Det man først og fremst vil huske fra kunståret 2024, er Theodor Kittelsen-rekorden. Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) solgte “Kvitebjørn kong Valemon” for 36 millioner kroner. Det var hele 2,5 ganger så mye som den forrige rekorden i det norske auksjonsmarkedet for billedkunst. Alt i alt må kjøperen ut med 45 millioner kroner.
– Vi ligger stabilt på en omsetning på 35 millioner kroner også dette året. Kittelsen kommer i tillegg, sier Elgheim, som i skrivende stund har en Munch-auksjon til gode.
Det samme melder konkurrenten Blomqvist, som har omsatt for ca. det samme i 2024 som i 2023.
– Vi synes det har løsnet i høst og er optimistiske for 2025, sier eieren Elisabeth Vik Forsberg.
Vi synes det har løsnet i høst og er optimistiske for 2025. Elisabeth Vik Forsberg, Blomqvist
Tangen-kjøp føre til stagnasjon?
Det er sprikende signaler om hva som selger og ikke selger i dette markedet, hvor et verk nesten må doble seg i verdi for å gi gevinst fordi transaksjonskostnadene er så høye. Topparbeider gjør det alltid best, også i tråd med en ikoniseringstrend globalt.
– Det er fortsatt stor interesse for 1900-tallet, mener Elgheim. – Kubister og etterkrigskunst kan være stikkord, mener han.
Men like før dette ble skrevet ble det kjent at oljefondsjef Nicolai Tangen har kjøpt store deler av Canica-samlingen milliardæren Stein Erik Hagen har bygget opp. De to har budt mot hverandre mange ganger i jakten på nordisk, modernistisk kunst fra 1910 til 1970. Nå som konkurransen er borte, og Tangen har fått tak i såpass mange bilder fra perioden han har konsentrert seg om, kan det hende at dette markedet vil stagnere.
Elgheim påpeker at Munch-museet skal ha en Karsten-utstilling på tampen av 2025.
– Karsten er alltid interessant, mener han.
Selv om en kunstner er i vinden og/eller får mer oppmerksomhet, eksempelvis som følge av en utstilling, er det ikke slik at alt av vedkommende blir solgt. Et signert Karsten-portrett, “Doktor Bjarne Eide”, 1916, var det f.eks. ingen som ville ha hos Blomqvist. Men “Kvinne i blått interiør”, 1920, ble klubbet for 750.000 kroner mot vurderingen på 450.000–550.000 kroner samme sted før sommeren.
Surfet på svak krone
En svak krone kan ha bidratt til at Blomqvist klubbet en skulptur av den franske mesteren Auguste Rodin for 4,4 millioner kroner og også oppnådde gode priser på utenlandske kunstnere som Olivier Debré og indiske Raza.
Det er mange millionbilder av kjente navn som ikke har solgt i år, deriblant verk av Anders Zorn, Gerhard Munthe, Harald Sohlberg, Edvard Munch og også andre arbeider av Kittelsen enn "Kvitebjørn kong Valemon".
Financial Times omtalte nylig kunstrapporten “Art Basel & UBS Survey of Global Collecting”, som Clare McAndrew står bak. Snittet for hva rike samlere globalt brukte på kunst i året falt fra 530.000 dollar til 365.000 dollar i perioden 2022 til 2023. Tall for 2024 er ikke klare, men viser en ytterligere nedgang, og det til tross for at formuer er noe opp i samme periode. Andre trender var at maleri var litt ned, mens papirarbeider, som er mindre kostbare, var litt opp.
Kvinnelige kunstnere har i snitt fått en helt annen status i markedet de senere årene. Blomqvist solgte en billedvev av Hannah Ryggen for 840.000 kroner, mot vurderingen på 350.000–400.000 kroner, og hvor det nok allerede var priset inn et nytt nivå.
Harriet Backer er en kunstner som har hatt vind i seilene. Hennes verk “Italierinne”, 1874, har blitt forsøkt solgt to ganger hos GPWA. Ingen har bitt på, og det selv om vurderingen har blitt kuttet med hele 50 prosent fra 600.000–800.000 kroner til 300.000–400.000 kroner. Det hører med at dette ikke er et typisk motiv for Backer.
Innleveringen er en joker
– Kresne, bevisste samlere vil dominere markedet også neste år, spår Elgheim.
– Kommer det hovedverker, vil vi kunne se oppsiktsvekkende høye priser. For øvrig vil det selektive markedet fortsette. Jeg tror det vil fortsette ganske likt i 2025, avslutter han.
Kommer det hovedverker, vil vi kunne se oppsiktsvekkende høye priser. Hans Richard Elgheim, GWPA
Spørsmålet er både om selgerne vil være der, det er få som må selge kunst (selv om Petter Olsen-familien med Kittelsen nok var et unntak), og om det er nok kjøpere som er villige til å bla opp. Pengene er der, men er det kunst folk vil bruke dem på?
