– Min oppfordring er å samle alle partene og ta iniativ på tvers av blokkene, altså at man inviterer både regjeringspartiene og opposisjonen for å finne brede enigheter om skattesystemet, sier Karl Petter Thorwaldsson.
Han var Sveriges næringsminister fra 2021 til 2022 og ledet Svenske LO mellom 2012 og 2020. Dermed er han godt plassert på venstresiden og tilhører Sosialdemokratene.
Som del av det han beskriver som et stort puslespill ble formuesskatten fjernet i Sverige i 2007. Det innebar at begge blokker inngikk kompromisser. Men siden har også mye av skattedebatten stilnet, ifølge Thorwaldsson.
– Det er vår erfaring at dersom man gjør endringer som man ikke vet vil eksistere om noen år, spiller det ingen rolle. I Sverige vet alle bedriftene hvor nivået ligger, men også alle som skal investere i Europa ser at Sverige har et veldig stabilt regime. Det ville nok også Norge dratt nytte av.
Men et så stabilt regime, i alle fall i form av et bredt skatteforlik, ser det foreløpig ut som nordmenn bare kan drømme om. Thorwaldsson la frem budskapet på NHOs eierkonferanse, der også Erna Solberg (H), Jan Christian Vestre (Ap) og Hans Andreas Limi (FrP) deltok.
Ingen av politikerne Finansavisen har snakket med i etterkant virker særlig inspirerte til å følge opp anmodningen.
– Kan ikke la Ap diktere
For Solberg er Arbeiderpartiet det store hinderet.
– Jeg skulle gjerne ønske at vi kunne klare å lage et nasjonalt kompromiss rundt disse tingene, som gir et stabilt regime. Men Arbeiderpartiet har aldri villet inngå kompromisser om formuesskatten, sier hun, og fortsetter:
– Det beste hadde vært et bredt skatteforlik, hvor vi hadde fjernet formuesskatten og redusert beskatningen for norske eiere. Det hadde vært veldig ønskelig. Men vi kan ikke la Arbeiderpartiet diktere høye skatter for næringslivet bare fordi vi ikke klarer å få til et godt kompromiss, og de beveger seg ikke i den retningen.
Sist norske politikere inngikk skatteforlik var i 2016, omtrent to år etter Scheel-utvalget leverte sin utredning. Partiene ble enige om å gradvis kutte selskapsskatten, som ble redusert fra 27 til 22 prosent fra 2015 til 2019.
Samtidig ble det enighet om en 20 prosent rabatt på formuesskatten for aksjer og driftsmidler, noe også Arbeiderpartiet stilte seg bak.
Men nå vil Høyre at rabatten skal være på 100 prosent, altså at formuesskatt på arbeidende kapital fjernes i sin helhet. Det løftet har blitt en blitt sentral del av partiets valgkamp.
– Regjeringen har brutt tradisjonen
FrP går enda lengre, og vil fjerne formuesskatt fullstendig. Men heller ikke de er interessert i et forlik. Også Limi mener Arbeiderpartiet, og sittende regjering, er hinderet.
– Vi har tradisjon i Norge for brede skatteforlik, sier han, og referer blant annet til forliket i 2016.
– Brede skatteforlik skaper forutsigbarhet for dem som berøres av skatteendringer og stabile rammevilkår for vårt næringsliv. Dessverre har dagens regjering brutt denne tradisjonen ved å foreslå store skatteøkninger uten skikkelige høringsprosesser, til dels med tilbakevirkende kraft og uten forsøk på bred forankring i Stortinget.
– Det har bidratt til usikkerhet og kapitalflukt fra Norge. Et bærekraftig skattesystem krever bred forankring i Stortinget, men da må forutsetningen være at skattene skal ned og ikke opp, konkluderer han.
– Høyre skaper uforutsigbarhet
Det er imidlertid FrP og Høyres løfter om redusert - og fjernet - formuesskatt som er spikeren i kiste for Arbeiderpartiet. På bakgrunn av det synes heller ikke Vestre at et forlik er aktuelt.
– Vi har erfaring med forlik før, og vi har også vært pådrivere for det tidligere. Men sånn som situasjonen er nå, er nok ikke tidspunktet for et sånt type felles forlik riktig. Rett og slett fordi vi mener ulike ting.
Han skylder særlig på Høyre.
– Nå styrer vi Norge og håper at vi kan fortsette med det etter valget. Vi lytter gjerne til innspill på hvordan vi kan forbedre skattesystemet, og har også gjort en del justeringer i denne perioden. Men vi er ærlige på at vi ikke kommer til å fjerne formuesskatten.
– Jeg mener også det er skadelig når Høyre åpent går inn for å øke selskapsskatten og tukle med skjermingsfradraget i utbytteskatten istedenfor. De aller fleste økonomer vil være enig i at økt selskapsskatt er mer hemmende for vekst og investeringer enn formuesskatten er, men Erna Solberg sier hun vil vurdere å øke skatten. Det skaper en uforutsigbarhet for næringslivet.
Mener skattene sikrer verdiskapning
De borgerlige partiene har på inn- og utpust repetert at sittende regjerings skattegrep rokker ved rammevilkår og forutsigbarhet, men Vestre snur det altså på hodet, og mener det er Høyre som skaper usikkerhet.
– Jeg mener det nå. Vi er opptatt av at skattesystemet skal sikre både omfordeling og verdiskapning, og har gjort de endringene vi gikk til valg på å gjøre.
– Dere gikk ikke til valg på exit-skatt?
– Nei, vi gikk til valg på å gjøre endringer i formuesskatten, men vi har holdt den lavere enn under Stoltenberg-regjeringen. Utflytterskatten er det blant annet Skatteutvalget som har pekt på. Det handler om å tette et skattehull på verdier som er opparbeidet i Norge, som angår veldig få personer.
– Formuesskattedebatten har jo mye større proveny i så måte, og der har vi økt i tråd med det vi gikk til valg på.
Arbeiderpartiets nestleder nevner flere ganger at verdiskapning er et viktig hensyn i utformingen av skattesystemet.
– Opplever dere at skattesystemet sikrer verdiskaping, med tanke på flyttestrømmen ut av Norge?
– Det er jo noen titalls som har valgt å flytte ut.
– Halvparten av Norges største formuer forvaltes nå fra utlandet?
– Ja, og vi vil gjerne ha dem tilbake igjen.
Vestre sier videre at tallene på bakken likevel indikerer at verdiskapningen er god, og repeterer talepunktene som jevnlig brukes av statsministeren. Det er da snakk om investeringsrekord i norsk næringsliv, høye driftsresultater blant bedriftene og lav arbeidsledighet.
– Så det er veldig vanskelig å dokumentere at det ikke går godt i norsk næringsliv. Snarere tvert imot. Nå ser vi også at aktiviteten i norsk økonomi skyter ny fart, slår Vestre fast.
