«Det er bare en ting å gjøre. Kutt de føkkings kablene. Det er ingen annen løsning. Dette er så alvorlig for Norge, at det er helt utrolig. Det er bare en ting å gjøre: Kutt de kablene i morgen!».
Øystein Stray Spetalens utskjelling av norske politikere ble heiet landet rundt etter at nordmenn måtte betale opptil 13 kroner pr. kilowattime på det aller verste.
Analysesjef Tor Reier Lilleholt i kraftselskapet Volue Insight i Arendal er fra landsdelen som ble rammet hardest av alle. Han satte seg ned og regnet på hva Spetalens krav ville medført.
Prisfall på 5 prosent
– Vi har sett på hva som skjer med priser og volumer hvis de to Skagerak-kablene fjernes i 2026. Utgangspunktet har vært at vi har trodd at man vil fornye kablene. Hvis man fjerner dem får man størst effekt i 2026 gjennom hindring av eksport, og da blir det et stort kraftoverskudd. Utvekslingen vil falle med 1,5 terawattimer (TWh), og prisen vil falle 2,5 øre, tilsvarende 5 prosent ettersom normalprisen ligger rundt 50 øre, sier Reier Lilleholt.
– Frem mot 2029 og 2030 vil vi forbruke overskuddet, og da blir det like mye eksport som import, og vi får en utveksling på 0,2–0,3 TWh. Prisen vil da falle med bare 0,5 øre.
– Hvis vi går lenger frem i tid, og vi lykkes med landvind eller offshore vind vil vi igjen komme nærmere den priseffekten vi fikk for 2026 i Sør-Norge gjennom at vi får mye innestengt kraftoverskudd.
KRITISERTE SPEKULANTER: – Det er hele systemet. Dansker og tyskere og tradingselskaper rundt i Europa sitter og manipulerer, mens nordmenn går konkurs fordi naive, norske politikere ikke skjønner hva de er utsatt for, sa Øystein Stray Spetalen til Dagbladet. Foto: Thomas Bjørnflaten
– Ikke så stor effekt
– Vi vil også se at effekten av ulike priser i Norge vil forsvinne fra 2027/2028 når Sognefjord-kabelen er bygget og forbruket i Nord-Sverige og Nord-Norge stiger.
Reier Lilleholt påpeker at mye av kraftflyten fra nord til sør i Norge handler om at Sør-Norge var transitt for kraft som gikk videre i forbindelse med Ukraina-krisen.
– Det var en stor diskusjon om at Sør-Norge eksporterte seg tom for vann. Men kraft nordfra ble eksportert ut av landet. Nå går det imidlertid også mye volum ut av Sør-Norge på grunn av ressursøkning og mer nedbør, sier Reier Lilleholt.
Priseffekt ved kutt av to Skagerak-kabler
| Tid/Strømsone |
Oslo NO1 |
Kristiansand NO2 |
Bergen NO5 |
Trondheim NO3 |
Tromsø NO4 |
| 1. kv. 2025 |
−2% |
−2% |
−2% |
−8% |
−10% |
| 2. kv. 2025 |
−2% |
−3% |
−2% |
−8% |
−6% |
| 3. kv. 2025 |
−3% |
−3% |
−3% |
−6% |
−7% |
| 4. kv. 2025 |
−2% |
−2% |
−2% |
−6% |
−8% |
| 1. kv. 2026 |
−3% |
−3% |
−3% |
−3% |
−4% |
| 2. kv. 2026 |
−4% |
−5% |
−4% |
−3% |
−1% |
| 3. kv. 2026 |
−5% |
−6% |
−5% |
−4% |
−4% |
| 4. kv. 2026 |
−6% |
−6% |
−6% |
−4% |
−4% |
| 1. kv. 2027 |
−3% |
−3% |
−3% |
−2% |
−2% |
| 2. kv. 2027 |
−3% |
−3% |
−3% |
−3% |
−2% |
| 3. kv. 2027 |
−3% |
−4% |
−3% |
−3% |
−3% |
| 4. kv. 2027 |
−4% |
−4% |
−4% |
−3% |
−2% |
| 1. kv. 2028 |
−1% |
−1% |
−1% |
−1% |
0% |
| 2. kv. 2028 |
−1% |
−1% |
−1% |
−1% |
−1% |
| 3. kv. 2028 |
−2% |
−2% |
−2% |
−2% |
−1% |
| 4. kv. 2028 |
−3% |
−3% |
−3% |
−2% |
−2% |
| 1. kv. 2029 |
0% |
0% |
0% |
0% |
0% |
| 2. kv. 2029 |
0% |
0% |
0% |
0% |
0% |
| 3. kv. 2029 |
−1% |
−2% |
−1% |
−1% |
−1% |
| 4. kv. 2029 |
−2% |
−2% |
−3% |
−2% |
−1% |
| År 2025 |
−2% |
−2% |
−2% |
−7% |
−8% |
| År 2026 |
−4% |
−5% |
−4% |
−4% |
−3% |
| År 2027 |
−3% |
−3% |
−3% |
−3% |
−2% |
| År 2028 |
−2% |
−2% |
−2% |
−1% |
−1% |
| År 2029 |
−1% |
1% |
−1% |
−1% |
−1% |
Kilde: Volue Insight
Skagerak-kablene er på to ganger 250 megawatt (MW), men bygging av nye kabler vil bli bygget etter dagens standarder, og da handler det om 700 MW eller 1.400 tilsvarende kabelen som går til Nederland. Dagens kan slutte å virke om to eller tre år, så nå utredes bygging av nye.
