
Engleinvestorene:Slik finner de vinnerselskapene
Norske investorer er lamslåtte etter høstens skuffelser. – Ubegripelig dårlig håndverk av regjeringen, sier Birger Magnus. Likevel nekter de å gi opp unge talenter. Her er selskapene de satser på nå.
De jakter fremtidens vinnerselskaper, og får ingenting gratis. Kandidatene er unge urokråker, like ambisiøse som de er uforutsigbare. Men norsk næringsliv er avhengig av at de lykkes. Nye jobber kommer fra nye selskaper.
Engleinvestorene kombinerer kapitalistens knallharde krav med moderlig omsorg for gründere. De går gjerne inn med et mellomstort beløp, fra noen hundre tusen til et par millioner. Deretter følger de gründeren skulder ved skulder, gjerne gjennom styreverv, men også med raus tilgang til nettverk og kompetanse.
Gudfaren
– Det skjer helt klart mer nå enn for 10-15 år siden, men det er jo ikke nok. Og da hjelper det heller ikke med signalene som sendes fra dagens regjering, sier Birger Magnus.
Han kan se tilbake på 13 år som konserndirektør i Schibsted, ti år som styreleder i NRK og flere år som styreleder i selskaper som Storebrand, Hafslund, Statoil Fuel & Retail og Holmenkollen Skifestival. Erfaringen har han tatt med seg som engleinvestor, der han gjerne tar en aktiv rolle i selskapene. Nå opplever han en frustrasjon i gründermiljøet etter den siste tids skatteendringer fra regjeringen, og da spesielt exit-skatten.
– Fra mitt ståsted er det helt ubegripelig hvor dårlig håndverk dette er av regjeringen, og det fører til en oppgitthet blant gründere.

Magnus mener myndighetene viser at de ikke skjønner hvordan verdiskapning foregår.
– De virker ensidig opptatt av fordelingsspørsmål, og er mindre interessert i verdiskapningsprosesser. Deler av logikken bak exit-skatten er jo forståelig, men for gründere slår det veldig dårlig ut.
– Hvordan da?
– Verdier som ikke er realiserbare blir skattelagt. I verste fall kan man bli skattelagt for verdier ved tidspunktet for utflytting som etter hvert blir borte. En slik skatt ville for eksempel gjort det umulig for noen i gründerteamet i Oda å bli med ut internasjonalt da selskapet ekspanderte til Tyskland og Finnland, sier Magnus, som har vært styreleder i Oda.
– Selskapet var da verdt ti milliarder kroner. De ville ha måttet solgt aksjene sine ved en slik utflytting. Hvis de hadde beholdt dem til i dag ville de ha stått i gjeld til norske skattemyndigheter resten av livet, fordi skatten ville være basert på en verdsettelse på de ti milliardene. Disse aksjene er i dag verdiløse, noe som illustrerer risikoen knyttet til å bygge nye virksomheter.
Johan Brand
1. Hvordan har økosystemet rundt gründere endret seg de seneste ti årene?
I 2014 hadde akkurat StartupLab og Mesh kommet i gang. Vi har gått fra et ikke-eksisterende økosystem til å få et voksende økosystem, så det er positivt. Men det er skjørt.
2. Optimisme er snudd til pessimisme, hvis man skal tro Linkedin og diverse utspill og reaksjoner i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet og gründermeldingen. Kommer du til å fortsette å investere i norske startups?
Gode caser er alltid interessant, men når vi tar med alle forutsetningene og helheten rundt er terskelen for å investere blitt høyere. Det er tøffere å bryte gjennom lydmuren, og vanskeligere å få tak i kapital for selskaper i vekst. Tidligfase-investorer trenger exits. Hvis ikke blir de sittende lenge og må generere mer cash for å kunne gjøre nye investeringer. Dette er ikke bare et problem i Norge, men det hjelper ikke at det er blitt enda vanskeligere her hjemme.
3. Hva ser du etter i en lovende startup?
Kriteriene har ikke endret seg. Jeg ser etter team og et konsept der det er en fordel å komme fra Norge. Innen mange sektorer er det ikke noen fordel å komme fra Norge, men vi har gode softwareingeniører, og innen helseteknologi har vi troverdighet internasjonalt. Fordelen med tidligfase er at vi skal fylle et marked vi ikke visste eksisterte, og da er det vanskelig å peke på spesifikke områder.
