Finansavisen har bedt 24 eksperter spå boligprisutviklingen for 2025. I Norge spås det en oppgang fra 5 til 12 prosent.
I Oslo er derimot anslagene enda mer optimistiske:
Her spås det fra 6 til 15 prosent prisvekst, hvor majoriteten av dem altså legger seg i den øvre enden av skalaen.
Ekspertenes gjennomsnittsspådom ligger på hele 10,75 prosent i Oslo. Mediananslaget ender på 10 prosent.
Her kan du se ekspertenes forsøk på å se inn i spåkula for boligmarkedet 2025 i hovedstaden:
Christoffer Askjer, adm. direktør i Sem&Johnsen er den mest positive av ekspertene.
Han anslår en prisvekst på hele 15 prosent i Oslo.
Hvorfor: Vi vil trolig se starten på den faktiske effekten av rekordlav boligbygging, og vi får derfor ut over året et begrenset utbud. Effekten vil tilta og være særlig tydelig andre halvår. Etterspørselssiden vil være sterk, primært drevet av utsatt boligbyttebehov gjennom dyrtid og urolige år samt forventninger om reduserte renter og en mer forutsigbar økonomi.
Trendene materialiserer seg først i Oslo, og gir også sterkere utslag. Vi tror at boligåret kommer til å være hektisk, preget av økende priser og reduserte lagre, for ikke å snakke om høyere omsetningshastighet.
Det blir et hektisk år, men det er først i 2026 at det «smeller», tror han.
DEN MEST OPTIMISTISKE: Christoffer Askjer har de høyeste spådommene av samtlige, med anslag på 12 og 15 prosent oppgang i Norge og Oslo. Foto: Jørgen Hyvang
Mathis Grimstad, styreleder i NHO Byggenæringen Eiendom:
12 prosent
Hvorfor: Forutsetningen for spådommene, er at renten kommer ned, selv om det lar vente på seg.
I Oslo er kjøpekraften sterkere, samtidig som underdekningen av boliger er enorm. I det siste har vi også sett at det er vedtatt flere prosjekter med en endret leilighetsnorm med flere mindre boliger. Dette vil gjøre det enklere for folk flest å kjøpe bolig samtidig som boligprisen pr. kvadratmeter går opp.
FLERE SMÅ: Mathis Grimstad vant Boligtempen 2023. For 2025 spår han at flere mindre boliger, grunnet lemping i leilighetsnormen, vil kunne gi økte kvadratmeterpriser i Oslo - som vil ha en betydelig sterkere vekst enn resten av landet. Foto: Øivind Ekås
Karine Alsvik, makroøkonom i Handelsbanken:
14 prosent
Hvorfor: I tillegg til lavere renter og høy lønnsvekst, vil det i Oslo være et mer alvorlig boligunderskudd. På grunn av historisk lav boligbygging vil tilbudssiden være tilnærmet konstant og økt etterspørsel – også her som følge av lavere renter, fortsatt høy lønnsvekst, og mildere krav til egenkapital – vil slå rett ut i høyere priser.
POSITIV: Karine Alsvik er den tredje mest optimistiske på landsbasis, og den nest mest positive vedrørende Oslo-prisene. Foto: Are Haram
Hilde Vatne, adm. direktør i JM Norge:
13 prosent
Hvorfor: Lavt tilbud av nye boliger i Oslo gir press i bruktboligmarkedet. Etterspørselen etter boliger av passende størrelse er mye større enn tilbudet. De små boligene kommer til å øke mest i pris.
FREMTIDSOPTIMISME: Hilde Vatne trekker frem at faktorer som rentenedgang, lav arbeidsledighet og et eventuelt regjeringsskifte gir fremtidsoptimisme. Foto: Iván Kverme
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen:
10 prosent
Hvorfor: I Oslo vil prisene nok en stige gang mest for leiligheter. Her er det også en geografisk differensiering med større vekst på vestkanten enn på østsiden av byen, som jo plages av stadig større sosiale utfordringer.
