– Jeg tror ikke han skjønte hva som skjedde.

Men først skal han fortelle om Turnstone, og om trekkene de gjør for å forsikre seg om at deres 200 kunder skal få doblet sine investeringer i løpet av fem år. Etter oppstarten i mars 2023 har Turnstone hentet over seks milliarder kroner til tre ulike fond.

– Nå kommer det inn rundt 300 millioner kroner i uken.

Selv har Høegh-Krohn investert rundt 30 millioner kroner i hvert av fondene.

Må vite mer enn de andre

Turnstone er et private equity-selskap som opererer i annenhåndsmarkedet, som vil si at selskapet kjøper andeler hos andre PE-aktører, i bransjen omtalt som secondary.

– Det handler blant annet om å ha bedre informasjon enn alle andre, sier Høegh-Krohn.

Erfaringen er viktig. Argentum startet med secondary i 2009 som en følge av finanskrisen. Kapitalstrømmene stoppet opp, og mange investorer hadde ikke penger til å dekke inn kapitalen som var kommittert til PE-selskapene. Dermed stoppet også de store PE-investeringene opp, og flere valgte i stedet å kjøpe andeler i annehåndsmarkedet.

– Secondary-markedet oppstod på mange måter i 2009, og vi er et av de eldste teamene i verden.

Han har en doktorgrad i finansiell økonomi og anvendt spillteori, som legger mye av grunnlaget for Turnstones strategi. På børsen er innsideinformasjon ulovlig. For Høegh-Krohn handler alt om å vite mest mulig.

– Asymmetrisk informasjon, sier han.

– Børs er lotto. Secondary er et sjakkspill der den beste spilleren vinner.

Han må vite mer enn selgeren av andelen, for å få en best mulig pris. Og vite mer enn de andre som vil kjøpe for å vinne dealen. Forvalteren sitter med informasjonen som alle vil ha, om utviklingen til fondets selskaper og hva som er de umiddelbare planene videre.

– Forvalteren kan bestemme selv hvor mye han vil fortelle.

Det er her spillteorien kommer inn for fullt.

– Kunden som selger har mistet overtaket, som er trusselen med å selge. Og ofte er selgerne pensjonsfond eller stiftelser som er distanserte fra forvalteren. Vi er derimot gjentagende investorer som har holdt på med dette i 15 år.

96 prosent hit rate

For å forklare ytterligere hvordan Turnstone ender opp med den beste informasjonen, serverer Høegh-Krohn en analogi.

– Hvis en bekjent spør deg om et aksjeråd, sier spillteorien at den beste strategien å holde munn. For personen kommer til å gjøre feil, og du kan ende opp med å få skylden. Men hvis en nær person, en svoger eller svigerinne spør om det samme, og du velger å holde munn, kan du uansett få skylden hvis de gjør feil. Det lureste i den situasjonen er å gi dine beste råd, forteller Høegh-Krohn.

Han omtaler Turnstone som en «solution provider», som vil si at de hjelper andre i bransjen med co-investeringer, restruktureringer eller å spinne selskap ut fra fondene.

– Det er rasjonelt for bransjeaktører å ha et godt forhold til Turnstone, og for en forvalter er det derfor den dominerende strategien å fortelle oss alt de vet. Hvis han ikke forteller og vi gjør en dårlig investering, kommer vi til å skylde på ham.

– Hva skjer med dem dere skylder på?

– De mister tilliten vår. Hvis de kommer tilbake til oss ved en senere anledning, er vi ikke interessert. Men det skjer nesten aldri, for folk er rasjonelle og stiller opp.

– Hvordan kan du vite med sikkerhet at dere har den beste informasjonen?

– Vi vet hvem vi kan stole på, og er ganske trygge på når vi har best informasjon. I det øyeblikket vi signerer er vi trygge på at vi har brukt 100 millioner kroner på å kjøpe 150 millioner. Det er derfor vi har 96 prosent hit rate.

Bygger hytte i Steigen

Høegh-Krohn vokste opp i Ålesund i en velstående familie, der slekten hadde vært forretningsfolk og akademikere i mange generasjoner. Selv arvet Høegh-Krohn noen millioner kroner i ung alder, men han vil ikke kalle seg en arving.

– Det er jo ikke så mye penger, men jeg har likevel nesten ikke rørt dem. Å arve mye penger kan frata folk noe veldig viktig i livet, som er å bevise for seg selv og andre at man faktisk får til noe og kan klare seg selv.

Han så det i oppveksten, hvordan arvinger av og til ble undervurdert.

– De som hadde skaffet sin egen formue hadde enorm respekt, mens arvingene møtte mange fordommer. De var bare rike fordi de hadde arvet, sier han.

– Det var ikke sånn at jeg nektet å røre pengene fordi jeg skulle klare meg selv. Ingen er så perfekte. Men når jeg ser tilbake er jeg glad for at jeg ikke er en arving, at jeg har tjent mine egne penger. Det er litt viktig for meg.