4. Hvilke typer selskaper har du tro på fremover?
Ting endrer seg hele tiden. Nå er det valget i USA og seieren til Trump som har endret verdens fokus. Men jeg tror fortsatt på å satse på oppstartsselskaper innenfor det grønne skiftet, spesielt når vi ser 10-15 år frem i tid. Det kan for eksempel være havteknologi og dypvannsteknologi hvor vi er verdensledende. Et godt eksempel fra software er We Will Write, fra Poio-gründer Daniel Senn, som nå tar av i USA. Her har vi topp talent med erfaring fra global suksess, og da stiller man ekstremt sterkt internasjonalt. Suksess avler suksess, og det ser vi etter.
5. Hva er din beste investering?
Paebbl, om jeg legger kriteriet på hva som har hatt størst påvirkning og alternativ avkastning for We Are Human så langt. Det er et finsk-nederlandsk selskap som produserer karbonnegativ sement, altså byggematerialer som lagrer CO2. Vi investerte i første runde i 2022, og selskapet hentet nylig 25 millioner euro fra hele verdikjeden de er i, blant andre Amazon. Investeringen har utløst et stort samarbeidsprosjekt for oss med ledende investor i selskapet, som er et solid bevis på vår investeringsmodell. Vi investerer systematisk i en omstilling som er nødt til å komme.

Gründere flytter ut
Magnus kommer til å fortsette å finne nye caser i Norge. Skatteendringene har begrenset effekt på hvordan han tenker rundt investeringer.
– Men det kan fort påvirke andre. Jeg kjenner jo flere gründere som allerede har tatt konsekvensene og flyttet ut av landet. Dette er veldig dyktige folk.
De trenger ikke dra lenger enn til Stockholm for å få helt andre vilkår.
– Norske myndigheter må tenke seg grundig om. Talenter er flyttbare, og de er ofte i en aldersgruppe og i en fase av livet der det er mulig å flytte, sier han.
– Det er mange bra gründere i Norge, og det er også mulig å få tak i internasjonale talenter selv om det nå blir vanskeligere. I Norge er det mulig å jobbe hardt, ha kort vei til jobb, levere i barnehage og kanskje også ha foreldrepermisjon. Mange av de internasjonale talentene som er kommet til Norge verdsetter selvfølgelig også tilgangen til naturen rett utenfor stuevinduet.
Gode ideer får kapital
Magnus mener miljøet rundt oppstartselskapene begynner å bli mye bedre, men at vi sammenlignet med andre land fortsatt har en lang vei å gå.
– Sverige har for eksempel mange flere suksessfulle gründere som er blitt engleinvestorer og som kan fungere som coacher for fremadstormende gründere.
Det vi derimot har, ifølge Magnus, er god tilgang på kapital fra både venturefond og «family offices» til tidligfase-selskaper, selv om tilgangen ble noe redusert etter 2022 da rentehevingene startet.
– Gode ideer får fremdeles kapital. Vi ser i økende grad at internasjonale tidligfase-fond ser mot Norge for å finne caser. Er idéen og teamet virkelig godt, er det mulig å få internasjonal kapital tidlig. Det vi kanskje savner mest i Norge er kompetent kapital som kan skalere selskapene i en internasjonal vekstfase. Der er de norske miljøene for få og små. Forhåpentligvis vil slike miljøer bygges opp etter hvert, men det vil ta tid.
– Hva ser du etter i dine investeringer?
– Grunnlaget for alle investeringene mine er at de er bærekraftige. Jeg ser etter caser som kan skalere internasjonalt og etter kvaliteten på folkene i temaet. Det siste er viktigere enn det første. Produktideen kan være så bra den bare vil, men det vil ikke fungere uten de riktige menneskene, mener Magnus.
– Det eneste sikre for et oppstartselskap er at ingenting blir som man først trodde. Da trengs det gründere som har evne til å justere ideen, tiltrekke seg gode folk og klare å lære underveis.
