Gjennom de seneste årene har spådommer om et kommende kraftunderskudd dominert den offentlige debatten. NHO, LO, NVE, Statnett og Statkraft peker alle på en fremtid der kraftforbruket i Norge øker drastisk.
– Hvis man forteller en historie mange nok ganger, hender det at historien blir akseptert som sann, sier Ole André Hagen, forvalter i First Fondene, til Finansavisen.
Han deler ikke oppfatningen til kraftbransjen og mener prognosene bærer preg av «utrolig svakt analysearbeid». Nå legger han selv hodet på blokka;
– Elektrisitetsforbruket i Norge kommer til å falle kraftig om vi ikke gjør noe med prissystemet. Det er min spådom.
Flere svakheter
Hagen peker på flere svakheter i analysene fra kraftbransjen. Blant annet at kraftkrevende industri skal øke kraftforbruket kraftig de neste årene.
– Det har nærmest vært nullvekst de seneste årene til tross for stabile lave priser. Så antar Statnett en økning med 10-15 TWh i et nytt regime med volatile og høye priser, sier han oppgitt.
Videre er det forventet skyhøy vekst fra regjeringens veddemål i batteri og hydrogen på 15-25 TWh.
– Dette er industrier som i dag ikke har finansielt bærekraftige forretningsmodeller og dermed høyst spekulative antagelser. Ressurser kanaliseres mot ulønnsomme prosjekter under dekke av klimaargumenter. Dette svekker den tradisjonelle industrien, men også muligheten for å fokusere på det som faktisk gir størst utslippskutt globalt.
Statnett har bommet på kraftetterspørselen de fire seneste årene i tre forskjellige publikasjoner, og har konsekvent ligget over.
Med de nye utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia har vi gått over i et helt annet prisregime, mener Hagen. Kablene har økt eksportkapasiteten og koblet oss opp med de dyreste prisområdene i Europa, som i perioder har gitt priser helt opp mot 13 kroner/kWh i Norge, til tross for sunne vannmagasiner.
Helt andre spilleregler
– Analysene er basert på det gamle prissystemet hvor man antar en strømpris på 30 øre/kWh. Da blir vannkraften utømmelig, men slik er det ikke lenger.
– En harmonisering av norske strømpriser til europeiske priser vil fjerne konkurransekraften til kraftkrevende industri og dermed innebære en de facto nedlegging. Dette vil redusere etterspørselen i Norge med i underkant av 40 terrawattimer (TWh).
Strømforbruket i kraftintensiv industri var 35,9 TWh i 2023, noe som er 7,2 prosent mindre i forhold til året før og det laveste nivået registrert siden 2014.
Norge står da med et basis kraftforbruk på rundt 80 TWh. Med effekttap inkludert, har vi hatt en netto kraftproduksjon på 147 TWh i snitt de seneste ti årene. Dette plasserer oss langt unna det kraftunderskuddet som ofte males opp av kraftbransjen.
Hovedjobben nå er å holde strømprisen lav.
– Når hele samfunnet allerede er over på elektrisitet, bør vi fokusere på å sikre rimelige strømpriser. Å presse Norge til ytterligere utslippskutt innen 2030 er både dyrt og ineffektivt, særlig sammenlignet med tiltak i land med langt høyere utslipp.
– Det virker som om en stadig større del av befolkningen er lei av at politikere kaster bort milliarder på prosjekter som folk flest forstår er håpløse, forkledd som nødvendige tiltak for det grønne skiftet, sier Hagen.
– Strømskam er bare tull
Han mener vi bør senke skuldrene.
– Norge er allerede verdensledende innen det grønne skiftet. Vi ligger helt i front når det gjelder elektrifisering.
– Som investor venter jeg bare på at resten av verden skal følge vårt eksempel. Det er et massivt potensiale i Europa og USA fremover med å bygge ut mer fornybar energi, elektrifisere bilparken og ta i bruk varmepumper.
Forvalteren argumenterer for en strategi der Norge avventer.
– Vi bør vente til ny teknologi blir mer moden og kostnadseffektiv, samtidig som markedskreftene får gjøre jobben sin. Lave strømpriser er avgjørende både for industrien og husholdningene.
Hagen avviser også påstander om sløsing.
– Det finnes ingen grunnlag for å påstå at vi sløser. Vi har tatt i bruk varmepumper, sørget for god isolasjon, montert solceller på takene og gått over til elbiler – tiltak som mange andre land fortsatt bare kan drømme om. Strømskam har ingen rot i virkeligheten.
Finansavisen har vært i kontakt med Statnett som ikke rakk tilsvar før saken gikk i trykken.
