«Skrot kablene», formanet Øystein Stray Spetalen til Dagbladet. Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sa det samme i vinter var Høyres den gang energipolitiske talsperson Nikolai Astrup klokkeklar til NTB:
«Utspillet er populistisk, useriøst og lettvint av landets finansminister, men det er dessverre ikke overraskende fra den kanten».
Samtidig med Spetalens utspill rykket Ingvild Kjerkhol ut på vegne av Arbeiderpartiet med melding om at også Ap vil skrote strømkablene til Danmark i 2026. Fra før har Fremskrittspartiet manet til skroting av strømkabler. Høyre går dermed inn i valgåret 2025 som en ganske ensom forkjemper av strømkablene mens andre partier, vanlige folk og milliardærer vil ha dem bort.
Mer svingende strømpriser
Der Astrup tidligere i år brukte ordene «populistisk, useriøst og lettvint» bruker Høyres nåværende energipolitiske talsperson, Mathilde Tybring-Gjedde, politikersvar.
– Det er ingen tvil om at det europeiske kraftsystemet har endret seg de siste årene. Det skyldes først og fremst bortfall av russisk gass i forbindelse med den brutale aggresjonskrigen i Ukraina, men også utfasing av kullkraftverk og kjernekraftverk i Tyskland. Det er helt avgjørende at Europa bygger ut mer lønnsom fornybar kraft de neste årene for å styrke sin konkurransekraft og bli mer uavhengig av import av dyr LNG fra Qatar og Russland, men konsekvensen vil være mer svingende strømpriser i et mer væravhengig kraftsystem. Dette bakteppe har betydning for valgene man tar i energipolitikken fremover. Høyres mål er at ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og et gode for norske husholdninger.
Ikke bestemt seg
Finansavisen spurte om Høyres respons på den økte motstanden mot kraftkablene.
– Norge har et væravhengig kraftsystem. Forskjellen på tilsiget til norske vannmagasiner i et tørt og et vått år kan være opp mot 60 terawattimer (TWh). Det er en av årsakene til at vi har kraftutveksling med landene rundt oss. Det er imidlertid ingen aktuelle nye mellomlandsforbindelser på kort eller mellomlang sikt som er til diskusjon, og Høyre tar heller ikke til orde for det nå, sier Mathilde Tybring-Gjedde.
Selv om Astrup var krystallklar i kritikken av finansministeren påpekte han også i vinter at Høyre ikke hadde konkludert i saken om kraftkablene.
– Statnett vurderer akkurat nå konsekvensene av om kablene til Danmark fornyes eller ikke. Høyre vil ta den beslutningen ut fra hva som er best for norske familier, norsk næringsliv og det norske kraftsystemet over tid. Eventuelle nye kabler vil være der fra 2030-tallet og i flere tiår. Da kan vi ikke avgjøre dette ut fra situasjonen noen timer og noen dager i desember 2024. Kraftsituasjonen endrer seg raskt, sier Tybring-Gjedde.
– Klokt å få kunnskap
Mathilde Tybring-Gjedde er like opptatt av hvordan Norge kan øke tilgangen på kraft.
– Støre-regjeringen har kun gitt konsesjon til 0,45 TWh mer kraft i Norge de siste tre årene, og vi styrer mot en svakere kraftbalanse. Samtidig har Danmark store planer for investeringer i ny kraft de neste årene. Da kan vi importere billig vind og sol fra Danmark, og spare på vannkraften vår. Derfor er det klokt å få kunnskap på bordet før man tar en beslutning.
– Den absolutt viktigste løsningen for å få lave og stabile strømpriser på sikt er å bygge ut bedre fysisk nett og mer kraft raskere i Norge.