Henrik Lie-Nielsen
1. Hvordan har økosystemet rundt gründere endret seg de seneste ti årene?
Først og fremst tror jeg at fremveksten av disse miljøene som heier på gründere, samt pressens økte fokus på å fortelle historier om gründere og gründerselskaper, har ført til at det å etablere og utvikle sin egen bedrift har blitt en anerkjent karrierevei. Det betyr at mange flere flinke mennesker ser på denne veien som attraktiv versus å en ansettelse i dag. Det i sin tur gjør at gründerprosjekter anno 2024 ofte består av bedre ideer og bedre team enn gründerprosjekter anno 2014. Som igjen tiltrekker seg flere nysgjerrige investorer. Kort oppsummert mener jeg vi har vært inne i en positiv spiral når det gjelder gründerskap i Norge de siste ti årene – en spiral som jeg for alt i verden håper fortsetter de neste ti år. Vi ligger fortsatt bak land vi liker å sammenligne oss med hva gjelder antall selskaper, investert kapital og ikke minst innovasjon og verdiskapning i høykompetansesegmenter.
2. Optimisme er snudd til pessimisme, hvis man skal tro Linkedin og diverse utspill og reaksjoner i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet og gründermeldingen. Kommer du til å fortsette å investere i norske startups?
Jeg kommer til å fortsette å investere i norske startups. Dog er det grunn til bekymring når rammebetingelsene både for investorer og gründere nærmest blir systematisk endret til det verre, kvartal for kvartal. Konsekvensen av dagens politikk fører nok til en kombinasjon av mindre tilgjengelig kapital for startups, og kanskje til og med færre nyetableringer. Dessverre gjør dagens regjering alt de kan for å ødelegge den positive spiralen vi er inne i. Skal vi kunne opprettholde velferdsstaten på lang sikt, må vi faktisk skape et betydelig antall høyteknologiske bedrifter med stor lønnsevne. Det har dessverre ikke dagens regjering tatt inn over seg. Om man tar seg bryet med å lese Draghi-rapporten som nylig kom, forstår man ganske raskt at vi er på vei i feil retning her på berget.
3. Hva ser du etter i en lovende startup?
Et kompetent og entusiastisk team med et produkt markedet trenger, som er villige til å legge ned den innsatsen som trengs for å ta markedsandeler i et marked som er stort og mulig å angripe. Altså en kombinasjon av mange faktorerer. I denne ligningen er teamet kanskje det viktigste parameteret.
4. Hvilke typer selskaper har du tro på fremover?
Jeg tror at vi i Norge har noen komparative fortrinn innenfor B2B software for å digitalisere og automatisere prosesser. Vi er vant til å ha flere roller, og arbeidskraft er dyrt her til lands. Derfor har vi historisk vært flinke til å forsøke å gjøre ting effektivt og med minst mulig bruk av manuelle prosesser. Det er en erfaringsbase som virker positivt når man bygger virksomhetssystemer. Her må vi tørre å ha høyere ambisjoner internasjonalt.
5. Hva er din beste investering?
Det er definitivt mine 30.000 kroner investert i å etablere egen virksomhet i 1995, i en tid der gründere nærmest var en pariakaste. Den investeringen har dannet grunnlaget for der jeg er i dag.

Lovende startups finnes innenfor alle nisjer.
– Nå snakker alle om AI, som kommer i mange forskjellige former, og som alle mer eller mindre må forholde seg til. Jeg ser etter selskaper der kompetansen vi har i Norge er konkurransedyktig internasjonalt.
Magnus bruker Xeneta som eksempel. Selskapet har utviklet en software som hele tiden oppdaterer prisinformasjon på containershipping. Tidlig ble det opprettet et New York-kontor, og fra dag én har selskapet fått internasjonal kapital.
– Xeneta er verdt ca 2,5 milliarder kroner og har rundt 200 ansatte.
– En bra investering for deg?
– Ja, men først og fremst har det vært morsomt og lærerikt. Jeg har fått være styreleder siden vi var fem ansatte.
Inn i styret
Normalt holder han seg innenfor 10-15 investeringer, for målet er å være tett på de selskapene der han satser mest. I rundt halvparten av selskapene har han vært styreleder eller sittet i styret.
– Det er noen fordeler og noen ulemper med å være så tett på. Jeg får ikke en like bred portefølje som jeg ellers kunne hatt. Jeg driver imidlertid ikke med dette kun for å ha en optimal finansiell portefølje, men også for å lære, bli inspirert og kanskje av og til bidra til at andre lykkes.