Hans velbemidlede bestefar har vært et forbilde.

– Nå er jeg god for betydelig mer enn det han var, men jeg vil ikke si hvor mye.

Han har i hvert fall nok til å kunne følge sitt eget prinsipp om å bo i eget hus når han besøker familie. Derfor har han hus i Ålesund og Bergen, og en leilighet i Oslo.

– Sønnen min har kjøpt seg en gård i Steigen i Nordland, med 800 mål dyrket mark og 200 dyr. Så nå bygger jeg en hytte der oppe.

Stopper på fem år

«Det er krise i Private Equity», skrev Finansavisen 23. november. Den årlige bransjerapporten fra Bains viser at salgsverdiene ble nær halvert i fjor. Noen dager senere spådde Ellen Amalie Vold, daglig leder i Norsk Venturekapitalforening, at PE-bransjen vil komme i en skvis.

– Tre av fire fondsforvaltere har erfart en forverring de seneste årene, sa hun.

Høegh-Krohn vil ikke være med på at det er noen krise.

– Høyere renter gjør at kapitalen koster mer, som gjør at flere velger å bygge selskapene litt lenger før de selges. Men det betyr ikke at aktiviteten har stoppet opp, det foregår fortsatt salg. Flere av PE-selskapene vi har investert i har solgt mange selskaper allerede.

Han sier Turnstone allerede har betalt tilbake 20 prosent av innhentet kapital, i form av utbytter.

– Vi gjør aldri en investering hvis vi ikke er overbeviste om at vi skal tjene penger raskt. Investorene skal få igjen pengene sine i løpet av to-tre år. Innen fem år skal investeringen være doblet.

Horisonten hans stopper på fem år. Går du lenger enn det, mister du Høegh-Krohns interesse.

– Der er jeg beinhard. Jeg aner ikke hva som skjer om syv-åtte år, og jeg investerer ikke i noe jeg ikke er helt sikker på at jeg kan komme ut av.

Turnstone holder seg utenfor oljebransjen, og takker også nei til ekstreme vekstselskaper.

– Oljeprisen kan stige eller falle. Ingen klarer å predikere den. Det samme gjelder rentenivået, og da holder jeg meg unna. Jeg er en kontrollfreak.

6-7.000 dealer i året

Nå har Høegh-Krohn 15-20 kundemøter i uken med potensielle kunder. Fondene er dominert av norske investorer, men også utlendingene er i ferd med å bite på. Målet er en større internasjonal investorbase.

– Vi har ikke begynt å jobbe systematisk internasjonalt. Det blir fond fire eller fem.

Turnstone opererer i small- og midcapsegmentet. Det vil si selskaper med en EBITDA på maks hundre millioner euro, noen ganger litt mer. Teamet på syv personer ser på 6-7.000 dealer i året.

– 80 prosent lukes bort ganske fort.

De kan se på et selskap og like strategien, men så ryker alt fordi de ikke tror på personene som skal stå for gjennomføringen.

– Vi har en anelse om hvem som er flinke og hvem som ikke er det.

Det handler som regel om «buy and build», altså å kjøpe mange selskaper for så å slå dem sammen for å oppnå stordriftsfordeler og kostnadsreduksjoner.

– Derfor er også avkastningen høyere i PE enn på børs. Konsolideringen skjer utenfor børs.

Han bruker Visma som eksempel.

– Den største verdiskapningen skjedde da Visma gikk fra ett til hundre oppkjøp. Synergiene ga 40-50 prosent avkastning i året. Den eksplosive avkastningen kommer de ikke til å få på børs, sier Høegh-Krohn og følger opp med en liten provokasjon.

– Børsen er et gamlehjem for selskaper, der de havner når utviklingen og veksten er ferdig. Det skjer sammenslåinger og oppkjøp på børs også, men da er det gjerne et Visma som kjøper et annet Visma. Det gir ikke den samme ekspansjonen eller utviklingen.

Satt ut av naboen

Allerede i tenårene fikk han kjennskap til å eie noe i kort tid, for så å selge videre. 18 år gammel åpnet han musikkforretningen Musikknytt på Stranda på Sunnmøre sammen med en kamerat. Noen måneder senere solgte de den med gevinst.

– Vi tjente litt penger, men ikke all verdens. Det er uansett noe av det morsomste jeg har gjort i mitt liv.

Markedsanalysen var enkel, de kjørte rundt i området og så at det ikke fantes noen lignende butikk.

– Jeg er fullstendig uinteressert i musikk.

Høegh-Krohn studerte på BI, der han ble fascinert av spillteori – godt hjulpet av professor Jon Vislie. Så ble det høyere avdeling på Norges Handelshøyskole og doktorgrad. Han søkte på stillinger som postdoktor og førstemanuensis, men innså i en alder av 31 år at han var på feil spor. Han skulle jo ikke bli akademiker, men forretningsmann. Et møte med en gammel nabo på Sunnmøre ble vendepunktet.

