– Jeg spurte datteren min om hun visste hvor bortskjemt hun var som hadde fått et hus på 500 kvadratmeter. Har du hørt meg klage? svarte hun da.

Sitatet over tilhører Jens Rugseth. Teknologigründeren pakket sakene sine og satte kursen mot Sveits for drøyt to år siden. Før han og kona flyttet, overførte de boligen, samt flere hytter, som forskudd på arv til sine voksne barn.

– Hvorfor ikke selge i stedet?

– Da vi flyttet i november 2022, var alle opptatt av hva flybilletten til Sveits kostet, ikke hva man kunne få av dyre boliger i Oslo. Dét sagt var planen å overføre hele tiden. Til syvende og sist ville ungene ha endt opp med disse pengene uansett, så de kunne like gjerne få det uten å selge og så måtte betale skatt. Flere meglere ringte og sa at de hadde kjøpere til huset, men det var til priser som var totalt uinteressante for oss, sier investoren.

Rugseth er langt fra alene om å se den norske skattepolitikken i bakspeilet. I forbindelse med Kapitals liste over Norges 400 rikeste ble det i fjor høst klart at 64 av personene på listen sto oppført med utenlandsk adresse. For disse har flyttingen medført en rekke praktiske utfordringer, ikke minst knyttet til boligene i gamlelandet. Tommelfingerregelen i det norske regelverket er at man ikke kan disponere bolig i Norge, hverken eid eller leiet, de tre første årene etter at man flytter ut. 

Det er likevel ikke gitt at det er nødvendig å selge.

Kapital har kartlagt hva norske skatteflyktninger har gjort med boligene sine her hjemme i forbindelse med utflyttingen, og ser at rikingene har tydd til mange ulike løsninger. Endel står fortsatt som eiere privat, andre har valgt å selge i markedet, mens noen har solgt til egne selskaper. 

Ganske mange har også gitt bort boligene i et gavedryss nærmest uten sidestykke: Kartleggingen viser at boliger verdt minst halvannen milliard kroner er overført som gaver til ekskoner, voksne barn og annen familie i forbindelse med flyttebølgen til Sveits.

– Personforfølgelse

Eiendomsgründer Borger Borgenhaug var tidligere innehaver av en eksklusiv Tjuvholmen-leilighet med den velklingende adressen Kavringen brygge 3, som blant andre også huser oljefondssjef Nicolai Tangen og rederarving Alexander Sunde. Han forteller at denne nå er solgt unna. Om den er overdratt til familie eller solgt i markedet, ønsker han ikke å kommentere, men Kapital har grunn til å tro at den kan ha blitt overtatt av nærstående. Dette fordi den ikke er tinglyst på ny eier. Å la være å tinglyse gjøres vanligvis om man ønsker å unngå å betale dokumentavgift.

 I tillegg opplyser Borgenhaug at han har kvittet seg med en leilighet i Bergen, men “beholdt det jeg har lov til å beholde”. Skjønt, nøyaktig hva som er tillatt synes han er vanskelig å få noe klart grep om.

– Hva som er lov og ikke tror jeg de færreste av oss har helt klart for oss. Derfor har jeg valgt å selge kanskje mer enn pålagt, for å være på den sikre siden, sier milliardæren.

I likhet med Rugseth har Borgenhaug flyttet til Luzern, og generelt mener han at det er “veldig uklare meldinger som sendes” rundt hva som faktisk er påkrevd.

– Hva legger du i det?

– Vi som har flyttet, har fått veldig mye forskjellig informasjon. Derfor er det veldig ulik forståelse av regelverket. Selv flyttet jeg ganske tidlig, og veien blir litt til mens man går. Om det er lov til å eie bolig i Norge eller ikke, vet man derfor ikke før det eventuelt blir prøvd i retten. Det har ikke skjedd ennå.

– Tror du det vil skje?

– Det er vanskelig å si, men det vil ikke overraske meg. Spesielt med tanke på regelen om at vi må dokumentere alle bevegelser utenfor Sveits. Dette kan jeg ikke forstå er lovlig. Det er jo faktisk personforfølgelse.

– Hvorfor har ingen tatt tak i det?

– Kanskje fordi det er langt enklere og billigere å bare fylle ut det man blir bedt om.

