Tirsdag kom gladnyheten Morrow har ventet på: Innovasjon Norge hoster opp 1,5 milliarder kroner i lån, som batteriprodusenten hevder den avhenger av for å ferdigstille prosjektet.

Medregnet lånet betyr det at det offentlige står for over 6 av 10 kroner som er brukt på batterieventyret i Arendal. 

Morrow har allerede fått 150 millioner kroner tildelt i «Grønt Vekstlån,» også fra Innovasjon Norge. I tillegg kommer 608 millioner kroner i tilskudd. Summen av lån og støtte blir altså 2,3 milliarder kroner. 

Men det stopper ikke der. 

Til sammen står Å Energi og Nysnø for 1,5 milliarder av de «private» kronene som er investert i batteriprosjektet. Førstnevnte er et sameie mellom 25 Agder-kommuner og Statkraft, som igjen er heleid av staten, mens Nysnø er et statlig klimafond. 

Dermed vil det offentlige effektivt bidra med 3,8 milliarder kroner til batteriprosjektet. Til sammenligning har de resterende private investorene gått inn med 1,8 milliarder kroner. 

Mest norske kroner

I sum er rundt 5,6 milliarder kroner innvilget til Morrow, og offentlige midler utgjør 67 prosent.

Mesteparten, nærmere bestemt 3,4 milliarder kroner, kommer fra den norske felleskassen. 

Majoriteten av de direkte tilskuddene skal likevel komme fra Europa, og ikke Norge. Blant annet får Morrow 345 millioner kroner i tilskudd fra «Internasjonale prosjekter av felleseuropeisk interesse» (IPCEI), som faller under Europakommisjonen. 

All støtte er heller ikke utbetalt. 

Hvis man utelukkende ser på det som allerede har kommet inn på Morrows konto, er det snakk om 3,5 milliarder kroner. Gjennom Nysnø, Å Energi, IN-lån og tilskudd utgjør offentlige midler 40 prosent av dette. 

Staten eier fabrikken 

Selve fabrikkbygningen i Arendal eies for øvrig av staten, gjennom SIVA, som har byggekostnader på 542 millioner kroner. Morrow leier på «kommersielle betingelser.»

Selskapet i seg selv eies av de «private» investorene, der Å Energi er størst. 

Etter en emisjon i fjor der selskapet skjøt inn 800 friske millioner, endte de med 50 prosent av aksjene. Siden oppstarten i 2020 har de totalt gått inn med 1,4 milliarder kroner. 

Overfor Finansavisen antyder kommunikasjonssjef Jon Anders Skau i Å Energi at kranen nå er skrudd igjen. 

– Å Energi har virksomhet i hele den fornybare verdikjeden, fra produksjon til sluttkunde, inkludert energirelaterte tjenester. Hovedtyngden av våre investeringer fremover vil være innenfor vannkraft- og nettvirksomheten vår, sier han. 

– Krevende diskusjoner

Det har vært stor spenning tilknyttet lånet som Morrow nå har fått innvilget. 

Toppsjef Lars Christian Bacher har i flere omganger gjentatt at lånet på 1,5 milliarder kroner er nødvendig for å realisere prosjektet, blant annet under fabrikkåpningen i august.

Noen uker senere kom det som kunne bli tolket som løsningen: Regjeringen lanserte ordningen Grønn Industrifinansiering (GIF), som skal gi lån til store, fornybare industriprosjekter.

Av det totale lånet gis 400 millioner kroner gjennom denne ordningen. Det resterende beløpet deles ut i to separate lån, på henholdsvis 500 og 600 millioner kroner, og gis på «markedsmessige vilkår.» 

Nøyaktig hva som ligger i det er ukjent, og Morrow vil ikke spesifisere. 

Til Finansavisen sier Bacher likevel at de er fornøyde med lånepakken.

– Innovasjon Norge har gjort en svært grundig gjennomgang av alle deler av Morrow og våre planer. Vi har hatt mange krevende diskusjoner med dem om ulike temaer gjennom de siste ukene, og er fornøyd med at vi kom frem til en lånepakke som søkt om.

Han har tidligere insistert på at pant i produksjonsutstyret må være tilstrekkelig garanti for lån, og det ikke offentlig kjent hva partene endte med. 

DN skriver tirsdag ettermiddag at kilder «tett på prosessen» sier at eierne måtte stille garantier.