– Som 1930-tallet på ny

Årets første medlemsundersøkelse blant NHO-bedriftene viser en liten bedring, men sjeføkonom Øystein Dørum er svært bekymret før Trump tar over.

PublisertPubl. 10. jan. 2025 10:01 | OppdatertOppd. 10. jan. 2025 14:44
Article lead
HALVOPTIMISTISKE BEDRIFTER: Men sjeføkonom Øystein Dørum (t.v.) advarer om dype og varige problemer som følge av Donald Trumps politikk. Her sammen med NHO-sjef Ole Erik Almlid. Foto: Iván Kverme

– Selv om det er lysning å spore i tallene, er stemningen i NHO-bedriftene fortsatt best karakterisert som lunken og avventende, mener sjeføkonom Øystein Dørum om resultatene i NHOs første medlemsundersøkelse i 2025.

Han mener fortsatt høy kostnadsvekst, svak etterspørsel i mange bransjer og Donald Trump på vei inn i presidentstolen i USA gir gode grunner til å være avventende.

– Våre medlemsbedrifter er i hovedsak små og hjemmerettede bedrifter. For deres del er konsekvensene av Trumps politikk mer en risikofaktor enn den største faren de står overfor, sier Dørum.

Han tror at bedriftene som sliter mest vil peke på kostnader, utsatte eller uteblitte rentekutt eller sviktende etterspørsel som de største problemene.

– Men nasjonen bør frykte hva Trump kan finne på, særlig i handelspolitikken. Det vil treffe bedriftene indirekte via andre forhold, tror Dørum.

– Lange renter trekker opp på frykt for høyere inflasjon. Innenrikspolitikken, med videreført skattelette uten inndekning, og handelspolitikken, med toll, trekker i den retningen. 

Tror på Trump-trusler

– Er du selv bekymret over Trump-konsekvensene?

– Ja. Dette er så fundamentalt, strukturelt og langsiktig. Om vi får to rentekutt i stedet for tre i år, så vil det på marginen svekke omsetningen og inntjeningen og utsette det ventede omslaget, men det vil altså bare være en utsettelse. Hvis vi får en mer proteksjonistisk verden, så tar det år å nøste seg ut av det.

– Så du ser ikke på Trumps utspill som trusler og forhandlingskort?

– Forrige gang trodde man ikke Trump ville bli valgt og man trodde ikke han ville gjennomføre det han varslet. I 2018 var USA i handelskrig med Kina, noe Joe Biden har videreført. IRA er et skritt videre, starter Dørum.

– Samtidig var det noen forhandlinger og justeringer, og det må vi regne med nå også. Å innføre en toll på 25 prosent på naboene Mexico og Canada vil ramme så mange bedrifter i USA at vi må regne med betydelig motstand. Men gitt det som skjedde sist, er det vanskelig å legge til grunn at det ikke vil skje noe også nå.

– 1930-tallet på ny

Dørum viser til at andre land vil svare på økt toll.

– Da har vi 1930-tallet på ny. USA innførte tollbarrierer mot Europa, og Europa svarte med samme mynt. På tre år ble global handel redusert med to tredjedeler!

Dørum understreker samtidig at utslagene vil måtte bli langt mindre denne gangen, med langt flere handelsaktører.

Svakt optimistiske

Tallene viser likevel at 30 prosent av bedriftene tror 2025 blir bedre enn 2024, mens 20 prosent tror det blir verre i år. Halvparten av bedriftene tror på omtrent ingen endring.

Størst overvekt av optimister er det i Abelia, NHO Reiseliv og Norsk Industri. Byggenæringen og helsebedriftene domineres fortsatt av pessimister.

Bedriftene er også målt på den siste månedens utvikling og endring i utsiktene. Der 16 prosent venter bedring kommende halvår, venter 19 prosent forverring. Overvekten av pessimister er samtidig noe mindre enn i desembermålingen.

I vurderingen av nåsituasjonen har overvekten av optimister gått fra 2 til 6 prosent fra desembermålingen. Bare byggenæringen er nå netto pessimister.

Rogaland, Troms og Finnmark har den beste situasjonen. Østfold, Agder, Vestfold og Telemark har det verst.

Andelen bedrifter som foretar grønne investeringer er dønn stabil fra 2023, gjennom 2024 og inn i 2025. En femtedel (21 prosent) av bedriftene foretar investeringer i blant annet produksjon av fornybar energi, CO2-reduksjon, lavkarbonteknologi og ENØK-tiltak.

Viktigste grunn til at bedriftene ikke investerer mer grønt er at det ikke er lønnsomt, viser undersøkelsen.