Magnus mener gründerkulturen i Norge har endret seg de siste ti årene, der flere flinke folk tør å hoppe av en trygg karriere for å bygge en egen bedrift.
– I USA er det mer vanlig å bli anerkjent for å skapt en bedrift kontra det å ha ledet en stor bedrift. Den kulturen har også utviklet seg positivt i Norge, men det er fremdeles et stykke igjen, mener Magnus.
Lærdommen i USA
I Bergen finner vi investeringsselskapet Victrix som satser i tidlig fase. Medeier Christian Erichsen dro i sin tid som gründer til USA, etter at oppstartsselskapet Mobiletech hadde hentet kapital og fått det Erichsen omtaler som god prising.
– Med dagens rammebetingelser hadde jeg sannsynligvis ikke turt å gjøre noe sånt. Da kunne jeg risikert å miste både hus og hjem.
Erichsen viser til exit-skatten, som gjør at utflyttere må betale skatt på urealisert gevinst. Et eventuelt verdifall etter utflytting vil ikke redusere utflyttingsskatten, men hvis skattyter flytter tilbake med aksjen innen tolv år, bortfaller eller tilbakebetales skatten.
– Det er mye usikkerhet og frustrasjon i gründermiljøet. I utgangspunktet ville jeg rådet alle til å dra til USA fortere enn svint, men nå vet jeg helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre.

Victrix investerer i teknologiselskaper. Med smått og stort er de nå inne i 14 selskaper, der halvparten er betydelige investeringer.
– Hvis du skal bli den beste skuespilleren er det lurt å dra til Hollywood for å lære. Skal du bli den beste teknologi-gründeren er det lurt å være i Silicon Valley.
Erichsen mener den læringen han fikk i USA er en viktig bidragsyter til det Victrix gjør i dag.
– Jeg vet hvordan det er å dra til USA med hele familien og seks kofferter. Der startet jeg et selskap, fant kunder og bygde opp et nettverk. Det er i utgangspunktet vanskelig, men nå er det nærmest umulig, sier Erichsen.
– Vi har bidratt til investeringer på over 50 millioner kroner i over 50 selskaper siden 2011. Disse selskapene omsetter nå for over to milliarder kroner årlig og har skapt 300 arbeidsplasser. Med en exit-skatt i 2011 hadde det ikke blitt noe av de investeringene, hevder Erichsen.
Anders Kvåle
1. Hvordan har økosystemet rundt gründere endret seg de seneste ti årene?
Det er et bra økosystem rundt gründerne, og jeg tror det er mulig å få enda mer målrettet støtte i selskapsbyggingen nå, enn for ti år siden. Det er flere miljøer som har følt gode og mindre gode reiser på kroppen, og det er mye positiv erfaringsoverføring fra dette. Men det viktigste er fortsatt likt: jobben må gjøres selv.
2. Optimisme er snudd til pessimisme, hvis man skal tro Linkedin og diverse utspill og reaksjoner i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet og gründermeldingen. Kommer du til å fortsette å investere i norske startups?
Det ville vært bra for alle om det ble bedre rammevilkår for innovasjon i Norge. Det er imidlertid fortsatt mulig å bygge fantastiske selskap her, og jeg kommer fortsatt til å investere i de selskapene jeg tror kan lykkes i å bygge noe ekstraordinært
3. Hva ser du etter i en lovende startup?
Jeg ser etter eksepsjonelle gründere med enorme ambisjoner, sterk navigasjonskraft og insane arbeidsmoral. Det er et godt utgangspunkt for å lykkes over tid.
4. Hvilke typer selskaper har du tro på fremover?
Jeg tror det finnes mange veier til mål, og det rette teamet kan få til det meste. De siste års teknologiutvikling har nok gjort at jeg i noe større grad foretrekker vertikale software-prosjekter, men det viktigste er uansett menneskene
5. Hva er din beste investering?
Blant de nyere investeringene er det nok krypto-algoritmefondet Anna. Det har vært fantastisk imponerende.

Han sier han ikke har rukket å reflektere over om skatteendringene vil ha betydning for investeringene han gjør fremover.
– Hva ser du etter i en lovende startup?