– Han spurte om jeg hadde funnet min riktige hylle i livet. Da ble jeg helt satt ut. Ingen i næringslivet ansetter en 40 år gammel professorfyr. Det ble et nå eller aldri for meg.

Han gikk til DNB-eide Vital der han jobbet med opsjonsfond. Noen år og flere roller senere ble han som 34-åring adm. direktør i DNB Kapitalforvaltning.

Hadde saksøkt styret

I 2006 ble Høegh-Krohn hentet til det statlige kapitalforvaltningsselskapet Argentum, og kjøpte seg inn i den gjeldende investeringsordningen. De ansatte fikk utbytter gjennom selskapet Bradbenken Partner, der Høegh-Krohn satt på en tredjedel av aksjene. Med Argentums solide resultater ble lønns- og investeringsordningene så lukrative at de var oppe i kontroll- og konstitusjonskomiteen i 2011, men ble til slutt fredet av daværende næringsminister Trond Giske. I 2022 blusset diskusjonene opp igjen da Argentums overskudd på 4,5 milliarder sørget for et utbytte på 45 millioner kroner til et knippe sentrale personer. For Høegh-Krohn var det snakk om 16 millioner.

– Vi kunne latt pengene stå til senere, for jeg visste det kom til å bli bråk. Men jeg bestemte at vi skulle ta det ut.

Bergens Tidende regnet på at Høegh-Krohn på 16 år hadde tjent 135 millioner kroner, og var statens best betalte leder. Jan Christian Vestre svarte med å kaste hele styret utenom én person. Han ville ha slutt på Bradbenken-ordningen.

– Styret hadde ingen fullmakt til å si opp avtalen, det var bare jeg som direktør som kunne si den fra meg. Alt annet hadde medført enorme erstatningskrav. Jeg sa til styret at jeg kom til å saksøke dem alle personlig. Det var ikke for å true, men for å orientere dem. De er profesjonelle mennesker, og ville nok gjort det samme selv.

Golden handcuffs

Til slutt valgte likevel Høegh-Krohn å si opp avtalen selv, med en overgangsperiode på tre år. Deretter sa han opp jobben i Argentum. Og det er nå han skal fortelle om spillet han mener han spilte med Vestre.

– Vi hadde advart om at å fjerne ordningen kunne svekke selskapet og føre til at vi mistet medarbeidere. Likevel insisterte Vestre. Jeg sa ikke opp ordningen for å følge Vestres ønske, men for at medarbeiderne skulle stå fritt. Med den gode investeringsordningen satt de med golden handcuffs i Argentum. De ønsket jeg å fjerne.

Etter de to trekkene med å si opp både ordningen og jobben, ventet han bare på at et gitt scenario skulle utspille seg.

– De smarteste ansatte kom inn til meg, men jeg kunne ikke fortelle hva jeg skulle gjøre – rekruttere dem eller gi dem noen lovnader. De måtte hoppe ut i det selv. Mitt veddemål var at de var risikovillige nok til å si opp. Hvis ikke hadde ikke Turnstone vært noe for dem uansett. Denne jobben er ikke for folk med dårlig hjerte, sier han.

– Alle fem i secondary-teamet sa opp jobbene i september 2022, og tok med det en mye større risiko enn meg. Jeg er en velstående fyr som kunne sittet på Grand Canaria resten av livet. De andre hadde helt sikkert fått seg en annen jobb, men sto i utgangspunktet uten lønn fra 1. januar 2023.

– Noen vil kalle det en kynisk måte å gjøre det på?

– På ingen måte. Jeg vil heller kalle det logikk eller naturkrefter. Spillteori handler om å skjønne strukturene rundt deg og hva som blir utfallet av ulike handlinger, svarer han.

– Det var Vestres handlinger som satte i gang dette. Jeg kom godt ut av situasjonen. Vestre ble populær i LO og har fortsatt med å gjøre tabber. Mens samfunnet kom dårlig ut. Er ikke det oppsummeringen av norsk politikk?

Vurderer Sveits

På grunn av den politiske utviklingen under nåværende regjering, sier Høegh-Krohn at det vil være uklokt å ikke vurdere flytting til Sveits.

– Jeg har satt det på temalisten min.

– Hva betyr det?

– At det er en problemstilling jeg må forholde meg til. Som mange andre avventer jeg stortingsvalget neste år.

Han mener det ikke bare er det nåværende skattenivået som gjør at folk flytter, men frykten for hva mer som kan skje.

– Nå har vi sett hvilke sjokk som kan komme over natten. Uskyldens tid er forbi. Regjeringen har bragt oss over i en sosialistisk virkelighet. Tilliten til norsk økonomi og norske rammebetingelser er alvorlig svekket.

– Men dere har klart å bygge opp Turnstone under nåværende regime og med dagens rammebetingelser?

– Norge er ikke et hundre prosent håpløst land, men det har kommet et sjokk som har fått oss ut av balanse. Jeg er bekymret for om vi klarer å dra det inn igjen. Den usikkerheten hadde vi ikke før.