Halvparten av befolkningsveksten i Norge er i fylker som omkranser Oslofjorden. Det å investere i hovedstadsområdet ansees å være en trygg, langsiktig investering.
ØST MOT VEST: Jan Ludvig Andreassen tror Oslo vest vil ha en høyere prisvekst enn på østsiden av byen. Foto: Eivind Yggeseth
Erling Røed Larsen, professor OsloMet, leder av Housing Lab:
10 prosent
Hvorfor: Etterspørselen øker mer enn tilbudet. Faktorer som tre rentekutt, realinntektsøkning, nedjustering av egenkapitalkrav samt lav nybygging grunnet framtidsusikkerhet og generelt høye kostnader er forklaringen. Det er stor latent etterspørsel etter å bo i storbyer, med lav nybygging grunnet for få sentrale, byggeklare tomter.
MER TRO PÅ OSLO: Erling Røed Larsen spår at prisene i Norge stiger fem prosent, og dobbelt så mye i Oslo. Foto: Are Haram
Jørn Are Skjelvan, daglig leder i Kvaler:
11 prosent
Hvorfor: Færrest nybygg tilført markedet kombinert med høyest befolkningsvekst, vil gjøre Oslo til en vekstvinner i bruktboligmarkedet. Prisforskjellene mellom by og bygd vil øke. Oslo har større andel singelhusholdninger og andel leiligheter av totalmarkedet (9 av 10 boliger er leiligheter) sammenlignet med andre steder i Norge.
ØKTE FORSKJELLER: Jørn Are Skjelvan tror prisforskjellene mellom by og bygd vil øke. Foto: Knut Neerland
Andreas Benedictow, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse:
8 prosent
Hvorfor: Spådommen skyldes en kombinasjon av høy lønnsvekst, høy befolkningsvekst, lavere renter og at det bygges for få boliger. Tilbudssiden er ekstra svak i hovedstaden, derfor tror vi at Oslo får en utvikling som er to prosentpoeng sterkere enn på landsbasis.
LITT STERKERE I OSLO: Andreas Benedictow fremhever at tilbudssiden er ekstra svak i hovedstaden, og at Oslo dermed vil få en utviklingen som er to prosentpoeng sterkere enn på landsbasis. Foto: Iván Kverme
Henning Lauridsen, adm. direktør i Eiendom Norge:
12 prosent
Hvorfor: I Oslo blir effekten av rentenedsettelsen enda større. Lettelsen i egenkapitalkravet i utlånsforskriften får imidlertid mindre betydning i Oslo. Denne har først og fremst rammet førstegangskjøpere, men høyt prisnivå i Oslo gjør at det uansett er for dyrt for de fleste av dem.
TOSIFRET: Henning Lauridsen spår tosifret vekst både i Norge og i Oslo, med anslag på henholdsvis 10 og 12 prosent. Foto: Iván Kverme
Grethe Meier, adm. direktør i Privatmegleren:
13 prosent
Hvorfor: Oslo er alltid det stedet hvor prisendringene slår ut først om det enten er opp eller ned. Når vi forventer sterk vekst i boligprisene for landet i år, vil det normalt slå ut først i Oslo. I tillegg er boligprisene betydelig høyere i Oslo enn i resten av landet, og derfor vil også en rentenedgang slå mer ut for de som har belånte boliger i Oslo.
SAUEFLOKK: Grethe Meier kaller nordmenns handlingsmønster i boligmarkedet for saueflokkmentalitet. Foto: Iván Kverme
Sara Midtgaard, senior makro- og valutastrateg i Nordea Markets:
12,2 prosent
Hvorfor: Rentekutt pleier som regel å påvirke boligprisene mest i Oslo, mens inntektseffekten er noe svakere i Oslo enn for Norge. Det betyr at boligprisveksten i Oslo vil avhenge i stor grad av hvor mange rentekutt Norges Bank faktisk gjennomfører. Lettelsene i utlånsforskriften tror vi vil ha sterkest effekt på boligprisene i Oslo.
