Erna Solberg måtte ta telling både, én to og tre ganger i NRKs Debatten med Fredrik Solvang tirsdag. Først raljerte Sylvi Listhaug over Høyres ønske om ensidig å kutte formuesskatten på aksjeformuer, men at alle andre formuer som bankinnskudd og annet, skulle formuesbeskattes som før.
Deretter hentet Fredrik Solvang frem Dagens Næringslivs regnestykker om beskatning av lønn sammenlignet med skatt på utbytte fra aksjer. Det ble nok en runde i canvasen for Solberg.
– Skal vi ha det sånn?
Fredrik Solvang tok utgangspunkt i en høytlønnet arbeidstager med 2,2 millioner i lønn pluss en raus bonus, hvilket ga 47,4 prosent i skatt eller 56 prosent hvis man inkluderte arbeidsgiveravgift.
Dette sammenlignet han med en investor som kjøpte aksjer for 100 millioner og solgte for 200 millioner, hvorav han tok ut 2,8 millioner i utbytte og fikk 0 i skatt før han stilte spørsmålet:
– Skal vi ha det sånn, at de som lever av lønn får 56 prosent skatt og de som lever av aksjer får 0 prosent?
Erna Solberg var fullstendig svar skyldig.
– Vi mener ingen bør betale mer enn 50 prosent skatt, sa hun.
– Det viktigste er investoren som får null prosent i skatt, innvendte Solvang.
Solberg var igjen svar skyldig, og startet en lang fortelling om alt annet enn spørsmålsstillingen. Før Jan Chr. Vestre bemerket at Solberg ikke svarte på Solvangs spørsmål.
– Vi kan snakke om spekulanter. Jeg vil snakke om produserende bedrifter, avsluttet Solberg.
– De har lave skjermingsfradrag
Det er riktig at investoren skal betale null i skatt. Det manglet nemlig et par viktige momenter i regnestykket som ble fremlagt.
– Hva du får i skjermingsfradrag avhenger av hva du har i skjermingsgrunnlag. De fleste rike har lav kostpris på sine aksjer, og da har de svært lite i skjermingsgrunnlag, enten det er Petter Stordalen eller Trygve Hegnar, sier skatteadvokat Espen Ommedal i Thommessen til Finansavisen.
Wikborg Rein-advokat Harald Hauge er tydelig på det samme. For selv om børsaktuelle Reitan Gruppen blir priset til 60 milliarder vil ikke Reitan-familien kunne ta ut 1,8 milliarder skattefritt utbytte. Det samme gjelder Øystein Moans minst like børsaktuelle Visma, verdsatt til nesten 200 milliarder.
– Nei, skjermingsgrunnlaget er basert på det de opprinnelig skjøt inn, det vil si deres kostpris på aksjene, sier Hauge.
Ikke selskapsverdi
– Av Debatten hørtes det ut som om du får en skjermingsrente basert på selskapsverdien din. Det stemmer ikke. Du får ikke skjermingsrente av opptjente verdier, men kun basert på de pengene du opprinnelig skjøt inn, sier Ommedal.
Man kan tenke seg at en gründer starter et selskap med 30.000 kroner i aksjekapital. Gitt at selskapet tjener 1 million kroner, og har 1.030.000 i egenkapital, er skjermingsgrunnlaget fortsatt 30.000 kroner, som gir mulighet for 900 kroner i skattefritt utbytte. Og hvis den gode lønnsomheten gjør at selskapet prises til 100 millioner kroner, slik at man får en formuesskatt basert på aksjeverdi på 80 millioner kroner etter aksjerabatt, er skjermingsgrunnlaget fortsatt bare 30.000 kroner, og det skattefrie utbyttet fortsatt bare 900 kroner.
– Selv de som har klart å bygge opp formidable verdier, har lave skjermingsfradrag, sier Ommedal.
– Det handler om at formuesskatten må betales. Spørsmålet er om du skal betale utbytteskatt i tillegg, og det behøver du i enkelte tilfeller ikke. Men de fleste rike har lav kostpris, og da er heller ikke skjermingsfradraget veldig stort, sier han.
For snart 20 år siden var det likevel mange som tok ut store utbytter mens dette var skattefritt for deretter å skyte pengene inn i selskapet igjen som ferdig beskattet kapital.
