Svarte natta i plastgjenvinning – må gjøre kriseemisjon

Øystein Stray Spetalen var hjørnestensinvestor da nederlandske Pryme ble tatt på børs under børsboblen i 2021. Nå jakter selskapet over 100 millioner kroner for å overleve.

PublisertPubl. 29. nov. 2024 11:28 | OppdatertOppd. 30. nov. 2024 08:15
Article lead
PÅ PENGEJAKT: Styreleder Henning E. Jensen i Pryme jakter opptil 10 millioner euro. Han ønsker ikke å si noe om prosessen.  Foto: Iván Kverme

Skrur man tiden tilbake til 2021 var det knapt noe som var mer «hot» enn resirkulering av plast, og investorene sendte Quantafuel og Agilyx til himmels på Euronext Growth.

Det fikk nederlandske Pryme til å prøve lykken i Norge. Selskapet hentet 287 millioner kroner med hjelp fra Pareto Securities, og gikk på børs med Øystein Stray Spetalen og Saga Pure som hjørnestensinvestor.

Prisingen ble satt til 512 millioner kroner før penger, tilsvarende en aksjekurs på 51,20 kroner. Investorene kastet seg over aksjen, og kursen steg raskt til 84 kroner før den kollapset.

Pryme er et såkalt cleantech-selskap, hvor forretningsmodellen handler om å bruke en modifisert pyrolyseprosess for å konvertere plastavfall til pyrolyseolje, som vil bli ytterligere raffinert nedstrøms for produksjon av ny plast.

Forsinkelser og lavere kapasitet

Siden kurstoppen ble nådd kort tid etter notering har aksjen falt og falt. Saga Pure og Øystein Stray Spetalen kom seg ut helskinnet med majoriteten av aksjene på rundt 43 kroner mot slutten av 2021. 

Det skal de være glad for i dag. Fredag kollapset Pryme-aksjen 38 prosent etter en handelsoppdatering. Nå omsettes aksjen for 1,2 kroner – tilsvarende et kursfall på 98 prosent siden børsnotering. Hele selskapet prises til 74 millioner kroner.

I en handelsoppdatering skriver Pryme at anlegget Pryme One har lavere kapasitet enn ventet og produksjonsopptrappingen går tregere enn planlagt.

Dette har ført til lavere kontantstrøm enn antatt, samtidig som selskapet fortsatt jobber med å løse tekniske flaskehalser og optimalisere driften. Anlegget genererer ikke tilstrekkelig inntekter til å dekke driftskostnadene, og Pryme må reforhandle kunde- og leverandøravtaler for å bedre økonomien.

KOM SEG UT: Øystein Stray Spetalen var hjørnestensinvestor da Pryme gikk på børs. Han kom seg helskinnet ut før alt kollapset. Foto: Thomas Bjørnflaten

Må hente kapital

Pryme opplyser i børsmeldingen at det er behov for å hente 8–10 millioner euro snarest for å løse likviditetsproblemet og finansiere ingeniørarbeidet med anlegget Pryme Two.

«Denne finansieringen er avgjørende for å støtte driften frem til Pryme One når kontantbreakeven, som er ventet mot slutten av 2025 eller tidlig 2026», skriver selskapet i børsmeldingen.

Pr. dags dato har Pryme en kontantbeholdning på 7,4 millioner euro. I børsmeldingen skriver Pryme at nettotapet i oktober var på 1,9 millioner euro, og det ventes samme tap i november.

Den operasjonelle kontantstrømmen fra drift var på minus 0,8 millioner euro i oktober, mens i november ventes en negativ kontantstrøm på 1,4 millioner euro. Den lavere cashburnen i oktober skyldes forskuddsbetaling av subsidier knyttet til prosjektet Electro.

«Med mindre selskapet oppnår forbedrede kommersielle vilkår med sine kunder eller leverandører, kan det bli nødvendig å delvis nedskrive verdien av Pryme One-anlegget ved utgangen av 2024», skriver Pryme.

Bleik aksjonærliste

I motsetning til i 2021 er aksjonærlisten i Pryme fullstendig blottet for kjente og fremtredende investorer. Største aksjonær er Circular Rotterdam B.V., etterfulgt av en rekke nederlendere.

Nordnet Livsforsikring står oppført som sjette største aksjonær med en eierandel på 2,2 prosent.

– Skal dere gå mot eksisterende aksjonærer eller vil dere finne noen nye?

– Det har jeg ingen kommentar til, sier styreleder Henning E. Jensen i Pryme.

– Kan du si noe om prosessen?

– Nei, jeg kan ikke gjøre det nå. Men jeg kan gjøre det når den er ferdig, sier han.