– Jeg er jo på overtid. Jeg blir i jobben så lenge kunder og kolleger har nytte av meg, sier han.

Lite tyder på at enden er nær. I år igjen, som alle år før, ble han kåret til den beste makroøkonomen av Kapital. Når han setter i gang med analyser på inn- og utpust er det bare å spenne seg fast og prøve å henge med.

– I forsamlinger der det kreves, kan jeg snakke i et helt normalt tempo. Eller ikke helt normalt, men i hvert fall sånn at folk henger med på det jeg sier.

På stedet hvil

I mange år dannet han en kraftfull trio med Peter Hermanrud og Pål Ringholm. De fulgte hverandre fra Swedbank til Sparebank 1 Markets. Da Hermanrud sluttet i 2021 hadde de to jobbet sammen siden 1998.

– Nå er han i stedet en god kunde. «Jeg savner deg hver eneste dag», sier jeg til ham hver gang vi snakker sammen.

Hermanrud ble privatinvestor, mens Ringholm gjør sitt andre jobbskifte når han blir investeringsdirektør i Formue.

– Noen har vett og forstand til å komme seg videre i verden, mens andre stopper opp uten å gjøre noen karriere.

Andreassen har et bilde av seg selv der han sitter ved en pult med et tastatur og to skjermer, der han lager grafer og skriver rapporter mens verden flyr forbi. Alt rundt ham endres, kolleger kommer og går, og pulten flyttes fra et kontor til et annet. Men for Andreassen er alt som det alltid har vært.

– Jeg gjør det samme som jeg gjorde som sjeføkonom i Elcon i 1994. Det ble ingen karriere, men jeg er likevel fornøyd med arbeidslivet mitt.

Refleksjonen kom da en jevnaldrende og god kamerat lå alvorlig syk for noen få år siden. De hadde flere samtaler der kameraten så tilbake på livet og følte seg tilfreds med det han hadde oppnådd.

– Jeg kunne sagt det samme, at jeg har fått det til. Ekteskapet røk og andre forhold har kommet og gått, men grunnleggende er jeg veldig happy.

Det betyr ikke at han føler seg ferdig. Han har kjæreste, barn og barnebarn. Å ikke være med dem er en forferdelig tanke.

– Hver dag tenker jeg på at jeg blir eldre. Nesten hvert foredrag jeg holder har et ordspill på at jeg er blitt gammel. X-aksen går lenger og lenger tilbake i tid. «Dette vet ikke dere som er unge».

Trump og teknologiaksjer

Nå holder han på med den neste presentasjonen, som handler om forventningene til 2025. Tittelen er «Neppe til helvete, men heller ikke til himmels». Og så legger han til: «For en mann i min alder er det kanskje det beste man kan håpe på».

– Ingenting tyder på noen bankkrise eller finanskrise. Økonomiske nedturer skapes når for mange mennesker har gjort for mye galt. Når de finner ut at de har investert for mye med lånte penger, må de begynne å betjene gjelden og kutte ut nye investeringer. Men nå er vi i en situasjon der mange land allerede har dratt investeringene ned, så det er ikke behov for noen store korreksjoner. I de fleste rike land har inntektene økt mer enn gjelden i 15 år på rad.

Risikoene finner han i USA, i påtroppende president Donald Trump og i amerikanske teknologiaksjer.

– Vi har ingen global aksjeboble, men en lokal boble i deler av det amerikanske markedet. Den kan sprekke, eller så holder den, jeg vet ikke. Men det har aldri skjedd før at slike ting holder.

Milliardærer på Vikna

Hjemme i Norge er det hete temaet skatt, og spesielt formueskatten.

– Det er mye sutring om skattenivået, men jeg klarer ikke å finne det igjen i makrotallene.

Han har oppfordret til å sette ned en skattekommisjon som kan finne frem til et skattekompromiss alle regjeringer kan forholde seg til, uansett hva som er den politiske konstellasjonen – i hvert fall over et par, tre valg.

– Mange har jo flyttet til Sveits. Alle må få frem argumentene sine.

Grunnrenteskatten støtter han fullt ut etter å ha sett utviklingen på Vikna der han vokste opp. På 1960-tallet var det en håndfull familier som hadde fiskebåter og trålere. Nå har øygruppen fostret flere oppdrettsmilliardærer.

– De har vært på rett sted til rett tid, og utnyttet ressursene på en effektiv måte. Min mor er fra Overhalla, og der er det kanskje én milliardær. Men jeg tror ikke de på Overhalla er mindre driftige enn de på Vikna, sier Andreassen.

