– Vi ser nå en bølge av nye filantroper, sier Eirik Mofoss, styreleder i Gi Effektivt, en organisasjon som jobber med formidling og rådgivning om effektiv filantropi i Norge.

Organisasjonen snakker for tiden med mange familier som diskuterer hvordan de kan bidra.

Se egne tekster om de største, norske filantropene og hvor mye hver og en har gitt nederst i saken.

– Jeg tror det handler om en økende forståelse av globale problemer, og om hvordan dette vil ramme dem selv og neste generasjon. Samtidig ser de ikke behovet for å ha alle pengene selv og kan fint leve et liv med litt mindre, forteller han.

Styrelederen ser særlig dette i tilfeller hvor familieselskaper er omsatt til likvide midler.

32-åringen er utdannet sivilingeniør fra NTNU, har bakgrunn fra IT og finans, og som fagdirektør i Norad som forvalter mesteparten av norsk statlig bistand. Han har hjulpet flere velstående nordmenn med filantropi. Det inkluderer blant annet PE-milliardær Frode Strand Nielsen, som har opprettet Dag Strand Nielsen og Familie Stiftelsen, laksearving Gustav Magnar Witzøes stiftelse W Initiative og Carl Einar Rasmussen (31), medeier i Rasmussengruppen, som har gitt mange millioner til effektive bistandsformål.

– Hva er disse mest opptatt av?

– Spesielt mange givere med erfaring fra næringslivet er opptatt av å få mest mulig hjelp ut av pengene. Disse formuene er bygget opp gjennom resultatorientert og analytisk innsats. Da er det naturlig for dem å bruke samme prinsipper når de skal gi. Samtidig erkjenner mange av disse at de ikke er eksperter på bistand, klima og hjelpeprosjekter. Derfor kontakter de mer erfarne aktører for å få råd og hjelp når de skal gå i gang, sier Mofoss, som ikke tar betalt for rådene og hjelpen han og Gi Effektivt yter.

Inspirert av Gates og Mohn

Det finnes flere enn de nevnte som nylig har formalisert givergleden eller som planlegger å gjøre det. Blant disse er Hilde Midthjell , Jens Ulltveit-Moe , Pål G. Gundersen , Anders Misund , Atle Bergshaven , Hans Herman Horn og Carl Erik Krefting. Sistnevnte overførte i slutten av 2022 tolv prosent av eiendomsselskapet Carucels aksjer, verdt en kvart milliard kroner, til Krefting-stiftelsen.

– Hvem er du inspirert av?

– Inspirasjonen har kommet fra flere hold, blant annet fra alle menneskene vi har møtt gjennom livet som arbeider utrettelig for å gjøre verden litt bedre, uten en økonomisk interesse, enten gjennom egen tid eller kapital. Alle bidrag, store som små, har betydning, sier Krefting og fortsetter:

– Internasjonalt er det som Bill Gates har utrettet, fantastisk. Han har oppfordret formuende personer over hele verden til å bistå til gode formål. I Norge er det flere å nevne, men jeg vil spesielt trekke frem Trond Mohn. Med sitt oppriktige engasjement har han som filantrop markert seg ved å gi store summer av formuen til viktige formål hvert år. Begge har inspirert oss, forklarer Krefting.

– Er det viktig at formålet du gir til er noe du brenner for?

– Helt klart. Da blir engasjementet dypere og innsatsen mer meningsfull. For vår familie handler det ikke kun om økonomisk støtte, men også om å være involvert og følge opp donasjonene i ettertid.

– Hvor mye tenker du å gi bort på sikt?

– Det får familien i fellesskap, og de som vi involverer i arbeidet, ta stilling til. Vi har ikke et måltall, men har forpliktet oss til en langsiktig virksomhet gjennom opprettelsen av stiftelsen.

– Burde rike nordmenn gitt mer?

– Dette må enhver gjøre seg opp en mening om selv. De fleste formuer blir til ved hardt arbeid og oppofrelser. Det blir feil å si at andre formuende burde gi fordi man gjør det selv, men vi vil gjerne oppfordre til det, sier Krefting og legger til:

– I et land der den sittende regjering mener at myndighetene skal ta seg av alt og alle som trenger, finnes det likevel givere. Når man ser at stat og kommune ikke klarer den oppgaven fullt ut, så er det positivt at stadig flere private bidrar med stadig mer. I tillegg er det formål utenfor riksgrensen som Norge ikke har valgt å prioritere, og da må vi glede oss over at private prioriterer å bidra.

Søskenduell

Trond Mohn , Bergens store velgjører, som topper listen over norske givere, blir omtalt som en inspirasjon av flere. 81-åringen har ikke svart på Kapitals henvendelser til denne artikkelen. Men det har derimot hans tre år yngre søster, London-bosatte Marit Mohn. Hennes ambisjon er å overgå sin bror i gavmildhet, selv om hun erkjenner at det nok vil ta tid.

– Min motivasjon for å gi er at jeg har mer enn nok, og ønsker å hjelpe unge mennesker som ikke var så heldige med sine foreldre eller omgivelser. Forhåpentligvis vil det føre til et bedre samfunn, sier hun og poengterer at hun alltid svarer på slike spørsmål – i håp om at det kan inspirere andre til å gi.

– Jeg har ikke tall for Norge eller UK, men velstående folk burde gi mer. Vi kan ikke forvente at staten skal gi alt, kommenterer 78-åringen, som nylig ble slått til ridder på Buckingham Palace av prinsesse Anne for sitt sosiale engasjement og dermed kan kalle seg Dame Marit Mohn.