– Kompliserte regler

Advokat og skatterettsekspert Nicolay Vold i Wiersholm bekrefter at regelverket kan være tung materie å sette seg inn i.

– Det er kompliserte og tekniske regler, og samspillet mellom dem er også komplisert. Som du er inne på, er bolig et sentralt kriterium i forhold til begge regelsett, sier han.

Ved vurderingen av hvor en person skal anses som skattemessig bosatt, er det to regelsett som er aktuelle: norsk internrett og skatteavtalen Norge har med det aktuelle landet. Disse har til dels ulike kriterier. Sistnevnte inneholder en formulering om “sentrum for livsinteresser” som åpner for at man kan være skattemessig utflyttet selv om man har bolig i begge land (se øvrige detaljer i faktaboks).

Man kan altså, dersom man kun ønsker å beskytte seg mot norsk skatt etter skatteavtalen, beholde eiendom i Norge. Men man vil da ikke bli såkalt skattemessig emigrert etter norsk internrett, og vil falle tilbake til vanlig norsk beskatning så snart man ikke lenger anses som bosatt i det aktuelle utlandet.

– Man kan etter skatteavtalen anses for å være skattemessig bosatt i Sveits selv om man eier et hus eller en leilighet i Norge, såfremt den ikke anses som “fast bolig”, sier Vold, og forteller at dette er et begrep som må tolkes på bakgrunn av en stor mengde skattepraksis, dommer og litteratur.

Enorme gaver

Blant dem som av ulike grunner ikke har valgt å beholde sin norske bopel, finner vi blant annet mannen som gikk i front for den store utflyttingen blant landets rikeste. Utferdstrangen skjøt for alvor i været etter at landets kanskje mest profilerte milliardær, Kjell Inge Røkke, gjorde sveitser av seg i september 2022.

Industribyggeren løste eiendomsdilemmaet ved å gi bort gigantboligen i Asker, verdt anslagsvis 500 millioner kroner, til ekskona Anne Grete Eidsvig det samme året. Villaen på Konglungen skulle heretter disponeres av henne, samt deres to felles barn.

Et lignende grep tok en av landets fremste IT-gründere. Odd Johnny Winge har tatt ut separasjon og flyttet fra et 300-millionerspalass på Bygdøy til en rønne i Sveits”, kunne Finansavisen melde noe senere samme år. 

Den heldige mottageren av en av landets aller dyreste boliger var Tove Fagerdal, som Winge ble separert fra omtrent samtidig. Overføringen var riktignok strukturert som et “fritt salg”, men samtidig på en måte som sparte Winges selskap, Illuminati, for store penger i skatt.

Winges ekskone er for øvrig nabo med Nora Lima Dahl, som fikk en annen bolig i samme fornemme gate i gave da faren, alarmgründer Jørgen Dahl, valgte å forlate landet. Boligen ble i sin tid kjøpt av Thor Johan Furuholmen for rekordhøye 225 millioner kroner.

Også Jens Rugseths forretningspartner Rune Syversen bestemte seg for å overføre boligen på Bekkelaget i Oslo til en av sine arvinger. Teknologigründeren satte kursen mot Sveits i 2022. Året etter fortalte han i et intervju med Kapital at det eneste han pakket med seg, var tannbørsten og ski- og fjellutstyr.

“Et av barna har arvet huset,” sa han den gang.

Leier ut 

Tord Ueland Kolstad, som er bosatt i Sveits etter skatteavtalen, har valgt en annen løsning. Han har solgt boligen til sitt eget selskap og leier ut på tre års basis.

Eiendomsinvestoren er likevel klar på at det enkleste nok er å selge når man flytter fra Norge.

– Det er et lavthengende råd. Jeg får mange telefoner fra nordmenn som vurderer å flytte til Sveits. Og det første jeg sier er: Kvitt deg med boligen! Ikke disponer din gamle bolig i Norge, sier han.

Ueland Kolstad er fortsatt folkeregistrert i Norge, men slår fast at både han og familien nå bor i Sveits og har meldt fra om dette.

– For min del er det veldig enkelt: Jeg disponerer ikke bolig i Norge. Og ettersom jeg har en mindreårig datter som går på skole her i Sveits, er det heller ingen tvil om hvor jeg har mitt sentrum for livsinteresser, sier han.

