Det ble også forbudt med innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Ifølge tidligere daglig leder Inge Kristian Nesbekk i Slagen Rør og Sveiseservice var dette hovedårsaken til at bedriften måtte legge inn årene i august i år. 

– Det som skjedde, var at vi mistet oppdrag. Det begynte høsten 2023 med uroligheter i forbindelse med innleieforbudet. Kundene våre ble veldig urolige for det. Så måtte vi dokumentere at vi hadde minst 50 prosent av de ansatte i egen produksjon og at vi leide ut maks 50 prosent, fortalte Nesbekk til bransjemagasinet NemiTek i august.

I mai i år hadde bedriften elleve ansatte som holdt hjulene i gang. Resten av de 87 ansatte var permittert. Tre ukers full lønn til de permitterte ble for dyrt.  

– Vi ble rammet fordi vi var en tariffert rørleggerbedrift med bare faste ansatte. Det myndighetene egentlig skal stramme inn på, er bemanningsbyråer som opererer med kontrakter i fem prosents stilling. 

Nesbekk mener at innleieforbudet rammer hele bygg- og anleggsnæringen, og at det er panikkstemning i bransjen generelt. Han er ikke alene om den oppfatningen: 

– Forbudet mot innleie av arbeidskraft er sinnelagsetikk på sitt verste. Tilsynelatende så virker det, men i realiteten bidrar det til en ganske ødeleggende strukturendring i bransjen, sier direktør Marianne W. Røiseland i Rørentreprenørene Norge til Kapital. 

– Frarøver bedriftene fleksibilitet

– Ta for eksempel en mellomstor lokal rørleggerbedrift, fortsetter hun. – De har typisk to til tre store prosjekter i året. I dag, med innleieforbudet, vil ikke de kunne levere på denne typen prosjekter. De kan ikke justere seg etter behov. De tekniske bedriftene i Norge lever i et marked hvor oppdragene går i bølger. Noen uker trenger du 20 rørleggere, andre uker 40. De færreste har et reservelag med håndverkere de kan bruke kun på toppene. Innleieforbudet er et problem for de store, og et kjempeproblem for de mellomstore.

Røiseland er bare en av mange som har tatt kraftig til orde for at forbudet må oppheves. I en rekke næringer hvor driften er basert på sesongvariasjoner og oppdrag, er fortvilelsen stor over at regjeringen har strupt fleksibiliteten. Bygg- og anleggsbransjen er i en krise. Antall konkurser i denne næringen ligger på det høyeste nivået i løpet av de siste fem årene, og ifølge en undersøkelse utført av BDO er tilgangen på arbeidskraft blitt en stor utfordring. Men problemene gjelder ikke bare bygg- og anleggsbransjen. 

NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, forteller at vel halvparten av deres medlemsbedrifter oppgir at behovet for å kunne skalere driften opp eller ned alt ettersom behov, er deres motivasjon til å bruke innleid arbeidskraft. To av fem oppgir også tilgang på spesialkompetanse i bestemte perioder, eller at de ikke får rekruttert kvalifisert arbeidskraft. 

– Det er særlig to argumenter for at bedriftene har nytte av mest mulig fleksible innleiebestemmelser. Det ene er at etterspørselen etter bedriftenes produkter varierer, over døgnet, uken, året og konjunktursyklusen. Det andre er at arbeidskraft er en knapp og kostbar ressurs, som derfor bør brukes så effektivt som mulig, sier han.

Kraftig økning i midlertidige stillinger

Dørum peker på et paradoks ved innstrammingene som han mener neppe var regjeringens intensjon. Det gjelder en økning i bruken av vikarer. 

– Innstramningene i innleieregelverket har endret bedriftenes adgang til å tilpasse arbeidskraften til bedriftenes behov, men har trolig også ført til at bedriftene bruker andre fleksibilitetsverktøy, som midlertidige stillinger, der bruken har økt rundt ti prosent hittil i år fra samme periode i fjor. På den andre siden har andelen faste ansettelser økt med drøyt en prosent det siste året. Regjeringens uttalte mål med regelendringene var å oppnå flere faste ansettelser i topartsforhold.

Bransjen som, ganske naturlig, er hardest rammet av innleieforbudet er bemanningsbransjen. Ifølge Manpower er bransjen som helhet ned 25 prosent i fjerde kvartal i år sammenlignet med fjerde kvartal for to år siden. Konsernsjef Maalfrid Brath gjør seg samme refleksjon som Dørum.