Formuen hennes beløper seg til 6,9 milliarder kroner. Disse verdiene kommer fra aksjene hun arvet i familieselskapet Wimoh, som hun solgte til sin bror. Pengene puttet hun inn i investeringsselskapet Marstia Invest. I tillegg er hun initiativtager til The Mohn Westlake Foundation, som hittil har gitt bort over milliarden til gode formål i UK.

– Hovedsakelig bruker stiftelsen penger til å hjelpe unge som ikke har de samme muligheter som jeg hadde ved å få dem involvert i teater, dans, ekstra undervisning, adgang til natur etc. Mange kommer fra barnehjem og har ikke noe støtte fra et nettverk. Vi ser etter veldedige organisasjoner som arbeider med unge vanskeligstilte, som har god ledelse, god track record, gode referanser fra andre som gir – eller arbeider i sektoren, forteller Mohn, som støtter rundt 20 organisasjoner og bruker omtrent to dager i uken med oppfølging, evaluering og administrasjon.

– Vi besøker alle som får støtte før vi gir, og minst en gang i året etter vi har begynt å gi, og mottar årlig rapportering som vurderes først av vår konsulent og så av styret, forteller hun.

Impact investment

Det er lang tradisjon for at rike mennesker gir penger til veldedige formål, også i Norge – selv om skattetrykket er høyt og velferdssamfunnet godt utbygget. I de siste tiårene har filantropi og gode gjerninger utviklet seg til også å gjelde norske bedrifter og virksomheter. 

Stine Lise Hattestad Bratsberg, partner i Implement Consulting Group, har jobbet som rådgiver for private og offentlige virksomheter i Norge og globalt innen samfunnsansvar og bærekraft i 15 år, og er en av pionerene på feltet i Norge. Hun tror folk har ulike motiver for å etablere en stiftelse og forvaltningen av midler man har til rådighet.

– Det kan ha noe med den arven man etterlater seg å gjøre. Noen har for eksempel en industrivirksomhet som har gått fra generasjon til generasjon og med et ønske om å fortsette med det samme, mens andre ønsker å bestemme tidlig hva pengene man etterlater seg skal gå til. Enten fordi man vil sette kurs for kommende generasjoner eller fordi det ikke er noen etterkommere til å ta over. Så jeg tror det vil være ulik motivasjon, sier Hattestad Bratsberg og fortsetter:

– Filantropi er fint, og det har vi råd til i Norge. Men jeg opplever at trenden handler mer og mer om impact investment. Da klarer man å bidra til å løse utfordringer og snu problemer til løsninger som gavner både samfunn og skaper verdier for familiene eller selskapene som tenker i den retning.

– Forklar!

– Ved impact investment investerer man med hensikt å bidra positivt til å løse et sosialt eller en klima- og/eller naturrelatert utfordring som verden trenger å finne en løsning på, samtidig som det skal generere finansielle resultater. Slik at man virkelig gjør en klar forskjell i samfunnet, for man kan gjøre mer av det dersom man lykkes, poengterer hun. Å investere i sirkulære økonomiske løsninger er et typisk eksempel.

– Det kan virke som stadig flere family offices ser på hvordan man mer aktivt kan forvalte de pengene man kanskje tidligere brukte på ren filantropi, slik at man får en større samfunnsmessig gevinst. Mange av familiene som har disse midlene er gode industriledere, og hvis de kan bruke sine evner og forretningsforståelse og investere i løsninger, gjerne innenfor tech, som bidrar til at verden blir et bedre sted, så får man på en måte dobbel gevinst, sier Hattestad Bratsberg. Hun trekker frem Johan H. Andresens Ferd og Ferd Sosiale Entreprenører som et godt og vellykket eksempel.

– Ja, de bidrar også med filantropi, men alt arbeidet de legger ned for å få sosiale entreprenører til å bli “kommersielle” og levedyktige – i sjiktet mellom offentlige og private samarbeid og investeringer – er rett og slett kjempespennende! Da klarer man virkelig å gjøre en forskjell, røske opp i det eksisterende og få maksimalt utbytte av investert kapital, både humankapital og penger.

Alle gode krefter trengs

Samtidig presiserer Implement Consulting Group-partneren at mange ideelle organisasjoner er avhengig av filantropi og milde gaver for å kunne gjøre det enormt viktige arbeidet de utfører. Hun nevner Grieg Gruppen, og mener deres støtte har vært avgjørende for mange organisasjoner. Grieg-familien har latt Grieg Foundation eie hele 25 prosent av selskapet. Siden stiftelsen ble opprettet i 2002, har 1,1 milliard kroner gått til ulike prosjekter nasjonalt og internasjonalt. De siste årene har stiftelsen delt ut rundt 100 millioner pr. år. Ifølge styreleder Elna-Kathrine Grieg er motivasjonen å gi mer tilbake til samfunnet.

– Vi håper at vi med vårt engasjement kan bidra til et varmere og mer inkluderende samfunn. Vi ser også at Grieg Foundations eierskap i Grieg Gruppen skaper stolthet og engasjement hos våre ansatte.

– Hva gir det dere å gi?