GLAD I KALKULATOREN: Senior makro- og rentestrateg Sara Midtgaard spår boligprisene helt ned på desimalnivå. Foto: Iván Kverme
Daniel K. Siraj, adm. direktør i OBOS:
10 prosent
Hvorfor: I Oslo vil et ekstra stort boligunderskudd og at rentekutt virke mer prisdrivende som følge av høye priser og høy gjeld, gjøre at prisveksten blir sterkere enn for landet samlet.
BRUKER MYE AV INNTEKTEN: Daniel K. Siraj påpeker at boliglånsrenten vil være høye selv om det kommer noe ned. Husholdningene må derfor fortsatt bruke en stor andel av disponibel inntekt på renter og avdrag. Likevel spår han prisene opp 8 og 10 prosent. Foto: Jørgen Hyvang
Kari Due-Andresen, adm. direktør i Akershus Eiendom:
10 prosent
Hvorfor: Lavere rente, en svak tilbudsside i nyboligmarkedet og lettelser i boliglånsforskriften vil bidra til enda høyere prisvekst i bruktboligmarkedet til neste år. I Oslo, hvor misforholdet mellom tilbud og etterspørsel er enda skjevere, vil boligprisene trolig presses enda mer opp.
BRUKTBOLIGMARKEDET: Kari Due-Andresen fremhever at mange har sett til bruktboligmarkedet i 2024, hvilket har bidratt til høyere etterspørsel. Foto: Iván Kverme
Are Oust, boligforsker, NTNU:
10 prosent
Hvorfor: Fundamentale faktorer som underliggende etterspørselsvekst, lav ferdigstilling av nye boliger, forventing om et godt lønnsoppgjør og noe lavere rente trekker alle i retning av høyere boligpriser. Jokeren er likevel psykologi. En forventning om boligprisvekst, gir typisk hastverk, høyere etterspørsel og høyere boligprisvekst. I motsatt retning trekker de allerede høye boutgiftene.
Hastverket med å bli boligeier føles nok også større i Oslo enn i resten av landet.
LIKT: Are Oust spår en helt lik, dog sterk, prisvekst i Norge og Oslo. Foto: NTNU
Carl Erik Krefting, eier av Carucel Eiendom:
10 prosent
Hvorfor: Årsaken til at prisene skal stige såpass, er altfor lav boligbygging, nye boligforskrifter og trolig en lavere rente. Presset og mangelen på nye boliger er enda større i Oslo enn på landsbasis. Dermed blir prisøkningen noe større her.
OPP: Carl Erik Krefting trekker frem altfor lav boligbygging, nye boligforskrifter og trolig en lavere rente som begrunnelser for hvorfor han mener prisene skal opp i 2025. Foto: Iván Kverme
Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret:
10 prosent
Hvorfor: Hoveddriverne forventes å være økt etterspørsel fra rentekutt, reallønnsvekst og et fremdeles stabilt arbeidsmarked selv om ledigheten vil øke litt gjennom neste år. Tilbudssiden vil være svært lav og tilførselen av nye boliger forventes å ligge under det demografiske boligbehovet de neste årene. Fremdeles høye byggekostnader gir høye nyboligpriser og påvirker også bruktboligprisene indirekte. Endringen i egenkapitalkravet vil bidra til ytterligere prispress.
Samtidig vil utlånsforskriften hindre sterkere prisvekst enn dette. Lånetak på fem ganger inntekt og stresstesten vil legge et øvre tak for hvor mye prisvekst som er mulig. Til tross for at vi forventer tre-fire rentekutt i året som kommer, vil rentenivået fremdeles være relativt høyt gjennom året og også hindre en sterkere prisvekst enn dette.
HOVEDDRIVERNE: Nejra Macic tror økt etterspørsel fra rentekutt, reallønnsvekst, et fremdeles stabilt arbeidsmarked og en lav tilbudsside vil bidra til prispress. Foto: Iván Kverme
Sverre Molvik, adm. direktør i Selvaag Bolig:
11 prosent
Hvorfor: I Oslo bygges det altfor lite, og når renten skal ned, er det duket for kraftig prisoppgang. Det blir kraftigst prisvekst i Oslo på grunn av en lav tilbudsside. Prosentvis blir prisveksten nesten like høy i øvrige deler av landet, fordi økningen skjer fra et lavere prisnivå.