– Regjeringens begrunnelse for forslaget var at det skulle føre til mer “ordnede forhold” i norsk arbeidsliv, og flere direkte ansettelser hos innleiebedriftene. Tallenes tale vitner imidlertid om at det er det motsatte som har skjedd. Mens antall innleide synker i norsk arbeidsliv, har antallet som er ansatt i midlertidige stillinger økt med 9,4 prosent, sier Brath og tilføyer:

– Vi synes det er merkelig at det er ønsket politikk fra en LO-støttet arbeiderpartiregjering at de foretrekker at mennesker heller blir ansatt i en midlertidig stilling enn å jobbe fast i bemanningsbransjen.

Taper konkurransen

I en kronikk i 2022 skrev Dørum: 

“Regjeringen hevder at mindre innleie vil øke produktiviteten. Det kan være tilfelle på bedriftsnivå, men for nasjonen som helhet vil verdiskapningen gå ned.” 

– Stemmer denne påstanden med dagens virkelighet?

– Arbeidskraftproduktiviteten i industrien har vært lav siden finanskrisen, og i de siste to årene. Hvorvidt dette skyldes innleieregelverket er usikkert, men å skape mindre fleksibilitet bidrar ikke til høyere produktivitet. Samtidig kan flere faste ansettelser bidra til økt produktivitet, siden bedriftene normalt vil investere mer i egne ansatte. I tillegg er det åpenbart at det har vært ganske utfordrende tider de siste årene. Kostnadssjokk, økte lånekostnader og etterspørselssvikt har truffet aktiviteten i mange bedrifter. Flere kan likevel ha valgt å holde på sine ansatte fordi det har vært generell knapphet på arbeidskraft. Isolert sett bidrar dette til å holde produktivitetsveksten nede.

Knapphet på arbeidskraft er et gjennomgangstema blant flere Kapital har snakket med. Manpower-sjefen trekker også dette frem som et stort problem. 

– Vi befinner oss i en tid der det er kronisk mangel på arbeidskraft. Våre undersøkelser sier at syv av ti arbeidsgivere ikke finner kompetansen de trenger. NHOs tall er tilsvarende. Tilgang på arbeidskraft kommer til å bli innsatsfaktor nummer én i fremtiden. Vi trenger derfor et regelverk som både tar vare på de ansatte og samtidig gjør det lettere for virksomheter å få tilgang på den arbeidskraften de trenger.

– Trenger Norge et mer fleksibelt arbeidsliv i møte med f.eks. konkurranse fra utlandet?

– Ja, er det enkle svaret på det! Vi står helt bak den norske arbeidslivspolitikken og ønsker at hele, faste stillinger skal være normen. Det er viktig at alle virksomheter har en solid grunnbemanning. Virkeligheten er imidlertid ikke statisk. Av og til får norske virksomheter nye oppdrag eller man har sesongtopper, og da trenger man raskt å kunne bemanne opp for å være konkurransedyktig, konkluderer Brath.

IT-bransjen fortviler

IT-bransjen er et annet eksempel på en bransje som etter sigende blør etter at de nye innleiereglene kom i kraft.  Bransjen har nemlig en stor grad av såkalt selvstendige utviklere som lever av å leie ut sin kompetanse der det er behov. 

I vår verserte det en underskriftskampanje merket #stoppinnleieforbudet på sosiale medier, som mange hundre IT-konsulenter slutter seg til. 

– Reglene gjør det umulig for selvstendige å inngå innleieavtaler, noe som er essensielt i IT-bransjen. Ved å initiere kampanjen håper vi å unngå at personer med faste stillinger som trives med å jobbe i egen bedrift, må legge ned for å underkaste seg store, rigide selskaper, sa en selvstendig utvikler til bransjebladet Kode24 i anledning kampanjen. 

Først og fremst ønsker IT-bransjen å bli kvitt restriksjoner på innleie fra enkeltmannsforetak og enmanns-AS. 

Foreløpig står saken slik at Stortinget har bedt regjeringen utrede muligheten for et avgrenset unntak fra arbeidsmiljøloven som skal sørge for at uavhengige IT-konsulenter skal kunne få utøve sitt yrke. Denne utredningen er derimot ikke ferdig. 