– Det er meningsfullt og inspirerende å se hva støtten vår betyr, og resultatene den gir til både enkeltindivid og samfunnet rundt. Vi søker prosjekter hvor vår støtte utgjør en forskjell enten innen utdannelse for barn og unge, ungt utenforskap, kvinnehelse, kunst og kultur og klimaprosjekter. Dette er, for oss, viktige fokusområder som bør løftes, sier Grieg.

– Hvorfor gi slik støtte – vi har jo en stort utbygget velferdsstat som skal ta vare på folk?

– Vi har en offentlig sektor som er og skal være et sikkerhetsnett for alle. Dessverre er det likevel mye og mange som faller utenfor. Vi trenger derfor både offentlig, privat og ideell sektor – pluss oss alle som individer – for å utvikle samfunnet vårt til det bedre, avslutter styrelederen.

Push fra ny eiergenerasjon

Gjennom jobben som konsulent møter Stine Lise Hattestad Bratsberg mange velstående familier som for tiden gjennomgår generasjonsskifter.

– Jeg tror noen familier opplever push fra den nye eiergenerasjonen og at det spiller inn for hvordan de forvalter pengene sine. De unge ønsker selvfølgelig å ivareta familieverdiene, men de har kanskje også et enda større ønske om å gjøre det på en bærekraftig måte, som også inkluderer å ivareta klima, miljø og sosiale forhold i sterkere grad, sier hun og peker på at dagens unge har vokst opp med blant annet klimakrisen plassert høyt på agendaen.

– Tror du nordmenn er inspirert av hva store internasjonale navn som for eksempel Bill Gates med flere foretar seg?

– Ja, jeg tror nok flere lar seg inspirere av disse. Hvis man har skapt så store verdier, så tenker man sikkert også på hvordan disse verdiene skal forvaltes best mulig for mer enn egen familie, svarer Hattestad Bratsberg. Hun peker på at skatteregler i USA gjør det mer gunstig for amerikanere å donere bort penger, rett og slett av skattemessige årsaker.

– Hvordan skjer valget av gode formål?

– Snakker vi om filantropi, tror jeg endel fortsatt er litt tilfeldig, men veldig mange family offices har en genuin interesse for å bidra til samfunnet og de neste generasjoner, og så har man ulike ting man interesserer seg for.

– Har det noe å si for disse satsingene at mange rike familier har flyttet ut av landet?

– Nei, ut fra mitt ståsted kan ikke jeg se at det medfører noen endringer, men hva som skjer i det lengre løp syntes jeg er vanskelig å forutse.

Redskap for å påvirke

Det er ikke bare ungdommen som er engasjert i klimasaken. 82 år gamle Jens Ulltveit-Moes siste grep er å opprette Klimastiftelsen Umoe. Den skal lanseres i slutten av januar, med en kapital på 700 millioner kroner, som skal gis bort i løpet av 20 år.

– Dette er nå det viktigste jeg gjør, og jeg har også koblet det med mine verv som styreleder i Cicero, Klimafestivalen Varmere, Våtere, Villere og styremedlemskap i Skift, sier Ulltveit-Moe. For ham gir pengene minst like stor glede som gaver som de gav ham da de ble tjent inn.

– Hvorfor denne klimasatsingen?

– For meg som forretningsmann er kapitalen mitt redskap for å påvirke på områder som er viktige for meg. Jeg er overbevist om at global varming er vår største trussel som menneskehet. Som borger i en petrostat som til overmål er en klimasinke, er det klart meningsfullt å bidra til klimaprosjekter, sier investoren og henger på et spørsmål til seg selv om han med dette er både “naiv og optimistisk”.

– Helt sikkert, men vi håper fremtidige generasjoner vil sette pris på at noen prøvde, svarer han seg selv og legger til at han har merket seg at det for tiden opprettes flere stiftelser enn før.

Ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet er det nå 6.300 stiftelser i Norge. Dette er alt fra store næringsdrivende stiftelser til mindre legat, som tilbyr tjenester, har aktiviteter og deler ut penger. I 2021 delte norske stiftelser ut over syv milliarder kroner, en milliard mer enn i 2019. Formålene som fikk mest var kultur og idrett, humanitært arbeid og bistand.

Styreleder i Gi Effektivt, Eirik Mofoss, mener Norge har mye å gå på som ungt giverland, særlig med tanke på formuende privatpersoner. Han viser til at Bill og Melinda Gates og Warren Buffett gir rundt ni milliarder dollar – 100 milliarder kroner – pr. år. Det er dobbelt så mye som hele den norske stat.

– Jeg mener Norge mangler filantroper som virkelig går all in og bruker betydelige deler av sin formue på effektivt vis, også globalt. Det hadde vært fantastisk om Norge fikk sin første Bill Gates.

Først i Norge

Den første i Norge som profesjonaliserte rådgivning innenfor filantropi var Ingrid Stange. Hun er grunnlegger av Partnership for Change (PfC), en NGO som ble etablert i 2012 og som nå jobber med å bygge ut barnehagesektoren i lavinntektsland, særlig i Etiopia, slik at kvinner i større grad kan delta i den formelle økonomien, bidra til familiens livsopphold og til skatteinntekter for landet, samtidig som barna får en best mulig start i livet både fysisk, psykisk og kognitivt . PfCs hovedstøttespiller er Formue, og Stange har, både før og etter etableringen av PfC, gitt råd om filantropi til kunder hos forvaltningsselskapet som ønsker å etablere en givervirksomhet. Stange mener mange tilnærmer seg filantropi med en mye mer strategisk holdning enn før.