– Bør Norge skrote de to gamle strømkablene til Danmark?
– Konklusjonen min er at det ikke har så stor effekt. Kraftmarkedet vil klare seg bra med og uten kablene fordi de bare utgjør en marginal del av utvekslingskapasiteten, i størrelsesorden 10 prosent.
– Mister basiskapasitet
– Vi har gjort regnestykker med UK-kablene tidligere under Ukraina-krisen. Da var det 10–20 prosent effekt på prisen hvis vi fjernet. Denne uken er et kjempegodt eksempel. Vi har hatt høyeste pris med 10 kroner torsdag, men nå er prisen 0,2 kroner som følge av at vi får mye kraft inn fra Tyskland. Da er fokuset borte fordi vi er veldig fokuserte på det ekstreme.
Reier Lilleholts gjennomgang viser at vi har hatt 300 timer i hele år med pris under 1 øre pr. kilowattime (KWh) og 300 timer med pris over 1 krone pr. KWh. 95 prosent av tiden ligger prisen mellom null og én krone.
– Gjennomsnittsprisen for neste år forventes å falle over 10 prosent fra snittet i år fra 60 øre til ned mot 50 øre for Sør-Norge for hele 2025. Det er til å leve med, sier Reier Lilleholt.
– Hvis vi får færre strømkabler vil vi ikke ha nok basiskapasitet. Det handler om kjernekraft, vind og sol mens vannkraft er det mest fleksible som kan bidra til å utligne variasjonene, sier han.
– Husk at vi må regne inn en ekstrem forbruksvekst fremover. Det er ikke sikkert vi vil ha nok basiskapasitet. Da må produksjonen økes, og den kan ikke økes bare med produksjon fra landbasert vind eller offshore vind. En del analytikere glemmer å ta inn behovet for økt basisproduksjon i fremtiden.
– Sørlendinger som deg betaler den høyeste prisen for dette systemet.
– Ja, men det er kraftpriser i markedet som tilsvarer en pris i Sør-Norge på 50 øre. Hvis du driver industri, og du ikke kan leve med en strømpris på 50 øre må du revurdere det du driver med. Jeg tror vi må regne med å betale 50–60 øre i kraftpris i årene fremover. Det er den nye normalen.
– Positiv til strømkabler
– Jeg er positiv til at vi må ha strømkabler, men om vi velger ikke å bygge nye Skagerak-kabler er ikke det verdens undergang heller. Jeg er imidlertid positiv til å bygge fordi vi trenger mer utveksling av kraft, sier Tor Reier Lilleholt.
– Man tror alltid at kontinentale strømpriser vil være høye, men gassprisene fremover forventes å halveres fra dagens nivå. Da vil kraftprisene i Europa være lavere enn i Nord-Europa, og da vil de fungere som et tak som vi vil dra nytte av.
Reier Lilleholt har laget en tabell som viser endringene i forventet strømpris de neste fem årene hvis de to eldste av de fire Skagerak-kablene skrotes uten at de erstattes.
– Det er utredninger hos Statnett på dette, og samfunnsøkonomisk viser disse en positiv effekt. Hvis vi kutter vil det være negativt for alle landene rundt oss. Det forventer nok at vi tar del i markedet. Ellers vil de være mer restriktive når vi behøver kraft. Det handler om solidaritet i Europa. Danskene blir ikke happy hvis vi ikke bygger kablene, for de har motsatt regnestykke, sier han.
– Det er jo en byggeperiode også, så man må haste på hvis man skal bygge kablene til 2026–2027. Ellers risikerer vi at de ryker på dagen.
Fokuserer på 2026 og fremover
I Volues beregninger vises at kutt av strømkabler vil gi en del mer prisfall i Trondheim og Tromsø for 2025, men Reier Lilleholt legger ikke så stor vekt på dette.
– Vi tok kablene en gang i 2025, så det er ikke et helt representativt år for dette scenarioet. Det er alltid noe fintuning av magasiner som kan gi noe små utslag. I 2025 har NO4 Tromsø en spesiell situasjon med veldig overfylte magasiner, og om NO2 får eksportert mindre tar de mindre imot i fra Nord-Norge slik at dette forplanter seg videre. Alle områder som vanligvis eksporterer inn til NO2 vil falle i pris, mens Danmark, som importerer kraft fra NO2 vil stige i pris, sier han.
– Vi fokuserer på 2026 og utover siden hydrologien er forventet å normalisere seg noe, og vi får et mer reelt utslag som gir et mer realistisk bilde av følgene av utfall av disse kablene.
