– Folk bør få bestemme mer over egen økonomi
Stein Erik Hagen mener Ola og Kari Nordmann i større grad burde bestemme over egen lommebok. – Jeg støtter å redusere skattene, og særlig inntektsskatten, sier han.


Orkla-eier og mangemilliardær Stein Erik Hagen var en av de fremmøtte under NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum onsdag. I forkant av konferansen har boken «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte skapt stort engasjement blant næringslivstopper.
– Har du lest boken?
– Jeg har fått flere eksemplarer i gave og har så vidt begynt å lese. Jeg hørte også en tre timers podcast om boken, som var veldig interessant, sier Stein Erik Hagen.
– Hva synes du om boken og diskusjonen rundt den?
– Jeg synes boken er spennende og budskapet den formidler er interessant. Det er absolutt verdt å se nærmere på.
– En av grafene som har fått mye oppmerksomhet, viser at staten er blitt veldig rik de siste 20 årene, mens norske borgere ikke har bygd opp like store private formuer som svenskene. Hva tenker du om det?
– Det er noe å tenke på, for å si det sånn. I Sverige har man en relativt fattig stat, men en veldig rik befolkning. I Norge er det omvendt. Det er kanskje for sent å endre på dette nå, men det er en interessant observasjon, sier Hagen.
Folk må få bestemme selv
– Det er vel ingen hemmelighet at du støtter at private formuer skal vokse, og at staten bør ha mindre skatteinntekter?
– Jeg mener at folk bør få bestemme mer over egen økonomi, i stedet for at politikerne styrer alt vi bruker pengene våre på. Jeg støtter å redusere skattene, og særlig inntektsskatten, slik at folk selv kan velge hvordan de vil disponere inntektene sine.
– Det har også vært snakk om en tilkarringskultur i næringslivet, hvor flere søker statlig støtte. Tenker du at dette er blitt mer utbredt?
– Jeg kan ikke si så mye om det selv, men jeg leser jo om det. Vi bør være forsiktige med en slik utvikling.
Nekter Orkla-salg
– Planlegger dere å selge alt i Orkla?
– Nei.
– Hvor mye vil dere beholde?
– Vi vil beholde det vi har.
– Dere har planer om børsnotering i India. Blir det ikke solgt ut en del der?
– Det kan jeg ikke kommentere noe mer på enn det vi allerede har kommunisert, sier Hagen.
For lite kapital
Ferd-eier Johan H. Andresen var også på plass under årskonferansen. Han har ikke lest boken «Landet som ble for rikt» selv, men har mange tanker om Norges utvikling.
– Norske husholdninger bruker nok mye av inntektene sine på bolig, hytter, reiser og et relativt høyt forbruk. Jeg tror det stemmer, som det påpekes, at mange stoler på at staten vil ta vare på dem senere i livet. Men at det er for lite privat kapital totalt sett i Norge, har vært en realitet så lenge jeg kan huske, sier han.
Andresen peker på en viktig utfordring.
– Det handler ikke bare om at det er lite kapital, men at det er for lite investerbar kapital. Det vil si kapital som kan brukes til å eskalere nye bedrifter og næringer, slik at de ikke blir solgt for tidlig. Dette har vært et problem i flere tiår, sier han.
– Ikke nødvendigvis negativt
– Er det dumt av nordmenn å stole på staten når det gjelder pensjon?
– Jeg tror mange har egne ordninger i tillegg, men mange ser også på boligen sin som en sparekasse. Det er fornuftig å ha annen sparing også, for å si det forsiktig.
– Hva tenker du om tilkarringskulturen i næringslivet, der mange søker statlig støtte for oppstart og forretningsutvikling?
– Det å søke støtteordninger som er politisk bredt fundert, er ikke nødvendigvis negativt, særlig ikke hvis konkurrentene også gjør det, og kanskje til og med er utenlandske. Men om denne logikken holder hele veien, er jeg mer usikker på.
Når det gjelder statens rolle som kapitalforvalter, er Andresen tydelig.
– Staten er ikke nødvendigvis best til å finne vinnerne i bedriftsjungelen. Men det har heller aldri vært meningen. Staten må delegere beslutningsmyndighet til kompetente organisasjoner og personer. Det er slik systemet fungerer.
Konkursbølgen har allerede startet
– Hvordan ser du på handelsnæringen inn i 2025?
– Mange undervurderer hvor krevende det har vært å hente inn marginene som forsvant under pandemien, på grunn av forstyrrelser i varekjedene. Det overforbruket og kostnadspåslaget som oppsto i denne perioden, er noe vi fortsatt jobber med å justere.
Han påpeker at handelsnæringen vil møte utfordringer i flere år fremover.
– Vi må kutte kostnader, og det vil prege handelen i minst et par år til. Når man ser på utviklingen fra 2017 og gjennom pandemiårene, ser man tydelig en topp som ikke skulle vært der.
– Tror du dette vil utløse en konkursbølge?
– Den har allerede startet, særlig innen byggenæringen. I Mestergruppen, som vi er store eiere i, har vi allerede kjøpt opp flere konkursbo. Dette er en naturlig del av næringslivet. Pandemien var spesiell fordi den var global, men ellers er konkurser en del av det normale.