– Mange leter etter prosjekter som de selv brenner for og har kunnskap om, slik at de selv kan bidra både med økonomi, kompetanse og dessuten ta del i arbeidet selv. De ønsker ikke å klatte på med litt hjelp her og der, men vil gå inn i et langsiktig samarbeid, og ser at de også må sikre midler til å drive prosjektene. Dessuten er det mange som ser at ved å hjelpe sosiale entreprenører i lokalsamfunnet til å bygge økonomisk bærekraft i prosjektene kan de oppnå varig endring, samt at partnerskap kan være med og sikre ringvirkninger av arbeidet, har hun tidligere uttalt til Kapital. 

Selv om hun og ektemannen Ole Jacob Sunde de siste tiårene har bidratt betydelig til sosiale formål, er hun opptatt av at filantropi ikke bare handler om penger.

– Mange bidrar også med sin kompetanse og tid. Det er like viktig. Det vi kanskje ser mer av nå enn tidligere, er at personer som har både midler og kompetanse, byr på seg selv i sin støtte til sosial endring.

– Hjelper filantropi reelt sett til en bedre verden?

– Ja, det har vi mange eksempler på at det gjør. Og jeg tror det hjelper på mange måter. Vi har fått stor velstand i Norge. Og filantroper finnes i alle lag av befolkningen – ikke bare blant de rikeste. Dette er ulike mennesker, med ulike interesser, og dermed dekker de nå bredere felter med sine veldedige bidrag. En annen effekt er at når noen går foran, så skaper de en bevissthet rundt en sak, og så kommer bedriftene og staten etterpå.

Trond Mohn

5 mrd. kr 
Bergens rause mann har ligget stabilt på givertoppen i Norge i mange år og slutter aldri å øse av milliardformuen som i stor grad er bygget på familiebedriften og pumpeprodusenten Frank Mohn, som hans far etablerte. Trond Mohns bidrag til ulike formål – gjennom 30 år – har nå godt og vel passert fem milliarder kroner. Forskning, medisinsk utstyr, idrett og tiltak i lokalmiljøet samt Kirkens Bymisjon og Kirkens SOS har vært blant hans prioriterte mottagere. 81-åringen bruker mye tid på sin filantropiske gjerning og sier det gir ham enorm glede å kunne dele av sin rikdom. Han må henge i om han skal vinne den interne konkurransen med søsteren, Marit Mohn, som deler ut penger i stadig større doser til gode formål i Storbritannia.

Hans Rasmus Astrup

5 mrd. kr 
Den nå avdøde skipsmegleren og kunstsamleren Hans Rasmus Astrup viet i 2013 all sin kapital og sine eiendeler til en stiftelse. Forretningsmannens formue var den gang anslått til drøye fem milliarder kroner. Blant eiendelene var skipsmeglerkonsernet Astrup Fearnley, Meraker Brug, et slott i Skottland samt en stor kunstsamling. Formålet til den ideelle Stiftelsen Hans Rasmus Astrup er ene og alene å sørge for fremtidig drift av Astrup Fearnley-museet i Oslo, samt utvikling av kunstsamlingen. Hans Rasmus Astrup gikk bort for tre år siden. Et år senere ble både Meraker Brug og Glenalmond Estate solgt for til sammen nærmere tre milliarder kroner, hvilket gav stiftelsen stor finansiell styrke.

Nicolai Tangen

4,1 mrd. kr 
Oljefond-sjefen ga i 2020 sine eierandeler i hedgefondet AKO Capital, som han grunnla i 2005 og har vært toppsjef og investeringsdirektør for, til den veldedige stiftelsen AKO Foundation. Stiftelsen ble etablert i 2013 av Nicolai Tangen, og har hittil blitt tilført verdier for over 1,1 milliarder pund, cirka 15,5 milliarder kroner med dagens kurs, og har delt ut over 300 millioner pund, cirka 4,1 milliarder kroner, til veldedige formål. AKO Foundation støtter tiltak innen utdannelse, kunst, klimatiltak og psykisk helse for unge. Stiftelsen har blant annet gitt penger til Kunstsilo, London School of Economics, Wharton (der Tangen selv studerte), Courtauld og mange andre utdannelsesinstitusjoner i England, India og Afrika. I tillegg støtter stiftelsen en rekke initiativer over hele verden som skal bekjempe klimaendringene.

Christen Sveaas

3 mrd. kr 
Sveaas regnes som en av de aller største velgjørerne i Norge. Han øser hvert år ut midler til Anders Sveaas’ Almennyttige Fond. Totalt har han gitt over 300 millioner kroner. For fire år siden ble det dessuten kjent at investoren hadde bestemt å gi bort halve kunstsamlingen sin. De rundt 800 kunstverkene ble lagt i Christen Sveaas’ Kunststiftelse, som i dag har en verdi på drøye milliarden. Sveaas har også gitt bort kunst til utenlandske museer verdt ca. 100 millioner kroner, 30 millioner kroner til norske museer, og 180 millioner kroner har han gitt til utdannelsesstipender. I en årrekke har kunstmesén Sveaas også bidratt med over en milliard kroner til drift av Kistefos-Museet, inkludert kunstgaver til museets skulpturpark. Siden 2010 har Sveaas også gitt 50 millioner kroner til humanitære hjelpeprosjekter i Sør-Afrika, han har bidratt med 25 millioner kroner til Redningsselskapet, samt gitt 120 millioner kroner i forskjellige sponsorprosjekter gjennom årene.