– Noen har fått tilgang til en knapp ressurs, og da er det helt greit med grunnrenteskatt. Hvis alle kunne lagt ut merder i sjøen hadde det vært noe annet. Jeg forstår jo selvsagt at oppdretterne protesterte. De satt vel litt med hendene under rumpa og protesterte, men etter hvert skjønte de at de tjener mer penger på å investere som før.

Gahr Støre tok over

Vikna er en øygruppe i Nærøysund kommune, der Rørvik er administrasjonssenteret. Unge Harald Magnus var ti år gammel da familien flyttet derfra. Faren var ligningssjef, og den eneste måten han kunne gjøre karriere på var å flytte til en større kommune, som denne gangen ble Tvedestrand.

– Far dro familien rundt, mens vi andre pep og skrek. Vi fikk det bra dit vi kom, men det var spesielt sårt å dra fra besteforeldrene mine. De var såvidt eldre enn det jeg er i dag, men for meg var de gamle. Da de stod igjen der på ferjekaia følte jeg at vi forlot dem.

Andreassen blir våt i øynene.

– Jeg kom ikke tilbake til Rørvik før de døde.

Etter Tvedestrand ble det Horten i et par år, før han dro til Oslo for å studere. Han var god i matte og fysikk, og interessert i samfunn og historie. Dermed ble samfunnsøkonomi et naturlig studium.

– Et lykkelig valg.

Begge foreldrene satt i kommunestyret. En for Høyre og en for Senterpartiet. Andreassen ble medlem av Unge Høyre, drev med studentpolitikk og satt i styret i Studentsamskipnaden.

– Jeg så for meg å bli en eller annen type leder. Når andre klarte det, kunne jeg også klare det. Jeg følte meg ikke så mye dummere enn andre.

Men da han gikk ut i jobbmarkedet var det uten noen stor plan. Tilbudene var flere, men han valgte Den norske Bankforening, som i dag heter Finans Norge.

– Det var et artig økonomimiljø med blant andre Steinar Juel, Alf Hageler, Ingvar Strøm og en myndig Trond R. Reinertsen som sjef. Der innså jeg at analyse og tall treffer meg mer enn det folk gjør. Jeg kunne sikkert vært sjef for noen, men jeg er mye mer interessert i faget.

Han var en tur innom Scenarier 2000, men fikk ikke fullført jobben. Han hadde lovet sin daværende kone å være hjemme 50 prosent når de fikk barn.

– En ung statsviter som kom hjem etter studier i Frankrike, Jonas Gahr Støre, tok over for meg. Han fikk helt sikkert til mye mer enn hva jeg hadde klart.

En uke og to dager

Han var en del av en familie på fire. Kone og to barn. Så flyttet barna ut, og ekteskapet tok slutt.

– Hun var grei og ventet til jobben var gjort, sier han.

– Det var vondt å tenke på at mamma og pappa ikke skulle ønske barn og barnebarn velkommen hjem. Familieprosjektet falt sammen. Men nå har jeg kjæreste, og er mer fornøyd enn noen gang på det området.

En desemberdag i 2019 la han Tinder til side, og lastet opp en profil på Elitesingles. Der fikk han treff med Kari fra Bergen.

– Det var egentlig en feilleveranse. Jeg hadde satt 50 kilometer som radius, for jeg har jo ikke tid til dame utenfor byen.

Da Andreassens nyttårsplaner ble avlyst, dro han til Geilo der Kari feiret med familien. I baren på Dr. Holms og fikk bekreftet at dette var noe å satse på.

– Dagen etter fant jeg et ledig rom på hotellet, og spesialpsykologen fra Bergen flyttet inn. Siden den dagen har vi vært kjærester, og vært sammen så å si hver helg og alle ferier. En uke og to dager etter at vi matchet på nettsiden var det gjort. Det var egentlig kjærlighet ved første klikk.

Podcast på dobbel hastighet

På fire minutter kan han klare å komme til jobb med elsparkesykkelen, men nå må han legge til ett minutt på grunn av anleggsarbeid på den vanlige ruten. Han tar seg tid til å spise og trene, og fly til Bergen, men ellers bruker han stort sett sine våkne timer på jobbing.

– På kvelden hender det jeg har en nyhetsskanal eller en serie i bakgrunn, men det går jo så sakte, så jeg rekker å skrive mye mellom hver gang jeg får noe input fra TV-en. Podcaster hører jeg på dobbel hastighet.

– Hva skal du gjøre når du slutter i jobben?

– Jeg aner ikke, det er vel derfor jeg holder på? Så håper jeg å klare å finne ut selv når det er på tide å gi seg, før de andre gjør det.

