LILLESTRØM: – Det blir for lite fokus på å bygge, og for mye fokus på å planlegge skattebetalinger, sier Henrik Müller-Hansen til Finansavisen.
Han snakker om norske skatter og entreprenørskap.
Få har bygget opp mer teknologiverdier i Norge enn Müller-Hansen, som står bak Gelato. Men formuesskatt gjør at han ikke ser for seg en eventuell fremtidig børsnotering i Norge.
Han sitter på omtrent 15 prosent av aksjene i Gelato, som i tillegg har Softbank og Goldman Sachs på eiersiden, og som ble priset til 9 milliarder kroner ved forrige kapitalinjeksjon. Da mottok selskapet 1,5 milliarder kroner i frisk egenkapital og 600 millioner i kjøp fra eksisterende aksjonærer.
Følgelig har også Müller-Hansens personlige skatteregning skutt i været, men det er ingenting i forhold til hva den hadde blitt dersom selskapet var børsnotert.
– Vi kan ikke ta Gelato på børs, det går ikke. Jeg hadde måttet selge omtrent 2 prosent av eierposten min hvert år kun for å betale formuesskatt, dersom vi var børsnotert. Det er helt hinsides.
– Er valget om å ikke børsnoteres i Norge en direkte konsekvens av formuesskatten?
– 100 prosent. Jeg er heller ikke komfortabel med å hente mer kapital, fordi jeg må betale formuesskatt på arbeidende kapital som står på selskapet, og ikke på meg. I Norge med dagens skatteregime er man insentivert til å tenke smått, og ikke stort, konkluderer han.
Mer skatt enn lønn
Müller-Hansen møter Finansavisen i forkant av NHOs eierkonferanse, der nettopp eierbeskatningen er temaet. Budskapet han senere leverer på scenen er tydelig:
– Det norske eierskapet fases ut til utlandet, det er det som er tragisk.
Selv mottok han i fjor en lønn på 3 millioner kroner, som ga en inntektsskatt på cirka 1,6 millioner.
Ligningsformuen var på 233 millioner kroner, hvorav 130 millioner kroner var arbeidende kapital i Gelato. Det ga en total formuesskatt på omtrent 2,4 millioner kroner. Skattebelastningen var dermed en million høyere enn lønnen.
Jeg hadde måttet selge omtrent 2 prosent av eierposten min hvert år kun for å betale formuesskatt, dersom vi var børsnotert. Det er helt hinsides Henrik Müller-Hansen
– For å betale formues- og inntektsskatt må jeg selge meg ned hvert år, sier han, og fortsetter:
– Heldigvis fikk jeg solgt aksjer ved kapitalinjeksjonen i 2021, og kan derfor betale skatteregningene mine, via utbytte. Men alle aksjene ble solgt til utenlandske investorene. Resultatet er at eierskapet sakte, men sikkert forsvinner ut av Norge. Med det forsvinner entreprenørskap og innovasjonskraft.
Ansetter ikke i Norge
Samtidig har Støre-regjeringens endringer i rammebetingelsene gjort at Gelato har satt full ansettelsesstopp i Norge.
– Vi har hatt folk som kommer til Oslo for å begynne i Gelato fra hele verden, og fra alle slags type selskap. Men nå har vi sagt stopp, vi ansetter ikke lenger fra utlandet. Det går rett og slett ikke, det blir for stor risiko for de ansatte som flytter hit.
Han peker blant annet på ansatte som har flyttet til Norge for å jobbe i Gelato, mottatt opsjoner, og som i fremtiden risikerer å ikke ha råd til å flytte hjem igjen på grunn av norsk exitskatt.
– Regjeringen har endret skattereglene flere ganger på kort tid. Hva er det neste de vil gjøre? Endre fra 12 til syv år? Vi vet ikke. Det er den uforutsigbarheten i systemet som gjør at vi bare har sagt at vi ikke kan hente utenlandske ansatte til Norge.
Han understreker likevel at de ansetter i alle de 11 andre landene der Gelato har kontor.
– Spør du meg burde vi ansatt i Norge, men risikoen er altfor høy. Det er vondt å tenke på.
Vil bli boende
Men det er ikke bare Gelatos ansatte som nå må bli i Norge. Müller-Hansen har heller ikke råd, grunnet regjeringens forslag til exitskatt. Innen 12 år ville det gitt en skatteregning på rundt 600 millioner kroner, ettersom markedsverdien på gründerens eierandel er omtrent 1,6 milliarder kroner.
– Hvordan skal jeg kunne betale det? Det hadde ikke gått. I tillegg hadde jeg, hvis vi flyttet ut fra Norge, måttet betale 70 prosent av alt utbytte i skatt til Norge.
– Men du har vurdert å flytte ut?
– Selvfølgelig. Formuesskatten gjør det ekstremt vanskelig å tenke stort. Jeg er rett og slett veldig lei meg over hele situasjonen.
Müller-Hansen gjør det nemlig klokkeklart at han egentlig ønsker å bli boende.
– Jeg har bodd her i 21 år, og har tre norske barn. Jeg er norsk statsborger, og har betalt millioner i skatt hvert år for å bli boende, sier han, og fortsetter:
– Foruten skattesystemet har Norge også vært et fantastisk land å starte selskap i, og vi har objektivt sett alle forutsetninger for å bli verdens beste land å bygge selskap i. Alt legger til rette for at Norge skal utkonkurrere Sverige, Danmark og Finland.
– Hva er løsningen?
– Skatteharmoni med Sverige, Danmark og Finland. Jeg mener vi egentlig burde slå dem på innovasjon og verdiskapning, men skattesystemet er i veien. Vi lar både landet og selskap blø, for å finansiere formuesskatt.