Fred Kavli

2,3 mrd. kr 
Historien om Fred Kavli startet i Romsdal. Han utdannet seg til fysiker ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, og utvandret til USA i 1956, der han startet sitt eget firma. Kavlico Corporation ble en av verdens største leverandører av avansert teknologi til luftfart og bilindustri, før Kavli i 2000 solgte det suksessrike selskapet.

Etter salget opprettet norsk-amerikaneren Kavli Foundation. Fondet deler ut forskningspriser innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap på en million dollar annethvert år. Fondet støtter i tillegg et par tyvetalls forskningsinstitutter ved noen av verdens ledende universiteter i USA, Europa og Asia. Det er også inngått partnerskap med Det Norske Videnskaps-Akademi. Nå avdøde Kavlis bidrag skal ha vært på over 200 millioner dollar.

Marit Mohn

1,9 mrd. kr 
Trond Mohns søster er en høyt verdsatt velgjører i England. Gjennom stiftelsen The Mohn Westlake Foundation har hun donert over 1,2 milliarder kroner.

Stiftelsen står bak en rekke initiativer, fra oppfinnerrom der unge og gamle får hjelp til å realisere gode ideer med avansert teknologi og kunnskap, til teater, bolighjelp i London og bedre vilkår for barn i Sør-Afrika. Siden starten har den årlige gaven vært på ti millioner pund årlig. Fra og med i år ble summen økt til 15 millioner pund.

I tillegg har hun gitt bort 650 millioner kroner privat. Den største enkeltsummen som har blitt donert til nå, var da Mohn i 2018 gav 25 millioner pund til bygging av et helsesenter knyttet til universitetet Imperial College London, hvor hun selv har en mastergrad som kjemiingeniør.

For sitt engasjement ble investoren nylig adlet i Buckingham Palace.

Johan H. Andresen

1,5 mrd. 
I tillegg til rause pengegaver til gode formål som Eika-klinikken, Fritt Ukraina, og skolen UWC Red Cross Nordic i Fjaler, har Ferd-eieren vært glødende engasjert og en foregangsmann for sosialt entreprenørskap i Norge siden 2007. Ferd Sosiale Entreprenører har et årlig budsjett på 40–50 millioner kroner, og støtter ti ulike selskaper, fire sosiale impact-fond, hvilket i 2023 resulterte i en målbar effekt på over 83.000 menneskers liv, hvorav 5.000 av disse på livsendrende vis. Dertil kommer Ferd Impact, et forretningsområde som har bidratt med rundt en milliard kroner i 24 investeringer med klimafokus som fornybar energi, hav og urban utvikling/proptec. I tillegg bidrar Ferd med penger til ulike fond og humanitære organisasjoner i Asia og Afrika. Blant investeringene er det norsk-kenyanske prosjektet Naboisho Conservancy i Saruni Basecamp, som har fokus på et truet økosystem, infrastruktur og bærekraftig utvikling, og som kan nevnes har gått fra å ha fire til i dag 60 løver. Johan H. Andresen har brukt nyskapende metoder når han og teamet hans i Ferd har tatt fatt på store samfunnsoppgaver i mange land med en enorm samfunnsmessig gevinst som det er umulig å tallfeste i ytterste konsekvens.

Kjell Inge Røkke

1,42 mrd. kr 
Aker Stadion ble skjenket som en gave fra Røkke med en prislapp på 230 millioner kroner. I tillegg har Røkke fra 2006 til i dag gitt ca. 180 millioner kroner til lokale lag og organisasjoner i Molde-regionen. For hver krone folk kjøper sesongkort for i Molde Fotball, vil Kjell Inge Røkke gjennom TRG gi et tilsvarende beløp til det lokale lag og organisasjon som hver enkelt kortkjøper nominerer. Målet med prosjektet er å gi tilbake til frivillige som gjør en innsats for aktiviteten i lokalmiljøet og øke engasjementet rundt Molde FK. På toppen kommer økonomisk støtte og sponsing av fotballklubben på over 400 millioner kroner siden 1992 fra Røkke og hans selskaper. I tillegg har Røkke gitt filantropisk støtte på cirka 200 millioner kroner til havinitiativer som bidrar til løsninger gjennom virksomheter som REV Ocean, Ocean Data Platform og Plastic REVolution. Rundt 250 millioner kroner er gitt i studentstipender gjennom Aker Scholarship, mer enn 60 millioner kroner til Stiftelsen VI for å gi mennesker med funksjonsnedsettelse like muligheter til å prestere, og mer enn 100 millioner kroner til øvrige formål, inkludert blant annet Molde Håndball og Frisk Asker fotball.

Lærdal-familien

1,35 mrd. kr 
Tore Lærdal og familien er lidenskapelig opptatt av å bruke sin formue og kompetanse til å redde liv ved akutt sykdom, fødsel og ulykker. Gjennom not-for-profit-selskapet Laerdal Global Health og “Laerdal Million Lives Fund” utgjør støtte for å kunne oppnå FNs Bærekrafts mål om 2/3 reduksjon i mødre- og spedbarnsdødeligheten så langt rundt 725 millioner kroner. Lærdal har satt som mål å kunne hjelpe til med å redde en million flere liv hvert år innen 2030, og liker bedre å snakke om impact-investeringer enn filantropi.