Han sier jobben handler om å være på eller av. Noe i midten vil ikke fungere.

– Jeg har et grunnleggende syn, men verden forandrer seg. Da må jeg hele tiden snu steiner for å finne ut hvorfor ting er som de er, og om det passer med synet jeg har fra før. Hvis jeg ikke får snudd alle steinene, er jeg usikker på om jeg klarer å holde storytellingen oppe på et godt faglig nivå.

Leilighet ved eksen

I julen klarer han å senke tempoet. Da tar han seg tid til å lese og høre på musikk. Julestemningen kommer med «It's Snowing on My Piano» av Bugge Wesseltoft.

– Sola kommer sent opp og går tidlig ned, så du trenger ikke halse rundt utendørs hele tiden. Når vi er på fjellet trenger vi ikke være så sosiale med andre folk. Juleroen synes jeg er utrolig god.

I år blir det feiring med Karis familie i Bergen, og kanskje en tur til leiligheten på Bergsjø. Barna vokste opp med en enkel fjellhytte uten strøm og innlagt vann, men den ble etter hvert solgt etter skilsmissen. Ekskona kjøpte leilighet på Bergsjø, og Andreassen prøvde å finne en hytte i nærheten så ungene kunne være begge steder.

– Jeg har et godt forhold til eksen som tipset meg om en leilighet i samme anlegget som henne, så nå kan hele familien samles.

Kina og byggekostnader

Somrene tilbringes i Tvedestrand. For flere år siden kjøpte Andreassen tilbake huset der han bodde som ung gutt.

– Naboen ringte og fortalte at huset var til salgs. Det var bra timing, for jeg hadde solgt noen aksjer og hadde pengene klare. Hvis jeg kjøpte og ikke trivdes med det, kunne jeg bare selge det igjen. Men hvis jeg ikke kjøpte og angret, kunne jeg ikke komme tilbake fem år senere og kjøpe huset, sier Andreassen.

– Det ble et lykketreff. Nå har vi et fint familiested for meg, ungene og Karis familie.

Han er kjent for sine stadige spådommer om boligprisfall. I årene før finanskrisen skjønte han at noe var galt, fordi gjelden steg kraftig og både boligbygging og boligpriser var på et høyt nivå.

– Den beste callen i hele min karriere.

Men i Norge burde han tenkt på hvor godt kapitalisert bankene var.

– Og vi var heldige med at Kina ga full gass på investeringer og ressursbruk innenlands, som gjorde at oljeprisen kom fort tilbake. Vi var på vei fra ekspansjonsmodus til konsolidering, men ble på sett og vis reddet av gongongen.

Han har ved flere anledninger vært negativ til boligprisene også etter finanskrisen, men selv med renteøkninger har ikke boligprisene krakket.

– Utlånsreguleringen må ta mye av æren. Vi fikk ikke lov til å låne oss til opp over pipen da rentene var de laveste i historien, sier Andreassen.

– KPI og lønningene har steget mer enn boligprisene, men noe jeg har undervurdert i bortimot ti år er effektene av at byggekostnadene øker. Høye byggekostnader har bidratt til å holde også bruktboligprisene oppe. Der tok jeg feil igjen.

Saftig økning i realrentene

Nå er bekymringen hans at folk ikke har tatt innover seg hvor dyrt det er å sitte på eiendom med dagens rentenivå.

– En hytte til fem millioner kroner koster 160.000 kroner ekstra i året i rentekostnader etter skatt. De pengene må hentes fra et sted, sier Andreassen.

– De kortsiktige rentene ble satt høyt på grunn av inflasjonen, men rentene kommer neppe tilbake til der de kom fra, selv om inflasjonen gjør det. Vi får en saftig økning i realrentene, tilbake til det som historisk sett har vært helt normale nivåer. Prisen for å låne penger må antas å være en helt annen enn det har vært de foregående 15 årene.

Folk over 40 år har kjent høye renter på kroppen før.

– Men de som er yngre vil bli overrasket over at det koster å låne penger. Jeg er litt usikker på om folk har forstått det. Også økonomer sier at renteoppgangen vi har sett ikke er så farlig, fordi det kun handler om inflasjonen. Men det er feil.

Med ekstremt lave renter var det bare å måke på og låne så mye som mulig. Det var den beste måten å bli rik på.

– Men det er ikke åpenbart at den strategien er det riktige nå, og det uroer meg at maksekulturen fortsatt henger igjen. Noen av de som faktisk regner på kostnadene, selger hytta på fjellet fordi det ikke er verdt den høye prisen.