– Dobbel lønn og halv skatt

Løsningen Kolstad har landet på, med salg til eget selskap, er ikke unik. Blant andre IT-gründer og investor Fredrik Halvorsen, som i 2022 satte kursen mot Lugano, har overført flere boliger på Snarøya til et Luxembourg-registrert selskap. Også nevnte Odd Johnny Winge har satt opp en lignende struktur for øvrige av sine eiendommer.

Grunnen til at Kolstad fortsatt eier boligen i Norge og leier ut, er først og fremst at han ikke fikk solgt til den prisen han ønsket.

– I vurderingskriteriene i skatteavtalen mellom Norge og Sveits står det ingenting om eie av bolig i Norge. Det står at du ikke kan disponere bolig om du skal bli ansett bosatt i Sveits uten å måtte ta høyde for “sentrum for livsinteresser”. Derfor har vi valgt å beholde boligen og leie den ut, presiserer han.

Foreløpig leier familien selv i Sveits. Kolstad forteller om et land med lave renter og skyhøye eiendomsverdier, der det ofte er gunstigere å leie enn å eie.

– Du sparer mye ved å flytte til Sveits også?

– Ja, absolutt. Jeg bruker å si at Sveits har dobbel lønn og halv skatt.

Glemte garasje

Hvis man som Sveits-boer skal eie og leie ut i Norge må man minst ha en treårig, uoppsigelig avtale, påpeker Crayon-gründer Jens Rugseth. Selv tok han ikke sjansen.

– Jeg ville ikke komme i den situasjonen at vi skulle bli spurt om dette var reelt eller ikke, om det var noe vi kunne komme ut av. Så det gjorde at vi kvittet oss med alt, bortsett fra en dobbeltgarasje i Kragerø som vi glemte, sier han.

– Hytter kan man strengt tatt beholde?

– Ja, men vi har ikke gjort det heller. For å være på den sikre siden. Vi tok forskudd på arv til ungene. Boliger, leiligheter og hytter. Vi gjorde en clean cut, bortsett fra den garasjen, men jeg tror ikke noen kan mistenke at vi bor der.

Rugseth valgte å følge reglene for norsk internrett fordi han landet på at det var klart mest lønnsomt.

– Vi skjønte at det var helt uaktuelt for oss å flytte hjem de neste tre årene. Og hvis du flytter etter skatteavtalen, må du fortsette å bo i et land med formuesskatt. Mens hvis du flytter etter emigrasjon, kan du flytte til Sverige eller hvor som helst i verden uten at norske myndigheter har noe med det å gjøre, sier han.

– Var ikke et valg

Det sistnevnte eksempelet er ikke tatt ut av løse luften. Rugseth, som har tre barn og seks barnebarn, lefler nemlig med tanken på å flytte til nettopp Sverige på sikt.

– Vi vet ikke helt, det er mulig vi blir i Sveits. Men det tar vi ikke stilling til før det har gått tre år og vi har emigrert offisielt, sier han.

Siden utflyttingen har Rugseth vært blant de Sveits-bosatte nordmennene som er mest tilstedeværende i den norske skattedebatten, og gjennom samtalen levnes det liten tvil om at han ikke savner dagens regjering, som ifølge ham selv nærmest over natten ville påført ham en forskuddsskatt på 50 millioner kroner.

– Det var helt uaktuelt. Det var sånn, “hva faen, er dere gale”? Jeg går jo ikke rundt med 50 millioner kroner i lomma. Jeg kunne lånt eller solgt aksjer, men i 2022 var alle våre aksjer i bånn. Det har blitt skapt milliardverdier av at vi ikke måtte selge, sier han.

– Det var et riktig valg?

– Ja, rent økonomisk var det et riktig valg, men sett i forhold til familie og venner er det nitrist.

Rugseth og kona kompenserer for den sosiale distansen med å få mye besøk, og møter venner og familie i utlandet. Men det krever mer planlegging og koster mer.

– Jeg snakket med en venn i dag, og han fortalte at han hadde levert barnebarnet sitt i barnehagen på morgenen. Det får ikke jeg gjort, og det holder jeg mot Støre. Jeg tror både barna og barnebarna ville satt pris på å ha oss nærmere. Men da måtte vi sagt opp masse mennesker i selskapene. Det er helt utenkelig. Så det var ikke et valg. Skulle vi fremdeles drive virksomhet i Norge, måtte vi flytte.