Familien støtter videre gjennom et uavhengig Lærdal-fond praktisk rettede forskningsprosjekter innen akuttmedisin. Siden opprettelsen i 1980 utgjør støtte gjennom dette fondet ca. 600 millioner kroner, hvorav halvparten har gått til prosjekter for å redde liv ved fødsel i lavressurs-land.

Familien har også støttet kulturtiltak i Stavanger-regionen med rundt 25 millioner kroner.

Olav Kavli

1,3 mrd. kr 
Kavlifondets historie starter i 1872. Det året kom Olav Kavli til verden. Bare 21 år gammel startet han sin egen matbedrift, og etter mye prøving og feiling kunne han i 1924 presentere verdens første holdbare smøreost, som ble Kavlis gjennombrudd. Bedriften gikk godt og vokste jevnt. Da Olav Kavli døde i 1958 overtok sønnen Knut Kavli virksomheten. I 1962 opprettet han O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond, og gjorde stiftelsen til eier av Kavlis virksomheter. Dette var i tråd med både hans eget og farens ønske om å gjøre en forskjell for andre, og samtidig sikre et langsiktig, varig eierskap. I vedtektene nedfelte han at Kavlifondet skulle dele ut hele overskuddet til gode formål. Siden 1962 har stiftelsen donert 1,3 milliarder kroner. Stiftelsen har i dag to prioriterte tildelingsområder: barn og unges psykiske helse og ansvarlig forbruk og produksjon. Tildelingene ligger på rundt 50–100 millioner kroner pr. år. Om lag 70 prosent av tildelingene gis til land Kavli har virksomhet i, dvs. UK, Norge og Sverige, og 30 prosent går til internasjonale utviklingsprosjekter.

Grieg-familien

1,1 mrd. kr 
Grieg-familien har gjennom stiftelsen Grieg Foundation, som ble opprettet i sin nåværende form i 2002, gitt 1,1 milliarder til prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Grieg Foundation eier 25 prosent av Grieg Gruppen. De siste årene har stiftelsen delt ut rundt 100 millioner pr. år. Hovedformålet er barn og unge, men stiftelsen har også et strategisk fokus på musikk og kultur, medisinsk forskning og helse og klimaprosjekter.

Hans Herman Horn

1,1 mrd. kr 
Da Hans Herman Horn gikk bort I 2020, testamenterte han store deler av sin formue til den allmennyttige stiftelsen Hans Herman Horns stiftelse. “Den som er privilegert, er forpliktet til å gi tilbake”, uttalte han. Stiftelsen er kraftfull og forvalter i dag over en milliard kroner donert fra finansmannen.

Horn-stiftelsen deler årlig ut i størrelsesorden 20–50 millioner kroner til prosjekter innen fire strategiske satsningsområder: Sikkerhet til sjøs, aktiviteter knyttet til ski- og friluftskultur, demokrati og forsvar, samt integrering og forebygging av utenforskap.

De siste årene har stiftelsen blant annet bidratt med 15 millioner til drukningsforebygging gjennom “Flyte”, 25 millioner til Zuccarellostiftelsens arbeid med å forebygge utenforskap gjennom idrettstilbud, 18 millioner til Kirkens Bymisjons projekter Myrsnipa, Robust og Møtestedet, 3 millioner til Friluftsglede, Skiforeningens integreringstiltak, 7 millioner til Roseslottets arbeid for demokrati, 30 millioner til nybygg for Skimuseets 100-årsjubileum og 15 millioner til Fritt Ukraina.

Stiftelsen er opptatt av å samarbeide med andre stiftelser og aktører for å realisere de prioriterte formålene.

Jebsen-familien

800 mill. kr 
Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ble opprettet i 2009 med en gave fra Aud Jebsen og sønnen Hans Peter Jebsen (bildet) på vel 700 millioner kroner. I tillegg har stiftelsen mottatt gaver fra Kristian Gerhard Jebsen Foundation på til sammen 35 millioner dollar. Forvaltningskapitalen var ved utgangen av 2023 på 530 millioner kroner. Summen av tildelinger siden oppstarten i 2009 er på i overkant av 800 millioner kroner til en rekke prosjekter innen medisinsk og maritim forskning, samt kunst og kultur. Hoveddelen går til medisinsk forskning ved 28 medisinske forskningssentre ved norske sykehus og universiteter. Daglig leder i stiftelsen, Nicholas Nunn, sier til Kapital at familien Jebsen er meget stolt over å være delaktig i å fremme verdensledende forskning basert i Norge.

Jens Ulltveit-Moe

800 mill. kr 
Den klimaengasjerte investoren lanserer i slutten av januar Klimastiftelsen Umoe, en nyopprettet stiftelse med en kapital på 800 millioner som over de neste 20 årene skal brukes på klima. I tillegg har Ulltveit-Moe gjennom årene bidratt med midler til Arkitektmuseet i Oslo, Norsk Bremuseum, Vitenfabrikken Jærmuseet, et nytt veksthus i Botanisk Hage på Tøyen i Oslo og Klimahuset, som er en del av Naturhistorisk museum ved UiO.

Olav Thon

600 mill. kr 
Nå avdøde Olav Thon opprettet Olav Thon Stiftelsen i 2013 og overdro via gavebrev samtlige aksjer i Olav Thon Gruppen, verdsatt til 25,4 milliarder kroner til stiftelsen. Dens formål er å utøve et stabilt og langsiktig eierskap i Olav Thon Gruppen og underliggende selskaper langs de hovedlinjer som Thon har lagt til grunn for sin forretningsdrift, for derigjennom også å skape økonomisk grunnlag for at stiftelsen skal kunne utdele midler til allmennyttige formål.

