gjennom selskapet Rivair en to-motors businessjet fra Cessna fra 2018. Modellen er en Citation 525C, produsert i USA, anskaffet for 98 millioner kroner i 2022. Den komfortable kabinen har plass til opptil ni passasjerer, pluss pilotene foran. Rekkevidden er 3.700 km. Jetflyet kan flys av en pilot, og kan benytte seg av mindre flyplasser. I de fleste situasjoner trenger den kun 1.000 meter med rullebane.