– Jeg ser etter folkene. Ideen må være noenlunde skapelig, der det er funnet et problem som er verdt å løse, men det er ikke nødvendigvis så viktig. Du må ha det genet som skal til, slik at du holder ut med 355 regnværsdager i løpet av et år.
En ting er stayerevne, men gründeren må også kunne tiltrekke seg flinke folk.
– Du må ikke være redd for å slippe andre til. Manglende teamsammensetting og ledererfaring er ofte en stor årsak til at mange feiler.
Daglige forespørsler
Øyvind Gedde er gründeren av Movu Mobility, selskapet som skal revolusjonere markedet for rullatorer. De senere årene er han også blitt en aktiv investor. Gjennom investeringsselskapet Kilsund, der det er betydelig egenkapital, er Gedde aktiv i flere selskaper.
Gedde gikk nylig hardt ut mot gründermeldingen i et innlegg i Finansavisen.
– I dag konfiskerer regjeringen rundt 40 milliarder kroner i formuesskatt fra mennesker som har vist at de kan skape arbeidsplasser og verdier. Disse pengene overføres til det offentlige og fordeles via byråkratiske ordninger, snarere enn å bli investert direkte i nye bedrifter, sier han.
Øyvind Gedde
1. Hvordan har økosystemet rundt gründere endret seg de seneste ti årene?
Jeg deler oppfatningen om at det skjedde et taktskifte for cirka ti år siden, med større oppmerksomhet mot gründermiljøene. Det var optimisme drevet av at noen selskap som Spacemaker og ReMarkable viste at det var mulig å starte virksomheter i Norge som kan skalere. Klimaet endret seg etter at mange investorer gikk på noen isfjell, og investeringslysten er blitt vesentlig mer selektiv. Mangel på politisk vilje til gode vekstvilkår påvirker i stor grad investeringslysten.
2. Optimisme er snudd til pessimisme, hvis man skal tro Linkedin og diverse utspill og reaksjoner i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet og gründermeldingen. Kommer du til å fortsette å investere i norske startups?
Den pessimismen som preger mange gründere, er et direkte utslag av regjeringens manglende vilje til å forstå at formueskatten er hemmende for at virksomheter skal kunne utvikle seg. Dette påvirker naturlig nok investeringsviljen. Jeg ønsker fortsatt å investere i startups, men erkjenner at kravene jeg stiller til selskapene øker i takt med dårligere rammebetingelser. Håpet ligger jo i at et regjeringsskifte vil bedre rammevilkårene. Jeg mottar nesten daglig forespørsler fra gründere som inviterer til investeringsrunder. Behovet for risikokapital er stort.
3. Hva ser du etter i en lovende startup?
Mulighetene for å kunne skalere virksomheten er alltid en viktig driver. Det å ha en unik løsning som gjør en endring for verden. Teamet vil alltid være en avgjørende faktor. Det hjelper ikke med gode idèer om en ikke har gjennomføringskraft. Riktig finansiering er alltid viktig. Det at selskapene evner å sikre tilstrekkelig med midler til å kunne bygge en god virksomhet, avgjør ofte selskapenes endelige skjebne.
4. Hvilke typer selskaper har du tro på fremover?
De som løser viktige samfunnsoppgaver på en lønnsom måte. Det være seg bærekraft/miljø, energi, mobilitet og helse.
5. Hva er din beste investering?
Jeg har hatt en hyggelig reise med RoomMate, som er spennende selskap innen velferdsteknologi. Min største investering er i Grunt (SaaS ) som ser ut til å få en veldig fin utvikling. Så håper jeg på en fin reise med mitt eget startup Movu Mobility, og at det vil utvikle seg til et bra selskap med produkter som kan hjelpe mange i deres hverdag.

Det vil bli tøffere å være gründer fremover, det kan Gedde love.
– Den pessimismen som preger mange gründere er et direkte utslag av regjeringens manglende vilje til å forstå at formuesskatten er hemmende for at virksomheter skal kunne utvikle seg. Dette påvirker naturlig nok investeringsviljen. Jeg ønsker fortsatt å investere i startups, men erkjenner at kravene jeg stiller til selskapene øker i takt med dårligere rammebetingelser. Håpet ligger jo i at et regjeringsskifte vil bedre rammevilkårene. Jeg mottar nesten daglig forespørsler fra gründere som inviterer til investeringsrunder. Behovet for risikokapital er stort, sier Gedde nå.