Hvert år kan det deles ut inntil 100 millioner kroner til formål definert i stiftelsens vedtekter. De største tildelingene av pengene går til forskning og undervisning innen de matematisk-naturvitenskapelige og medisinske fagområdene. Thon har tidligere opprettet tre stiftelser som skal fremme naturopplevelser. Eiendomskongen gav i realiteten bort alle verdier til stiftelsen, men summen av donerte bidrag er foreløpig langt lavere enn stiftelsens verdsettelse.

Christian Ringnes

600 mill. kr 
Den eksentriske milliardæren satte i 2016 av 300 millioner kroner i en stiftelse til innkjøp, opparbeiding og drift av skulpturparken i Ekebergåsen i Oslo. Siden har han, via C Ludens Ringnes Stiftelse, donert ytterligere rundt regnet 300 millioner. Mesteparten til Ekebergparken, men også til opprettelsen av en skulpturpark på Harvard Business School og til Langåsparken i Svolvær, samt til Dyrevernalliansen for å bedre dyrevelferden i Norge. Ringnes har også donert en rekke av skulpturene som pryder hovedstaden, for eksempel bronsetigeren på Jernbanetorget i Oslo og påfuglfontenen ved Nationaltheatret. Han har også gitt bidrag til Fritt Ukraina.

Knut og Erna Eng

550 mill. kr 
Forretningsmannen Knut Eng og hans kone Erna gav i år 2000 bort hele formuen sin på 500 millioner kroner til fondet Erna og Knut Engs Barnefond. Den ideelle stiftelsen støtter vanskeligstilte barn i Afrika, og gjennom årene har det blant annet blitt bygget flere skoler ved hjelp av midler gitt fra det gavmilde ekteparet. Målet ved opprettelsen var å gi bort fem millioner kroner hvert år så lenge de to levde. Pengene ble plassert langsiktig, slik at de skulle gi sikker avkastning. Knut Eng fortsatte også å jobbe aktivt som forretningsmann for at formuen skulle øke mest mulig. I 2003 solgte ekteparet dessuten praktgården sin, Rom Gård i Askim, og gav hele summen på 15 millioner kroner til stiftelsen.

Knut og Erna Eng gikk bort i henholdsvis 2019 og 2021. Etter deres død er det rentene av pengene som hvert år deles ut.

Stein Erik Hagen

500 mill. kr 
Gjennom årenes løp har investoren gitt om lag en halv milliard til gode formål, bl.a. penger til medisinsk forskning og utstyr, Skimuseet i Holmenkollen samt støttet et professorat ved Handelshøyskolen BI. Han bidro i tillegg med 20 millioner kroner til nytt kulturhus i Larvik og har de senere år støttet en rekke kulturformål. Orkla-eieren har også donert 100 millioner til prostataforskning, etter at han selv overlevde samme krefttype, samt forskning på den kroniske leversykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC), som sønnen Carl Erik lider av. Canica valgte i tillegg å støtte et forskningsprosjekt på Covid-19 ved Rikshospitalet, og for to år siden ble det donert penger til Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold etter angrepene i tilknytning til utestedene Per På Hjørnet og London Pub i Oslo.

Wilhelmsen-familien

500 mill. kr 
Tom Wilhelmsens Stiftelse ble opprettet i 1965 av Tom Wilhelmsen. Han var sønnesønn av skipsreder Wilhelm Wilhelmsen, som startet rederiet Wilh. Wilhelmsen i 1861.

Tom Wilhelmsen hadde et stort engasjement for unge kunstnere. Dette var hans hjertesak de første årene. Siden har stiftelsen utviklet seg videre og utvidet sitt fokus til å inkludere bredere samfunnsnyttige formål. I dag retter stiftelsen sin støtte mot tre viktige områder: kultur, medisinsk forskning/humanitært arbeid og maritime prosjekter. I tråd med Tom Wilhelmsens maritime arv investerer altså stiftelsen også i prosjekter som støtter det grønne skiftet og bærekraftig utvikling innen maritim sektor.

Stiftelsen styres i dag av Thomas Wilhelmsen, leder av Wilhelmsen-gruppen i femte generasjon. De siste seks årene har stiftelsen delt ut til sammen 350 millioner kroner, og til sammen beløper totale donasjoner seg til rundt regnet 500 millioner kroner.

Smedvig-familien

500 mill. kr 
Stavanger-familien Smedvig gir gjennom stiftelser og stipender årlig store summer til ulike formål. I bedriftens formålsparagraf for tildeling av gaver og sponsormidler står det at Smedvig ønsker å prioritere gaver og sponsormidler spesielt rettet mot barn og unge. Gjennom årene har familien etter all sannsynlighet donert opp mot en halv milliard kroner. Dette tallet er imidlertid høyst uvisst, da familien ikke har ønsket å kommentere.

Blant de som har mottatt penger, finner vi Kirkens Bymisjon, barne- og ungdomsteateret i Stavanger og Stavanger sjøfartsmuseum. Familien står også i spissen for Nora og Torolf Smedvigs fond, Peder Smedvigs Stipendiefond, Jonathan-fondet, Nora Smedvigs Stiftelse og North Star. På toppen kommer et hotell til 110 millioner kroner. I 2015 feiret Smedvig sitt 100-årsjubileum, og familien kunngjorde at de ønsket å gi en gave til Stavanger-regionen. Gaven var et hotell til Universitetet i Stavanger til 110 millioner kroner. Tre år senere sto Ydalir Hotel ferdig.