FRA ET LAVERE PRISNIVÅ: Sverre Molvik tror den prosentvise prisveksten blir nesten like høy i øvre deler av landet som i Oslo, fordi økningen skjer fra et lavere prisnivå. Foto: Iván Kverme
Baard Schumann, leder av Unions boligutviklingsfond:
12 prosent
Hvorfor: Oslo-prisene går opp enda mer enn i Norge, fordi ingen setter boligbygging høyest. «Alle» ønsker flere boliger, men ingen prioriterer det foran «kvalitet» og klager fra naboer. De minste leilighetene vil dra prisene opp fordi det er de folk flest har lånerammer til. Rammer de vil bruke til maks!
MAKSEKULTUREN BESTÅR: Baard Schumann tror folk vil makse lånerammene for å få kjøpt de minste leilighetene i Oslo. Foto: Ivan Kverme
Martine Røisland-Leween, daglig leder i Røisland&Co:
9,5 prosent
Hvorfor: Oslo har et alvorlig problem på grunn av lavt nyboligsalg siden sommeren 2022 – og derav et svært lavt antall nye ferdigstilte boliger de neste årene. Konsekvensen av dette blir færre som skal selge sin bruktbolig og langt færre som skal videreselge en nybygget leilighet.
SVAKERE FOR FAMILIEBOLIGER: Martine Røisland mener sentraliseringen og dermed leiligheter i lavere prisklasser vil gå sterkt, mens familieboliger vil utvikle seg svakere, dog fortsatt på plussiden. Foto: Jørgen Hyvang
Terje Tinholt, daglig leder og eier av Tinholt Eiendomsmegling:
13,5 prosent
Hvorfor: Rente og fremtidstroen er tilbake, i kombinasjon med altfor lite nye boliger presses markedet mer opp enn normalt. Oslo vil trende litt over Norge, gitt at vi får rentekutt i mars, mai og august. Altfor mange har satt satt seg på gjerdet i markedet over over 20 millioner – der kommer det en rekyl utover våren.
REKYL OVER 20 MILL.: Terje Tinholt mener altfor mange har satt seg på gjerdet i markedet over 20 millioner, men at det vil komme en rekyl i dette prissegmentet utover våren. Foto: Iván Kverme
Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank:
8 prosent
Hvorfor: En kombinasjon av god etterspørsel og noe dempet tilbud bidrar til god vekst i boligprisene. Etterspørselen løftes av lav arbeidsledighet, reallønnsvekst, befolkningsvekst, utsikter til lavere rente og lavere egenkapitalkrav. Tilbudet (målt som antall usolgte boliger) var høyt for et år siden, men har kommet tilbake til mer normale nivåer nå. Kombinert med lav boligbygging demper dette tilbudssiden.
Jeg er veldig spent på om det etter hvert synker inn at den nye normalen for styringsrenten er en del høyere enn hva den var for noen år siden. Jeg tror det vil bidra til at prisene ikke øker enda mer.
I Oslo er faktorene de samme som nevnt over, men med enda litt mer etterspørsel og lavere tilbud.
LAGERET SYNKER: Kyrre M. Knudsen sier antall usolgte boliger var høyt for et år siden, men at dette har kommet tilbake til mer normale nivåer nå. Foto: SpareBank 1 SR-Bank
Mari O. Mamre, boligforsker OsloMet:
9,5 prosent
Hvorfor: Jeg tror befolkningsveksten, lite nybygg, og knappheten på leieboliger blir viktig for boligmarkedet, spesielt i de store byene. Krisene i leiemarkedet og nybygg forplanter seg til bruktboligmarkedet og bidrar til økt press.
UNDER MIDTEN: Selv om Mari O. Mamre tror prisene stiger 9,5 prosent i Oslo, er hun under midten av feltet sammenlignet med de andre ekspertene. Foto: Håkon Løtveit