Murshid M. Ali har investert i mer enn 40 oppstartsselskaper, i hovedsak norske teknologibedrifter i tidlig fase. Han har en doktorgrad fra Universitetet i Stavanger, og var blant annet med å etablere Huddlestock og Norsk Solar, som begge ble børsnotert på Euronext Growth. Han er også gründer av klimateknologiselskapet Skyfri Group.
I motsetning til en del andre investorer kommer ikke Ali med refs av det som har skjedd i Norge det seneste året.
– Jeg fortsetter å investere i Norge, norske gründere og oppstartsselskaper, sier Ali.
Han ser etter gründere som har den spesielle drivkraften.
– Helst løsninger som har et internasjonalt potensiale fra dag én. Jeg har tro på kombinasjonen hardware og software selskaper, særlig innen vertikalene energi, batterier og klima.
Av gode investeringer han har gjort, trekker han frem selskaper som CoreMarine og Remora Robotics.
Murshid M. Ali
1. Hvordan har økosystemet rundt gründere endret seg de seneste ti årene?
Økosystemet har endret seg i en veldig positiv retning fra ti år tilbake i tid. Det er flere tidligfase-fond, det er flere gründere som investerer, og det er mer aktuelt for folk å være med på tech-startups enn det var tidligere. Alt i alt en meget positiv og bra utvikling. Ting kunne jo alltids ha vært bedre, men slik er det alltid.
2. Optimisme er snudd til pessimisme, hvis man skal tro Linkedin og diverse utspill og reaksjoner i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet og gründermeldingen. Kommer du til å fortsette å investere i norske startups?
Norge er et veldig bra land på mange måter. Her er det transparent. Tilliten er der, slik at vi kan bevege oss raskt. Det er mye kompetanse innen teknologi og ingeniørfag, og nordmenn generelt er verdensvante. De har reist og sett verden, og de prater godt engelsk. Det vil alltid være noen humper på veien, men så lenge gründere kan holde fokus, så kan de få det til i Norge. Jeg fortsetter å investere i Norge, norske gründere og oppstartsselskaper.
3. Hva ser du etter i en lovende startup?
Det jeg ser etter i en lovende startup er team som utfyller hverandre, som er fulle av drivkraft, og som har et brennende ønske om å skape noe som virkelig utgjør en forskjell. Helst løsninger som har et internasjonalt potensiale fra dag én.
4. Hvilke typer selskaper har du tro på fremover?
Jeg har tro på kombinasjonen hardware og software selskaper, særlig innen vertikalene energi, batterier, og klima.
5. Hva er din beste investering?
Min beste investering så langt i selskaper jeg ikke har bygget selv, har vært norske selskaper som CoreMarine og Remora Robotics. De kjennetegnes av hardhudede gründere som aldri gir seg, med et bra apparat med investorer og rådgivere rundt seg, som tenker og handler i selskapets beste.

Elekt og Cake it easy
Silje Landevåg er gründeren som gjorde suksess og ble investor. I 2020 solgte hun deler av aksjene i Get Inspired, og samme året ble det bokført 120 millioner kroner i finansinntekter i hennes investeringsselskap Diwp. Som investor har hun gått inn i Elekt, cake it easy og Favorite, i tillegg til at hun har små eierandeler i Salvesen & Thams Invest og Futurum Ventures. Førstnevnte har blant andre Salmar-arving Gustav Witzøe Jr. på eiersiden, og kan vise til investeringer i Rørosmeieriet, Sabrura, Jordbærpikene og Big Bite. Salvesen & Thams Invest er største eier i Futurum, der Landevåg har en rådgiverrolle sammen med flere av de andre investorene.
– Hva ser du etter i en lovende startup?
– Et vekstselskap med en omsetning på 30 millioner kroner eller mer. De bør ha positiv bunnlinje, i hvert fall utsikter for et plussresultat det kommende året. Det handler litt om risikoprofilen jeg har, sier Landevåg.