Ivar Tollefsen

440 mill. kr 
Gjennom prosjektet “A Home for a Home” har boligeiendomsselskapet Heimstaden, hvor Ivar Tollefsen er hovedaksjonær, bidratt med over 35 millioner euro, tilsvarende 440 millioner kroner, i all hovedsak til SOS-barnebyer, men også noe til Amnesty International og andre formål. Prosjektet har støttet 54 programmer i 26 land over hele verden. I tillegg holder eierselskapet Fredensborg gratis kontorlokaler for SOS barnebyer og Amnesty International i Ambassaden.

Gustav Magnar Witzøe

400 mill. kr 
Faren, Gustav Witzøe, er gründer av og konsernsjef i SalMar, et av verdens største lakseoppdrettsselskaper. Sønnen, Gustav Magnar, sitter på 97 prosent av aksjene i familiens toppselskap Kvarv. Den unge arvingen har gitt til kjenne dyp takknemlighet for de mulighetene som laksearven har gitt ham. Bl.a. har han derfor opprettet en egen stiftelse, W Initiative, som skal jobbe for humanitære tiltak rettet mot barn og unge. Foreløpig er det skutt inn 400 millioner kroner i stiftelsen, men ambisjonen er at det skal bli en milliardstiftelse.

Foruten å ta del i familievirksomheten arbeider unge Witzøe også med satsinger og verdiutvikling under en selskapsparaply han har kalt The Forward Project, som skal bidra til å løfte frem unge, kreative talenter med gode ideer.

Ivar S. Løge

400 mill. kr 
Løge har tjent en formue på bl.a. postordreforretningen Select. I 2007 pløyet han cirka 220 millioner kroner av den inn i Ivar S. Løges stiftelse. Siden har forretningsmannen gjort det stort som aksjeinvestor, og fortsetter å øse av sine midler til stiftelsen.

Stiftelsen støtter i all hovedsak endringsprosjekter i vanskeligstilte utviklingsland,og har i dag en forvaltningskapital på ca. 400 millioner kroner. Det er donert 65 millioner kroner hittil – de siste årene med hovedfokus på utdannelse av kvinner i Etiopia. Jobbskaping, yrkesutdannelse og barnehager har vært blant satsingsområdene. I høst bevilget stiftelsen dessuten to millioner kroner til Fritt Ukraina og tre millioner kroner til Sunnaasstiftelsen.

Det vesentlige av donasjonene har skjedd i samarbeid med Partnership for Change. Løge forteller til Kapital at han har valgt Afrika som hovedsatsingsområde fordi han føler at behovene er større der enn i Europa, og fordi han kan få gjort mer for pengene der.

Petter Stordalen

280 mill. kr  
Strawberry rapporterer på tre bunnlinjer, der resultater innen samfunnsansvar og miljø sidestilles med de økonomiske resultatene. Konsernet har prosjektet Rätt kurva, som gir jobb til familier som står i faresonen for å havne i gjengkriminelle miljøer i Sverige. Strawberry har også samarbeid med blant andre Guttas Campus, OsloKollega, Ringer i Vannet, Samhall og Jobbentrén, og har støttet EAT siden oppstarten. Hotellselskapet har vært hovedpartner for Pride i Norden, og i 2018 innledet de et samarbeid med Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i Norge og Rådgivningsbyrån for asylsökande och flyktingar i Sverige, for å gi rådgivning og juridisk bistand til medarbeidere som risikerer utsending fra Norden. Hotellene har også egne lokale initiativer, som inngår i prosjektet WeCare Local, hvor de selv velger lokale formål og organisasjoner de hjelper.

Jørn Lyseggen

230 mill. kr 
Gründeren bak medieovervåkningsselskapet Meltwater Group etablerte i 2007 stiftelsen Meltwater Foundation. Året etter åpnet Meltwater Entrepreneurial School of Technology (MEST) i Ghanas hovedstad Accra. Her tilbys en toårig skole for utvikling av entreprenører innen software. Med en god gründeridé kan studentene dessuten få med seg en startkapital i form av stipend etter endt utdannelse. Målet med programmet er å lære MEST-studentene ferdighetene som kreves for å starte opp globale gjennombruddsselskaper, slik at de kan skape arbeidsplasser og velstand lokalt for å stimulere den afrikanske økonomien.

Gjennom Meltwater Group har Lyseggen bundet seg til å betale 20 millioner dollar, tilnærmet 230 millioner kroner med dagens dollarkurs, for å finansiere skolen.

John Fredriksen

150 mill. kr 
Fredriksen har i flere omganger gitt penger til Rikshospitalet og Radiumhospitalet, og ble berømt for sin donasjon av 50 millioner kroner forseglet på en serviett fra Theatercaféen. Han har blant annet bidratt til innkjøp av en avansert operasjonsrobot for kreft. De seneste årene har også døtrene engasjert seg. Blant annet i Fredriksen-samarbeidet med Nasjonalmuseet i Oslo, som innebærer etablering av “en unik kunstsamling med fokus på samtidskunst og moderne kunst, flere utstillinger i Lyshallen og et forskningsprogram”. Summen av alle Fredriksens donasjoner er ikke kjent, men det er i alle fall snakk om drøye 150 millioner kroner de senere år.