– Det er riktig at mange gjorde dette, men mange har også tatt ut disse pengene i utbytte, så det er neppe så mye igjen av dette i dag, sier Ommedal.
– Vil se rart ut
Harald Hauge understreker at skjermingsfradraget er rettferdig.
– Skjermingsfradraget er en integrert del av aksjonærmodellen, som hindrer dobbeltbeskatning. Hvis du har penger i banken, betaler du skatt av avkastningen. Hvis du tar pengene inn i et selskap som får inntekt av renter eller virksomhet og dermed betaler skatt, har du et skjermingsfradrag når overskudd etter skatt deles ut, for å unngå dobbeltbeskatning, sier Hauge.
– Det handler om å unngå dobbelskatt av penger som kunne stått i banken. Det er en teknisk regel, men det er en riktig regel. Hvis du bare sammenligner beskatningen på aksjonærnivå vil det se rart ut, sier Hauge.
Ikke skattefri inntekt
Det var nettopp dette Fredrik Solvang gjorde med god hjelp fra Dagens Næringsliv.
– Skjermingsfradraget er ikke ment for å gi noen en skattefri inntekt. Det er ment for å unngå dobbeltbeskatning av penger som skytes inn i selskap og genererer inntekter der. Uten dette ville man hatt et incentiv til å plassere penger i banken i stedet for i et selskap, og er det noe vi absolutt ikke behøver i Norge, er det nettopp det, sier Hauge.
Effekten av skjermingsfradraget kan illustreres ved at en person velger å fordele 200 kroner med 100 kroner på en privat bankkonto og 100 kroner i et selskap. Begge steder forrentes pengene med 5 prosent.
Avkastningen fra privat bankkonto beskattes med 22 prosent slik at man sitter igjen med 3,90 kroner i avkastning etter skatt til forbruk. Avkastningen fra selskapet beskattes først med 22 prosent i selskapet. Deretter betaler man skatt på uttak. Uten skjermingsfradrag ville man endt med bare 2,45 kroner til forbruk, tilsvarende en skatteprosent på 51,5 prosent.
Med skjermingsrente på 3,2 prosent for 2023 ender man opp med 3,64 kroner. Det tilsvarer en skatteprosent på 27,3 prosent, hvilket fortsatt er mindre gunstig enn å plassere pengene på privat bankkonto.
Skatt på kapitalavkastning
| - | Selskap | Privat | Investeringsselskap |
| Kapital | 100,0 | 100,0 | 100,0 |
| Avkastning | 5,0 | 5,0 | 3,9 |
| Selskapsskatt | −1,1 | −1,1 | 0,0 |
| Utbytte | 3,9 | - | 3,2 |
| Skjermingsfradrag | 3,2 | - | 3,2 |
| Skattepliktig utbytte | 0,7 | - | 0,0 |
| Utbytteskatt | 0,3 | - | 0,0 |
| Avkastning etter skatt | 3,6 | 3,9 | 3,2 |
| Skatteprosent | 27,3% | 22,0% | 0% |
| Skatteprosent uten skjerming | 51,5% | 22,0% | 37,8% |
DNB har betalt skatten
Men hva da med aksjeinvestorer som i Solvangs tilfelle? Her tas det ut 2,8 millioner kroner i utbytte, som med en innskutt kapital på 100 millioner er innenfor skjermingsfradraget. Og med fritaksmetoden betaler man heller ikke skatt på aksjegevinster i investeringsselskapet.
– Skjermingsreglene er basert på at inntekter beskattes med 22 prosent i selskapet. Fritaksmetoden har en selvstendig begrunnelse ved at pengene er beskattet ett hakk lenger inn i selskapskjeden, nemlig i selskapene der aksjegevinstene er tjent, sier Hauge.
Altså, har man 10 prosent gevinst på DNB-aksjer anses beskatningen å ta hensyn til at DNB har betalt selskapsskatt av sin inntjening. Følgelig er gevinsten skattefri for investoren.
Reglene er laget for å gjøre det mulig å reinvestere aksjeinvesteringer uten tanke på at flyttingen utløser beskatning. Penger beskattes først ved uttak utover skjermingsfradraget.
– Selv Jan Chr. Vestre var i Debatten klinkende klar på at vi skal ha skjermingsfradraget, men han mente at vi derfor også må ha formuesskatt, sier Hauge.