– Gründerne må være åpne for å få inn en investor som kan ta en ledende rolle. Jeg så hvor mye Get Inspired skjøt fart da vi fikk inn en profesjonell aktør. Rollen som gründer i en oppstartfase er veldig annerledes fra rollen som forretningsutvikler, som bør være det neste steget.
Tilbake som gründer
Akkurat nå ser ikke Landevåg aktivt etter nye caser å investere i, for hun er selv i en oppstartsfase. Det tok ikke lang tid fra nedsalget i Get Inspired til gründeren i henne ville ut igjen. Hun har startet et akademi for personlig vekst kalt DIWP Academy, som står for «do it with passion».
– Jeg lager et community for folk som vil utvikle seg og lære noe mer, uavhengig av rolle, yrke eller kjønn, sier Landevåg.
– Det jeg bygger opp er noe Silje på 24 år som startet Get Inspired kunne trengt, men som også gir utbytte for Silje som fyller 40 år neste uke.
Akademiet har nærmere 300 abonnenter, som blant annet får tilgang til lukkede webinarer der det er mulig å stille spørsmål til Landevåg selv og gjestene hun har invitert.
– Jeg satser med hele meg, og har skikkelig lyst til å få det til. Nå har jeg sittet som investor og vurdert mitt eget case.
Til nå er det egne midler hun har brukt. Det er foreløpig ikke behov for mer kapital.
– Det må eventuelt være investorer som kan tilføre noe, som distribusjon, nettverk eller kompetanse.

Den verste skatten
At hun nå er i en gründerfase igjen, stopper ikke den langsiktige planen om å være investor. Det er den retningen hun ser for seg fremover.
– Det er nok siste gang jeg starter gründerfasen fra scratch. Jeg hadde glemt hvor krevende det er. Men heldigvis er det mest givende.
Hun forteller at hun liker kontrastene mellom å sitte i et profesjonelt styre i Get Inspired og det å være på gulvet igjen og jobbe med hver minste detalj i Diwp Academy.
– Jeg har mye energi og mye å gi. Min drive er personlig utvikling.
– Føler du at optimisme er snudd til pessimisme i gründermiljøet?
– Jeg opplever at gründerspirene er løsningsorienterte og ikke lar seg stoppe av en skatteendring. Situasjonen blir mer utfordrende, men det er fortsatt gründere som brenner for å finne nye løsninger på ulike problemer.
– Har det noe å si for dine investeringer?
– For min del går mye av overskuddslikviditeten med til å betale skatt, i stedet for til utvikling. Det synes jeg er veldig synd. Skatt på arbeidende kapital er det verste, beskriver Langevåg.
– Generelt er det vel ingen tvil om at investeringsviljen hadde vært større med andre rammevilkår.
– Hvilke selskaper tror du på fremover?
– Teknologi blir viktig for å håndtere ulike utfordringer som klimaendringer og eldrebølgen. Der trengs det mange gode løsninger. Jeg tror på helseteknologi, men også løsninger som gir gode tilbud til en befolkning som får en mye lengre pensjonstid, mens de fortsatt er friske og oppegående. Så tror jeg helt klart på akademiet mitt. Utvikling er fremtiden, og det skal Do it with passion være med å bidra til.
Jan Børge Sagmo
1. Hvordan har økosystemet rundt gründere endret seg de seneste ti årene?
Det har endret seg i en retning som var veldig bra, det var et stort apparat som bidro til at selskaper skulle få de beste forutsetninger for å lykkes. I den senere tid har man jo sett at dagens regjering ikke ønsker å se at gründere lykkes, da med tanke på exit-skatt, skatt på arbeidende kapital, og så videre.
2. Optimisme er snudd til pessimisme, hvis man skal tro Linkedin og diverse utspill og reaksjoner i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet og gründermeldingen. Kommer du til å fortsette å investere i norske startups?
Ja det gjør jeg nok, men jeg kommer til å prioritere allerede eksisterende portefølje.
3. Hva ser du etter i en lovende startup?
Teamet er viktig, og det at selskapet har en løsning som markedet faktisk etterspør.
4. Hvilke typer selskaper har du tro på fremover?
Selskaper som har gode forutsetninger for å raskt tjene penger. Saas er spennende, dog er jo AI den nye hypen.
5. Hva er din beste investering?
Akkurat nå er det ZNL Energy, Baku AI og Keelspot.