Skambelagt overtid

Samtidig som arbeidsmarkedet har blitt mindre fleksibelt, og det lider under mangel på kvalifisert arbeidskraft i mange bransjer, er også spørsmålet om overtidsbestemmelsene blitt aktualisert i år – da spesielt i advokatbransjen. Dagens Næringsliv har i år hatt en artikkelserie som har avdekket utstrakt brukt av overtid i bransjen – da blant enkelte unge advokatfullmektiger. Avisen hadde noen skrekkeksempler på unge som hadde jobbet alt for mye. 

Det som ikke i like stor grad ble beskrevet, er hvordan advokatbransjen også er en bransje som må innrette seg etter hektiske og ikke fullt så hektiske perioder. Av og til kan arbeidsmiljøloven oppfattes som ganske så stivbent og lite tilpasset virkeligheten. 

– Det gjeldende regelverket må vi respektere, og det forsøker vi også å gjøre etter beste evne. Men det kan være utfordrende i endel situasjoner, typisk i rettssaker når man står i retten eller i avgjørende faser av transaksjoner. Her kommer også ulike kryssende regelverk inn. Bl.a. krever reglene om god advokatskikk at man skal sette seg godt inn i sakene man har og drive disse frem med omsorg og tempo. I avgjørende faser av saker vil det derfor være vanskelig å både overholde reglene til god advokatskikk samt overtidsreglene. Så det gjelder å finne en balanse innenfor regelverket, sier managing partner i Advokatfirmaet Wiersholm, Stephan L. Jervell, om problemstillingen. 

I tillegg er advokatbransjen en bransje som tradisjonelt tiltrekker seg ambisiøse unge mennesker, som ofte gjerne vil jobbe mye. Både for å bli bedre, men også for å oppnå belønningene ved å klatre oppover stigen.  

– Hos oss er det et velkjent problem at vi må ta fullmektiger av saker fordi de har arbeidet for mye i forhold til arbeidstidsreglene. Fullmektigene er i mange tilfeller lite begeistret for dette, noe man kan man ha forståelse for. Fullmektigene kommer fra en studietid hvor mange har arbeidet hardt for å oppnå gode resultater. De er derfor ikke ukjent med å arbeide relativt mye, og de opplever at regelverket ikke nødvendigvis er tilpasset den jobben de har. Det kan nok sies at det gjeldende regelverket hverken er laget for – eller passer helt for – den type kunnskapsvirksomhet som vi representerer, sier Jervell, men poengterer: 

– Som arbeidsgiver er det like fullt vår plikt å overholde reglene, selv om fullmektigene oppfatter dette som for rigid. Samtidig skjer det fortsatt at enkelte fullmektiger arbeider for mye, og der må vi fortsette å følge opp i henhold til allerede etablerte rutiner.

Setter sin lit til ny blå regjering

Hva angår innleiereglene står for tiden staten i to rettslige kamper.  Det europeiske frihandelsforbundets (EFTA) overvåkningsorgan ESA har gått til traktatsbruddsak mot den norske staten, og elleve bemanningsbyråer har anlagt erstatningssøksmål mot staten. 

Sakene har i en lengre periode vært satt på vente i påvente av at EFTA-domstolen skulle komme med en rådgivende uttalelse. I slutten av november konkluderte domstolen at dagens forbud ikke i seg selv er i strid med EØS-avtalen. Det sagt, uttalelsen peker også på en rekke restriksjoner som staten må svare for i retten. 

Manpower er ikke blant byråene som har anlagt sak, men konserndirektør Barth er klar på at bemanningsgiganten nå setter sin lit til en eventuell ny blå regjering til neste år.

– Vi ønsker at vi skal tilbake til de reglene som gjaldt før 1. april 2023. Den sittende regjeringen kommer ikke til å gjøre noe med dette. Høyre har i sitt programutkast skrevet at de vil reversere disse reglene, og det er noe vi selvfølgelig håper at vil skje, sier hun. 

 NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, er også tydelig på hva som de mener om innleieforbudet: Fjern det. 

– Vi ønsker at den generelle bestemmelsen om adgang til innleie ved arbeid av midlertidig karakter blir gjeninnført, og at forbudet mot innleie fra bemanningsforetak for bygningsarbeid på byggeplasser i østlandsområdet oppheves, konstaterer han.