700 millioner i tap for Frontline-shortere

Shorterne satset nær 2,5 milliarder kroner på kursfall i Frontline, men i løpet av tre uker har aksjen fått en kjemperekyl.

Publisert 12. jan. 2025 16:38
Article lead
HEVN: John Fredriksens tankrederi har tatt «hevn» etter å ha blitt omsvermet av shortere. FOTO: Thomas Bjørnflaten

Frontline-aksjen har gjort et solid comeback etter høstens store kursras. I løpet av kun tre uker har aksjekursen steget 30 prosent.

Små tegn til bedring i et ellers elendig tankmarked fyrte opp kursen 11,4 prosent i ukens siste handelsdag. 

Short-favoritt

Gjennom høsten har John Fredriksens tankrederi vært en populær aksje å shorte blant investorer. Peter Hermanrud avslørte i «Aksjepodden» i november at han var blant de som spekulerte i kursfall, riktignok også i andre shippingaksjer. 

Faktisk har Frontline vært blant Oslo Børs aller mest shortede aksjer. Da tankmarkedet ikke viste tegn til bedring i sommer, begynte shortandelen i selskapet å øke fra nivåer på 1 prosent.

Gjennom høsten kollapset Frontline-kursen og shortandelen økte og økte, helt opp til 7,2 prosent i desember. I løpet av denne perioden falt aksjekursen fra rundt 260 kroner til 150 kroner på sitt laveste. 

BLANT SHORTERNE: Investor Peter Hermanrud. FOTO: Iván Kverme

Tap og reduserte gevinster

Nå handles aksjen til 196 kroner, en oppgang på 46 kroner pr. aksje siden midten av desember. Det vil si at shorterne siden da har tapt rundt 700 millioner kroner. I tillegg har shorterne fått et utbytte på nær 4 kroner pr. aksje i fleisen, som de måtte betale til de respektive eierne av aksjene de lånte fra. 

Noe av disse rundt 700 millionene er regelrett tap, men noe er bare reduserte gevinster. Utviklingen i shortandelen gjennom høsten tyder på at omtrent halvparten av shortposisjonene fortsatt har gevinst, men at mye av gevinsten nå er borte. Hermanruds gevinst er sterk redusert, med mindre han allerede har dekket inn shortposisjonen.

– Ingen kommentar, sier Hermanrud. 

Omtrent halvparten av posisjonene ble satt fra tredje uken i november til midten av desember, da kursen var lavere enn nå. I løpet av denne perioden steg andelen av aksjene som var lånt ut til shorthandel fra 3,7 prosent til 7,2 prosent. Disse posisjonene sitter nå med tap. 

Fikk rett

«Kommer det gode nyheter kan det få store utslag i aksjen», sa Nordeas investeringsdirektør Robert Næss da aksjen var nær bunnen i desember.

Næss fikk rett. I etterkant har nyheter rundt sanksjoner, og nå ørliten oppgang i tankratene, gitt store utslag i aksjen.

LITEN BEDRING: Et håp om bedre tider har preget Frontline-aksjen de seneste dagene. FOTO: Frontline

Shorterne øker igjen

Da rekylen startet i årets siste handelsdager på Oslo Børs, begynte også shorterne å dekke inn posisjonene, slik at shortandelen falt til under 5 prosent. Inndekning av shortposisjoner bidro til å løfte aksjekursen. 

Nå som aksjen har steget såpass mye på kort tid, uten noen betydelig bedring i tankmarkedet, er trolig grunnen til at shortposisjonene har økt igjen. Ifølge S&P Global Market Intelligence avsluttet uken med en shortandel på 6,5 prosent – nær det høyeste nivået noensinne. 

SEB-analytiker Jon Nikolai Skåland, som sammen med Frederik Ness var de eneste analytikerne som klarte å forutse høstens kursfall, opererer fortsatt med et kursmål på 150 kroner og anbefaler sine kunder å selge aksjen. 

Nedsiden til kursmålet er nå 21 prosent. Oppsiden til det gjennomsnittlige kursmålet blant alle Frontline-analytikerne er på 40 prosent.